Straffeprosess

Verge til fornærmede sin rett til å overvære straffesaken

av

En verge har de samme rettighetene som fornærmede (under 15 år) og kan følge forhandlingene fra starten. Dersom vergen også er vitne i saken vil dette være et unntak fra bestemmelsen om at vitner ikke skal følge saken før de selv skal forklare seg.

 

Straffeprosessloven § 93 c.

Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245 og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter som føres for lukkede dører, jf. domstolloven § 127, og når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare partene til stede og under pålegg om taushetsplikt, jf. straffeprosessloven §§ 117, 118, 119, 120, 121, 124 og 125.

Dersom antallet fornærmede og etterlatte gjør at gjennomføring av rettsmøtet ellers ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller vil måtte skje i lokale som ellers ikke er egnet, kan retten beslutte at fornærmede, etterlatte og deres representanters deltakelse skal skje ved fjernmøte eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på nærmere angitt sted. Før beslutning om at deltakelse skal skje som nevnt i første punktum, skal de fornærmede og etterlatte, eller deres representanter, og forsvareren gis anledning til å uttale seg. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av deltakelse som nevnt i første punktum. Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

Straffeprosessloven § 93 g.

Rettigheter som etter loven her tilkommer fornærmede og etterlatte, utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte er under 18 år, med mindre noe annet følger av lov. Er vergene uenige seg imellom om utøvelsen av rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge.

En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene som fornærmet eller etterlatt, med mindre den mindreårige er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 20.

Rettigheter som nevnt i første ledd utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte fullt ut er fratatt den rettslige handleevnen. Det samme gjelder en fornærmet eller etterlatt som delvis er fratatt den rettslige handleevnen når fratakelsen av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.

Straffeprosessloven § 93 g.

Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat skal varsles om rettsmøter under etterforskingen gjennom bistandsadvokaten, jf. § 243 annet ledd. Om varsel til hovedforhandling gjelder reglene i § 275. Fornærmede som fremmer krav etter § 428, innkalles til hovedforhandlingen som part.

Plikt til å møte som vitne i straffesak

av

Det følger av straffeprosessloven § 108 at dersom du blir innkalt som vitne i en straffesak så har du en plikt til å møte og til å forklare deg. Har du derimot lang reisevei (over 80 mil med rutegående befordringsmiddel eller mer enn 12,5 mil på annen måte, så kan vitnet fritas av retten for oppmøte. Mest praktisk da er at vitnet føres på telefon.

 

Straffeprosessloven § 108. 

Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov.

Straffeprosessloven§ 109. 

Plikt til å møte som vitne ved tingrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning.

Vitnet har krav på godtgjørelse etter særskilt lov.

Når det skjedde det avgjør hvilken straffelov

av

Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015. Det tok altså 10 år for ny straffelov å tre i kraft. Det betyr ikke at alle straffesaker som gå i disse dager går etter ny straffelov. Det som er avgjørende er når handlingen ble begått.

I f.eks familievoldsaker kan forholdet ha pågått fra 2012 til 2016 og da skal tiltale tas ut etter begge lovene. Pågikk den straffbare handlingen fra 2012 til 2014 skal tiltale bare tas ut etter den gamle straffeloven av 1902.

I mange tilfeller er lovreglene like og det kan være av liten betydning hvilken lov som skal anvendes, mens i andre tilfeller kan det være helt avgjørende.

Utover enhver rimelig og fornuftig tvil – overveiende sannsynlig

av

Hvilken krav stiller retten til bevissikkerhet når de skal dømme? Det er to forskjellige beviskrav om vi snakker strafferett eller sivile saker.

I strafferetten heter det at man skal frifinne tiltalte dersom det er rimelig og fornuftig tvil mht om tiltalte har gjort det han er tiltalt for eller om han mente å gjøre det.

I sivile saker, resten av sakene, er det en overvekt av sannsynlighet som er kravet for å få medhold. Man skal med andre ord legge til grunn det mest sannsynlige scenarioet i disse sakene.

Så hva med straffesakene hvor tiltalte blir frikjent, men dømt til å betale erstatning? Da er det ikke bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har begått det straffbare forholdet, men det er overveiende sannsynlig. Erstatningskravet er et sivilt krav (eller borgerlig rettskrav) og ikke egentlig en del av strafferetten selv om kravet behandles samtidig.

Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Soningsutsettelse

av

Tidspunkt for straffegjennomføring er det kriminalomsorgen som fastsetter.

Det er imidlertid åpnet for at man kan søke om utsettelse av straffegjennomføring, såkalt soningsutsettelse.

Dette reguleres i straffeprosessloven § 459 hvor det står at fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig. Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff utsettes når vektige grunner tilsier det.

Utsettelse kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår.

Du kan finne mer informasjon på kriminalomsorgens nettsider: http://www.kriminalomsorgen.no/soningsutsettelse.255137.no.html 

Hvordan begjære besøksforbud

av

Å begjære et besøksforbud gjøres som regel ved at man oppsøker den lokale politistasjonen eller nærmeste lensmannskontor og fremsetter et muntlig ønske om besøksforbud. Det er ikke noen krav til hvordan dette skal skje og i hvilken form. Noen benytter seg av advokat til å sende en slik begjæring til politiet skriftlig sammen med en begrunnelse på hvorfor dette er nødvendig.

 

Besøksforbud er regulert i straffeprosessloven i § 222a

Straffeprosessloven § 222 a.

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person,
c) på annet vis krenke en annens fred, eller
d) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Slikt forbud kan også nedlegges til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.

Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.

Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 168. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.

Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.

En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800

Varetektsfengsel

av

varetektVilkårene for varetektsfengsling fremgår i hovedsak av straffeprosessloven § 171 (det er i tillegg en forholdsmessighetsvurdering som skal gjøres)

§ 171

Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.

Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.

Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Ring oss