Når er en straffbar handling foreldet?

straffesaktingrettenFristene for foreldelse er avhengig av strafferammen til handlingen. Det er altså intervaller hvor foreldelsestiden varierer etter hvor alvorlig bruddet på straffeloven er. Dette fremgår av straffeloven (av 2005) § 86:

§ 86. Foreldelsesfristen

Fristen for foreldelse av straffansvar er

a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Besøksforbud

Et besøksforbud kan bidra til å forebygge vold, trusler og uønsket kontakt mellom personer. De tilfeller der det kan ilegges besøksforbud fremgår av straffeprosessloven § 222a. Det står i bestemmelsen at

Påtalemyndigheten2 kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person,
c) på annet vis krenke en annens fred,3 eller
d) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Det følger videre av bestemmelsen hva forbudet kan gå ut på:

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Det åpnes videre for at besøksforbud kan gå ut på å forby noen å oppholde seg i sitt eget hjem.

Tilståelsesdom

Tilståelsesdom

Hjemmelen for tilståelsesdom er straffeprosessloven §248

§ 248.

Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder

a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller
c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.

Begjæringen skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Det samme gjelder bistandsadvokat for fornærmede.

Sak om særreaksjon eller forvaring kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.

Retten kan beslutte at rettsmøte til pådømmelse av saken skal holdes som fjernmøte med bildeoverføring dersom siktede samtykker til dette og retten finner det ubetenkelig ut fra formålet med rettsmøtet og øvrige omstendigheter.

Bistandsadvokat for fornærmede skal underrettes om påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og varsles om rettsmøtet.


Den vanligste problemstillingen man møter opp mot spørsmålet om tilståelsesdom er om tilståelsen er uforbeholden eller ikke. Det er ofte at den siktede sier at han tilstår eller at han sier at det er han som har gjort det. Kvalifiserer siktede sitt svar eller har et «men» vil det ofte bli problematisk og saken må gå som vanlig hovedforhandling. Dette vil kunne være at siktede sier at «ja, jeg slo han, men han slo først» eller «jeg tok hans sykkel, men han skyldte meg fire tusen kroner så jeg mener jeg ikke kan straffes.» Uforbeholden vil nesten alltid innebære at straffeskyld må forstås (mange gjør ikke det) og innrømmes. Det vil derfor ofte være svært fornuftig at siktede snakker med sin advokat på forhånd. Dessverre er det ofte dårlig kunnskap hos etterforskerne i politiet om jussen i § 248, men også hva straffeskyld faktisk er.

Foreldelse av straffbare handlinger

foreldetstraff

Dersom en straffbar handling er foreldet kan man ikke lengre straffes for handlingen. Dette fremgår av straffeloven (2005) § 85

§ 85. Opphør av straffansvar ved foreldelse

En handling kan ikke straffes når foreldelse er inntrådt etter §§ 86 til 89.

Når en straffbar handling er foreldet avgjøres av hvor lang strafferamme det aktuelle straffebudet (bestemmelsen/paragrafen) har:

§ 86. Foreldelsesfristen

Fristen for foreldelse av straffansvar er

a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Rett til bistandsadvokat

Som fornærmet i en straffesak har du i enkelte tilfeller rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. De tilfeller der du krav på bistandsadvokat fremgår av straffeloven § 107 a:

  • 107 a.1Fornærmede har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker:
a) om overtredelse av straffeloven2 §§ 168253257282284291294295296299302304312 og 314,

 

b) hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse,3

 

c) hvor offentlig forsvarer oppnevnes for å delta i ungdomsstormøte,4 jf. § 100 annet ledd annet punktum.

I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar,5 rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.6 I andre tilfeller der noen er død som følge av en straffbar handling, kan bistandsadvokat oppnevnes for etterlatte når særlige forhold tilsier at det er behov for det.7

Retten kan også oppnevne bistandsadvokat6 i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.

Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven2 § 57tredje ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Det samme gjelder når besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av straffeloven § 282 bringes inn for retten. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.

Tilståelsesdom etter Straffeprosessloven § 248

Tilståelsesdom er regulert i straffeloven § 248. Altså i hvilke tilfeller du har krav på å få tilståelsesdom. Virkningen av tilståelsesdom på straffeutmålingen fremgår av straffeloven § 59, 2. ledd.

§ 248.Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder

a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller
c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.

Begjæringen skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentagelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.

Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Det samme gjelder bistandsadvokat for fornærmede.

Sak om særreaksjon eller forvaring kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.

Retten kan beslutte at rettsmøte til pådømmelse av saken skal holdes som fjernmøte med bildeoverføring dersom siktede samtykker til dette og retten finner det ubetenkelig ut fra formålet med rettsmøtet og øvrige omstendigheter.

Bistandsadvokat for fornærmede skal underrettes om påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og varsles om rettsmøtet.


businessmanwulffDet de fleste møter på når tilståelsesdom kan være aktuelt er «uforbeholden» kravet. Det vil strengt tatt si at det ikke skal være noe om eller men. Ikke noe jeg tilstår, men jeg husker ikke alt, eller, jeg tilstår men jeg var så full at jeg visste ikke hva jeg gjorde. Uforbeholden vil si at man legger til grunn samme faktumforståelse som aktor gjør. Ja, det var slik det var. Ikke noe forbehold, ikke noe om eller men.

Andre vilkår tilkommer som du kan se i bestemmelsen.

Rett til forsvarer

WulffjustitiaNår en blir pågrepet av politiet har du rett til å la deg bistå av forsvarer. Du kan selv velge om du vil forklare deg for politiet i det hele tatt og om du vil ha forsvarer med deg dersom du velger å forklare deg. Vær oppmerksom på at ikke alle som jobber i politiet forholder seg til denne rettigheten på en etisk forsvarlig måte. Vi som forsvarere ser rett som det er at etter å ha fortalt den pågrepne om denne retten så fortsetter utspørringen uansett svar. I stedet for at det blir registrert som et avhør blir det registrert som en egenrapport og fremlagt i enkelte saker hvor domstolene har tilgang på straffesaksdokumentene. En ser også at politiet lager egenrapporter fra samtaler med personer som er for beruset til å redegjøre for seg. Politiets ofte uetiske fremgangsmåte grunngir at mange forsvarere råder sine klienter til ikke å forklare seg til politiet og heller forklare seg for retten når rettssikkerheten (forsvarlig kontradiksjon) er ivaretatt.

Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) av 2014

WulffkrimDe fleste har hørt om konfliktrådet, men mange vet ikke hva konfliktrådet jobber med eller hvilke oppgaver konfliktrådet har. Det er i konfliktrådsloven av 2014 i § 1 definert hvilke formål og oppgaver konfliktrådet har:

 

§ 1.Konfliktrådets formål og oppgaver

Konfliktrådet skal arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse.

Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling.

Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet.

Konfliktrådets virksomhet skal bygge på en gjenopprettende prosess som legger til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap bestemmer hvordan virkningene skal håndteres.

Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet.

Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om konfliktrådets organisering.

Kontradiksjon

Det snakkes mye om kontradiksjon når du kommer i kontakt med domstolene. Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp om at du skal få komme med din side av saken før det tas en avgjørelse. Dette er iktig for at din rettssikkerhet skal være ivaretatt. Alternativet er prosesser der bare en side får lagt frem saken og den andre parten blir dømt uten å få si noe eller føre noen bevis for sin side. Vi har i Norge (som i mange andre land) inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) inn i vårt lovverk (menneskerettsloven) – Kontradiksjon fremgår selvfølgelig også av vårt eget system, men i EMK finner du bestemmelsen i artikkel 6:

 

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.
I EMK understrekes kontradiksjonen spesielt i straffesaker, mens for borgerlige krav står det bare «rettferdig» rettegang. Det er likevel ikke tvilsomt at kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp også i sivile rettskrav.

Besøksforbud

Bestemmelsen om besøksforbud finner du i straffeprosessloven § 222a:

 

§ 222 a. Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person, eller
c) på annet vis krenke en annens fred.

Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.

Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.

Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 342. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.

Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.

En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.


StraffeprosessDet man skal merke seg er at beviskravet er «grunn til å tro» – altså er det en betydelig lavere terskel enn man kanskje er vant med ellers i strafferetten (utover enhver rimelig tvil) eller forsåvidt også i sivilretten (overveiende sannsynlig.) I mer folkelige termer kan man da si at det ikke engang er nødvendig at det er mer sannsynlig enn ikke sannsynlig for at vilkåret for å ilegge besøksforbud er tilstede. Som en kan se i bestemmelsen er det også slik at politiet selv kan velge å ilegge noen et besøksforbud i noen tilfeller selv der den som har behov for beskyttelse ikke ønsker det. Typisk gjelder dette i familievoldsaker.

Advokatfirmaet Wulff jobber med strafferett både som forsvarer og bistandsadvokat. 

 

Ring oss