Strafferett

Vilkår for å idømme forvaring

av
Vilkår for å idømme forvaring

Vilkårene for å idømme forvaring er nedfelt i straffeloven § 40

§ 40.Vilkår for å idømme forvaring

Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.

Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må

a)lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd,
b)det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og
c)faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende.

Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.

Straffelovens anvendelse i tid

av
straffeloven forsvarer

Straffeloven endrer seg over tid. Enkelte handlinger gjøres straffbar ettersom utviklingen teknologisk eller i samfunnet tilsies det, mens andre handlinger avkriminaliseres ettersom den politiske vinden snur.

Spørsmålet blir hvilken versjon av straffeloven skal anvendes dersom den har endret seg etter handlingen, men før dom?

Det følger av straffeloven § 3 at det er lovgivningen slik den var på handlingstidspunktet som gjelder, men at dersom lovendringen fører til et gunstigere resultat or den som er siktet så skal likevel lovgivningen slik den er på avgjørelsestidspunktet gjelde.

Straffeloven § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid

Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.

Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.

Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov.

Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.

Sovevoldtekt

av
sovevoldtekt

Straffeloven benytter ikke begrepet sovevoldtekt, men bestemmelsen som regulerer «sovevoldtekt» omfatter seksuelle handlinger med noen som ikke kan motsette seg handlingene fordi man sover, men da bestemmelsen omfatter også andre situasjoner hvor man ikke kan motsette seg handlingen (sterk beruselse mm) så benyttes ikke begrepet sovevoldtekt i lovteksten.

Seksuallovbrudd er regulert i straffelovens kapittel 26 og i § 291 som er voldtektsbestemmelsen fremgår det av bokstav b hjemmel for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke kan motsette seg handlingen.

§ 291.Voldtekt

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a)skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b)har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c)ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Trenger du bistandsadvokat eller forsvarer i voldtektssak? kontakt oss på 751 75 800 eller bruk vårt kontaktskjema: Kontaktskjema

Kan en fellende dom ankes når domfelte er død?

av
kan noen anke en død manns dom

Ja, hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger kan anke i domfeltes sted. Dette fremkommer av straffeprosessloven § 308.

Straffeprosessloven § 308. 

Er siktede død, kan hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger anke i hans sted.

Når skal en dom fullbyrdes?

av
Når skal en dom fullbyrdes?

En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det.

I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det i realiteten er sendrektighet hos politiet.

Straffeprosessloven § 452.

En dom skal fullbyrdes straks den er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt. Det samme gjelder en kjennelse som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten.

Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.

Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring med straffesaker. Har du behov for hjelp i din sak kan du kontakte oss på 751 75 800

Når anses et tyveri for grovt?

av
hva er et grovt tyveri

Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Straffeloven § 322.Grovt tyveri

Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om

a)det gjaldt en betydelig verdi,
b)gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus,
c)det har et profesjonelt preg, eller
d)det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Bekreftelse på anmeldt forhold

av
bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.»

I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker, hvem som er påtaleansvarlig jurist, gjerningssted og gjerningsdato. Det vil også fremkomme at det kan fremlegges erstatningskrav og hvordan dette skal håndteres.

Hvilke nære relasjoner omfattes av straffelovens bestemmelse om mishandling i nære relasjoner?

av
familievold forsvarer

Mishandling i nære relasjoner eller «familievold» er en egen voldsbestemmelse i straffelovens kapittel 25 som regulerer voldslovbrudd.

Bestemmelsen, straffeloven § 282, viser uttømmende til hvilke relasjoner som faller inn under vold i nære relasjoner;

§ 282.Mishandling i nære relasjoner

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler

a)sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
b)sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,
c)sin slektning i rett oppstigende linje,
d)noen i sin husstand, eller
e)noen i sin omsorg.

Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter § 282 første ledd bokstav b, skal retten vurdere om kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.

Hjemmel for betinget fengsel

av
fullbyrdingsutsettelse

Betinget fengsel eller fullbyrdingsutsettelse er hjemlet i straffeloven § 34.

Straffeloven § 34. Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel)

I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager.

Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år. Prøvetiden regnes fra den dagen endelig dom er avsagt.

Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår etter §§ 35 til 37. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår før de fastsettes.

Hva er et heleri?

av
Hva er et heleri

Heleri er definert i straffeloven § 332 hvor det fremgår at en har begått heleri dersom en «mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. «

Det er altså heleri dersom man mottar en gjenstand man vet er stjålet. Dette gjelder selv om man bare har tenkt å oppbevare gjenstanden og ikke bruke den selv. Det er også heleri dersom man er den som omsetter de stjålne varene for en annen. I straffeloven har man heleri, grovt heleri og mindre heleri:

Straffeloven § 332. Heleri

For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. Heleri straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av utilregnelighet, jf. § 20.

Første ledd anvendes ikke på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller den som mottar utbytte som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester.

Straffen for heleri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Straffeloven § 333. Grovt heleri

Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om fordelen gjerningspersonen har skaffet seg er betydelig, og om den skyldige har drevet heleri regelmessig. Gjelder heleriet utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Straffeloven § 334. Mindre heleri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i heleri når straffskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, størrelsen på utbyttet eller omstendighetene for øvrig tilsier det.

Ring oss