Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning.
Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning.
Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.
Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til nemndas sekretariat.
Har du behov for bistand etter å ha blitt utsatt for vold eller andre straffbare handlinger kan du kontakte oss på 751 75 800 eller på vårt kontaktskjema for en vurdering av din sak.
Er det en minimumsstraff eller minstestraff dersom noen blir dømt for voldtekt? Ja, det fremgår av straffeloven § 292 at minstestraffen er på 3 år i de tilfellene som er nevnt i bestemmelsen:
§ 292.Minstestraff for voldtekt til samleie mv.
Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a)
innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b)
innføring av penis i fornærmedes munn,
c)
innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d)
dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Straffeloven § 225 bokstav b) inneholder bestemmelsen som vinter/vår 2019 var mye omdiskutert i media. Bestemmelsen dekker at noen gjør noe for å lage en mistanke om at en straffbar handling er begått uten at handlingen er begått. I Norge var dette en bestemmelse som var veldig i søkelyset grunnet daværende justisministers samboers handlinger, mens i USA pågikk også en mye omtalt sak hvor en skuespiller hadde påstått seg overfalt, men hvor det viste seg at han hadde betalt noen for å gjennomføre det planlagte overfallet.
Straffeloven § 225. Anklage om oppdiktet straffbar handling
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som
a)
for retten, påtalemyndigheten eller en annen offentlig myndighet anmel-der en straffbar handling som ikke er begått, eller
b)
foretar noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.
Besøksforbud er regulert i Straffeprosessloven kapittel 17a og i hovedsak i straffeprosessloven § 222a. Vilkårene fremgår i første del av bestemmelsen:
Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
a) begå en straffbar handling overfor en annen person, b) forfølge en annen person, c) på annet vis krenke en annens fred, eller d) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.
Hele bestemmelsen:
Straffeprosessloven § 222 a.
Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
a)
begå en straffbar handling overfor en annen person,
b)
forfølge en annen person,
c)
på annet vis krenke en annens fred, eller
d)
begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.
Slikt forbud kan også nedlegges til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a)
å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b)
å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 168. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Tilsmussing er omtalt to ganger i straffeloven. I § 353 om mindre skadeverk og i § 184 om ordenskrenkelse av fremmed stat.
Straffeloven § 353. Mindre skadeverk
Mindre skadeverk straffes med bot. Ved avgjørelsen av om skadeverket er mindre, skal det særlig legges vekt på dets art og objekt, skadeomfanget og hvilke følger det har hatt eller lovbryteren burde ha skjønt at det kunne ha fått.
For mindre skadeverk straffes også den som tilsmusser en gjenstand som tilhører en annen.
Straffeloven § 184. Ordenskrenkelse av fremmed stat
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som her i riket krenker en fremmed stat ved å
a)
øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig overfor en representant for den, eller
b)
trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse et område, en bygning eller et rom som brukes av en slik representant.
Svaret er ja, men med forbehold. Det fremkommer av § 11, første ledd av straffegjennomføringsloven at » Domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet. » Det er altså ikke en ubetinget rett, men en vurdering av om det er praktisk mulig (er det plass?) og om det er formålstjenlig (kan det være et eget poeng å holde vedkommende borte fra enkelte andre i det aktuelle fengslet?)
Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 11. Innsettelse i fengsel og overgangsbolig
Kriminalomsorgen skal sette domfelte direkte inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå hvis ikke annet er bestemt med hjemmel i denne loven. Domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet.
Dersom spesielle sikkerhetsmessige grunner gjør det påkrevet, kan domfelte settes inn i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå etter § 10 annet ledd.
Domfelte med særlige behov, herunder personer som er idømt en strafferettslig særreaksjon eller forvaring, bør settes inn i avdeling tilrettelagt for dette etter § 10 annet ledd.
Kriminalomsorgen skal vurdere om domfelte kan settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå dersom det er idømt fengselsstraff på inntil 2 år. Slik innsettelse skal ikke besluttes dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen. I særlige tilfeller kan domfelte settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå når det er idømt fengselsstraff på mer enn 2 år.
Kriminalomsorgen skal vurdere om domfelte kan settes direkte inn i overgangsbolig dersom det er idømt fengselsstraff på inntil 1 år. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Kriminalomsorgen skal alltid vurdere å innsette domfelte under 18 år i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller i overgangsbolig.
Det følger av straffeloven § 221 til hvem det er straffbart å gi uriktig forklaring og at straffen er bot eller fengsel opp til 2 år.
Straffeloven § 221. Uriktig forklaring
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til
a)
retten,
b)
notarius publicus, jf. lov 26. april 2002 nr. 12,
c)
offentlig myndighet under forklaringsplikt,
d)
offentlig myndighet når forklaringen er bestemt til å avgi bevis,
e)
EFTA-domstolen, eller
f)
Den internasjonale straffedomstolen.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse mot en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forhold mistanken mot ham gjelder. Det samme gjelder den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste for straff eller fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg.
Lov om fri rettshjelp § 11 første ledd nr. 6 hjemler fornærmedes rett til bistandsadvokat for vurdering av anmeldelse:
Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller: 6 : til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
Retten til fri rettshjelp gis bare for saker der fornærmede vil ha rett på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 første ledd bokstav a eller b. Dette gjelder følgende typer saker:
Straffeloven § 168 Brudd på oppholds- og kontaktforbud
Straffeloven § 253 Tvangsekteskap
Straffeloven § 257 Menneskehandel
Straffeloven § 282 Mishandling i nære relasjoner
Straffeloven§ 284 Kjønnslemlestelse
Straffeloven§ 291 Voldtekt
Straffeloven § 294 Grovt uaktsom voldtekt
Straffeloven § 295 Misbruk av overmaktsforhold og lignende
Straffeloven § 296 Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon
Straffeloven § 299 Voldtekt av barn under 14 år
Straffeloven § 302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år
Straffeloven § 304 Seksuell handling med barn under 16 år
Straffeloven § 312 Incest
Straffeloven § 314 Seksuell omgang mellom andre nærstående
Eller hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse,.
I forarbeidene til bestemmelsen begrunnes regelen ut fra fornærmedes behov for en nøytral og profesjonell samtalepartner i spørsmålet:
Det kan være viktig for fornærmede å ha en nøytral og profesjonell samtalepartner som også kan vurdere ulike juridiske aspekter ved saken, for eksempel foreldelse, bevisspørsmål mv. Dette kan også spare politi og påtalemyndighet for arbeid
(Ot.prp.nr.11 (2007-2008) s. 43 (pkt.9.3.4)
Ta kontakt med oss via telefon 751 75 800 eller vårt kontaktskjema hvis du ønsker en samtale om saken din.
Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist.
Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71.
Straffeprosessloven § 69.
Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.
Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.
Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til j. Gir siktedes forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før de fastsettes.
Straffeprosessloven § 70.
Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.
Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.
Straffeprosessloven § 71.
Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.
bestemmelser i straffeloven kan omtale både skade og betydelig skade, men når anses skaden betydelig? Dette har loven løst med en egen definisjon i straffelovens § 11.
Straffeloven § 11. Betydelig skade på kropp og helse
Med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.
Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.
