Reglene om samfunnsstraff finner du i Straffeloven kapittel 8 og vilkårene finner du i straffeloven § 48.
Straffeloven § 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff
Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
a)
det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b)
hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c)
lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.
Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.
En antatt gjerningsperson sin stilling i straffeprosessen har flere stadier; mistenkt, siktet, tiltalt, domfelt, frifunnet osv. At en person ikke lengre er mistenkt, men siktet sier noe om hvilke tiltak politiet har gjort i saken mot vedkommende og det har mye å si for vedkommendes rettigheter. Når den mistenkte får stilling som siktet fremgår av straffeprosessloven § 82.
Straffeprosessloven § 82.
Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.
Innbringelse etter politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.
En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som det ikke skal gis underretning om. Er det besluttet utsatt underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som siktet først når underretning gis. Ved skjult etterforskning får mistenkte heller ikke stilling som siktet ved at påtalemyndigheten begjærer nekting av innsyn etter § 242 a. I forhold til bestemmelsene i kapittel 31 får en mistenkt som nevnt i første og annet punktum likevel stilling som siktet.
Bestemmelsene om siktede i denne lov får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot eller som trekkes inn i saken etter § 2.
Har du behov for hjelp i en straffesak? Vi hjelper deg igjennom hele prosessen. Ring oss på 751 75800
Det fremgår av straffeloven § 389 at en straffesak kan gjenåpnes til ny prøving på visse vilkår som fremgår av bestemmelsene §§ 390-393. 390-392 gjelder gjenåpning til gunst for siktede (§ 393 gjelder til skade for siktede og vil ikke omtales her.)
Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen. (Gjenåpning kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.)
når dommer, lagrettemedlem, protokollfører, tjenestemann i politi eller påtalemyndighet, aktor, forsvarer, sakkyndig eller rettstolk har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller et vitne har gitt uriktig forklaring i saken, eller et dokument som er brukt under saken er falsk eller forfalsket, og det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede
når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse
når saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført.
når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62, tvungen omsorg etter straffeloven § 63 eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.
Selv om vilkårene i §§ 390 eller 391 ikke er til stede, kan gjenåpning til gunst for siktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på. Det samme gjelder når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.
Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen.
Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.
For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten.
Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a.
Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff.
Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen?
Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat.
En fast forsvarer oppnevnes for 6 år og pleier vanligvis å få forlenget perioden med ytterligere 6 år (se forskriftens § 2). Etter 12 år velges en annen advokat.
Øvre aldersgrense for en fast forsvarer er 70 år (forskriftens § 4) og det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 mnd (forskriftens § 3.)
Ønsker du hjelp i din straffesak? Ring oss på 751 75800 eller chat med oss her på nettsiden.
Kapittel 14 i straffeprosessloven innehar bestemmelser om når noen kan pågripes.
Straffeprosessloven § 171.
Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:
1)
det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2)
det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3)
det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4)
han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.
Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
Straffeprosessloven § 172.
Når noen mistenkes for
a)
et lovbrudd som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på et slikt lovbrudd, eller
b)
overtredelse av straffeloven § 272 eller § 274,
kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.
Straffeprosessloven § 173.
Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.
Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.
Straffeprosessloven § 173 a.
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes når:
a)
det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b)
det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
c)
han selv begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5.
Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet
Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt
a)
av en norsk statsborger,
b)
av en person med bosted i Norge, eller
c)
på vegne av et foretak registrert i Norge,
når handlingene:
1.
er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2.
anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3.
anses som brudd på krigens folkerett,
4.
anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5.
anses som kjønnslemlestelse,
6.
er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,
7.
er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8.
anses som omsorgsunndragelse,
9.
rammes av §§ 257, 291-296, 299-306 eller §§ 309-316,
10.
anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146, eller
11.
anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185.
Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt
a)
av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
b)
av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller
c)
på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge.
Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, og 11 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.
For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse.
Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge.
Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt.
Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.
Hva er selvtekt og hvor langt kan man gå ved å benytte selvtekt. Selvtekt er en handling som vanligvis er straffbar, men som ikke er straffbar dersom den innenfor lovens rammer gjøres for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det er urimelig å måtte vente på myndighetene.
Du kan f.eks. i de fleste tilfeller gripe fatt i noen fysisk og hive dem ut av ditt hjem dersom de har tatt seg ut uten tillatelse. Det du derimot ikke kan gjøre er å gå bort til dem etter de er kastet ut å slå, sparke, dytte eller annet da den tilstanden som er ulovlig opprettet (innbruddet/inntrengelsen) er gjenopprettet. Du kan nok også holde en tyv fast frem til politiet kommer, men du kan ikke «straffe» tyven ved å utsette han for vold utover det som er nødvendig for å holde han fast.
Straffeloven § 19.Selvtekt
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
Det er ikke et rettsgebyr for fornærmede for å få prøvd sitt oppreisningserstatningskrav for tingretten når det er sammen med en straffesak. Dersom tiltalte frifinnes for erstatningskravet i tingretten så er det et rettsgebyr for å få behandlet erstatningssaken i lagmannsretten.
