strafferettsadvokat

Gjenåpning av straffesak til gunst for siktede

av
forsvarsadvokat

Det fremgår av straffeloven § 389 at en straffesak kan gjenåpnes til ny prøving på visse vilkår som fremgår av bestemmelsene §§ 390-393. 390-392 gjelder gjenåpning til gunst for siktede (§ 393 gjelder til skade for siktede og vil ikke omtales her.)

  • Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen. (Gjenåpning kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.)
  • når dommer, lagrettemedlem,​ protokollfører, tjenestemann i politi eller påtalemyndighet, aktor, forsvarer, sakkyndig eller rettstolk har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller et vitne har gitt uriktig forklaring i saken, eller et dokument som er brukt under saken er falsk eller forfalsket, og det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede
  • når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse
  • når saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført.
  • når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62, tvungen omsorg etter straffeloven § 63 eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.
  • Selv om vilkårene i §§ 390 eller 391 ikke er til stede, kan gjenåpning til gunst for siktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på. Det samme gjelder når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.

Selvtekt

av

Hva er selvtekt og hvor langt kan man gå ved å benytte selvtekt. Selvtekt er en handling som vanligvis er straffbar, men som ikke er straffbar dersom den innenfor lovens rammer gjøres for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det er urimelig å måtte vente på myndighetene.

Du kan f.eks. i de fleste tilfeller gripe fatt i noen fysisk og hive dem ut av ditt hjem dersom de har tatt seg ut uten tillatelse. Det du derimot ikke kan gjøre er å gå bort til dem etter de er kastet ut å slå, sparke, dytte eller annet da den tilstanden som er ulovlig opprettet (innbruddet/inntrengelsen) er gjenopprettet. Du kan nok også holde en tyv fast frem til politiet kommer, men du kan ikke «straffe» tyven ved å utsette han for vold utover det som er nødvendig for å holde han fast.

Straffeloven § 19.Selvtekt

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.

Gjennomføring av straff i sykehus

av

Hvis jeg blir syk mens jeg soner en straff i fengsel, settes soningen på pause mens jeg er på sykehus eller løper tiden?

  • Det følger av forskrift om straffegjennomføring § 3-6 at så lenge man ikke har påført seg selv skaden for å avbryte eller unndra seg fengselsstraff så løper soningstiden under opphold på sykehus. Det forutsetter at soningen er påbegynt når innleggelsen skjer

 

Forskrift om straffegjennomføring

§ 3-6. Gjennomføring av straff i sykehus

Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig.

Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring.

Uriktig og grov uriktig anklage

av

 

Straffeloven inneholder i kapittel 22 bestemmelser om uriktig forklaring og uriktig anklage. Uriktig anklage deles inn i «uriktig anklage» i straffelovens § 222 og «grov uriktig anklage» i straffeloven § 223.

 

Straffeloven § 222. Uriktig anklage

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.

Straffeloven § 223. Grov uriktig anklage

Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om anklagen er grov skal det legges vekt på

a) hvilke følger anklagen har eller kunne ha fått,
b) anklagens art og innhold, og
c) de øvrige omstendighetene ved overtredelsen.

Alstahaug tingrett – Sak etter straffeloven

av

11. september og 12. september er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett (i Mosjøen) i sak etter straffeloven. Oppdraget er som bistandsadvokat.

Bistandsadvokatens oppgave er å fremme erstatningskrav på vegne av fornærmede i saken.

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland Lagmannsrett, men har også lang erfaring som forsvarer.

Kan advokater undersøkes når de besøker klienter i fengselet?

av

Straffegjennomføringsloven § 31 regulerer hvordan vanlig besøkende kan kontrolleres og hvordan advokater kan undersøkes. Advokater likestilles i straffegjennomføringsloven § 31 med andre myndighetspersoner:

  • Besøkende kan undersøkes etter § 27 første, annet, fjerde og femte ledd.
  • Advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan undersøkes etter § 27 annet til femte ledd. Kontroll under besøket ved at samtale overhøres skal ikke finne sted.

Så hva sier § 27 andre til femte ledd og hva er det i første ledd vanlige besøkende kan sjekkes for som ikke advokater sjekkes for?

§ 27 første ledd viser til undersøkelser ved bruk av hund eller teknisk utstyr, men i tredje ledd fremgår det at man likevel kan gjøre det i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå.

 

§ 27.Undersøkelse av personer og gjenstander

Kriminalomsorgen kan på fengselsområdet undersøke personer og gjenstander ved bruk av teknisk utstyr eller hund for å forhindre at det tas med gjenstander som ikke er tillatt. Ved positivt utslag, eller når personen ikke medvirker til undersøkelsen, kan fengslet avvise personen. Ved funn av gjenstander som ikke er tillatt, gjelder reglene i § 26 tredje ledd.

Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller kriminalomsorgen ellers beslutter det, kan en person visiteres dersom han eller hun samtykker. Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller det ellers er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengslet, kan en person holdes tilbake av tilsatte inntil politiet ankommer selv om personen ikke samtykker til visitasjon. Ved funn av gjenstand som ikke er tillatt, gjelder bestemmelsen i første ledd annet og tredje punktum tilsvarende.

Undersøkelse etter første ledd ved bruk av teknisk utstyr eller hund overfor advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan bare finne sted i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå. Disse personer kan bare avvises etter første ledd dersom de ikke medvirker til undersøkelsen. Ved positivt utslag kan kontrolltiltak som nevnt i § 31 tredje ledd, jf. sjette ledd iverksettes.

Enhver kan avkreves gyldig legitimasjon for å sikre rett identitet.

Før kriminalomsorgen gir tillatelse til besøk til innsatte, kan det på forhånd innhentes opplysninger om den besøkendes vandel.

Ved bruk av telefon kan samtalepartens identitet undersøkes på forhånd.

Innsatte kan fotograferes for å sikre rett identitet.

Utlån av straffesaksdokumenter

av

Dokumentinnsyn i straffesaksdokumenter er regulert i Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) kapittel 16 og i straffeprosessloven § 242.

Etter § 16-2 i påtaleinstruksen har forsvareren rett til kopi av saksdokumentene til sin klient.

Det følger av § 16-3 at dokumentene leses opp for mistenkte eller han kan lese dem selv i politiets eller forsvarerens nærvær.

Etter § 16-4 regulerer fornærmede eller etterlattes rett til kopi av sakens dokumenter, samt bistandsadvokatens rett til kopi av sin klients forklaring. I forarbeidene heter det

Fornærmede har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter reglene i den nye strpl. § 242 første ledd. Det er ikke her noe vilkår at fornærmede har sluttet seg til forfølgningen, jf. den nye strpl. § 404, jf. § 415 tredje ledd, eller at han har fremmet borgerlige krav i saken, jf. den nye strpl. § 3. Men utvalget antar at fornærmedes rett til kopi av saksdokumentene bør begrenses til de dokumenter som er nødvendige for å vareta hans interesser i saken, jf. første ledd. Retten til kopi vil f.eks. ikke gjelde dokumenter som bare inneholder personopplysninger om siktede eller dokumenter som nevnt i utkastets § 14-3 annet punktum, jf. nedenfor om denne paragrafens tredje punktum.

Dette praktiseres ikke strengt. I mange sammenhenger får bistandsadvokaten samme dokumentene som forsvarer.

 

§ 16-2.Forsvarerens rett til kopi av saksdokumentene

Etter anmodning skal politiet så langt råd er gi forsvareren kopi av dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med i saken. Dersom politiet finner det hensiktsmessig, kan i stedet de originale saksdokumentene lånes ut til forsvareren. Det skal i så fall settes en tidsfrist for utlånet. Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Retten til kopi i første ledd gjelder ikke dokumenter som omhandlet i kapittel 8A.

§ 16-3.Gjennomføringen av mistenktes rett til å gjøre seg kjent med saksdokumentene

Dokumenter som mistenkte har rett til å gjøre seg kjent med i saken, leses opp for ham eller han gis anledning til selv å lese dem i politiets eller forsvarerens nærvær.

Når det anses ubetenkelig, kan politiet tillate at mistenkte gis kopi av dokumentene.

Vilkårene for samfunnsstraff

av

forsvarersamfunnsstraffVilkårene for å få samfunnsstraff som reaksjon i straffesak fremgår av straffeloven (av 2005) § 48.

§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.

Advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med som forsvarere i straffesaker. Vurderer du å benytte oss som forsvarer? Kontakt oss først på telefon 751 75800 og ta en prat om saken først.

Husk at dersom du har en sak på et annet sted enn Helgeland vil det som utgangspunkt være slik at du selv må betale reisen til advokaten. Dette kan fravikes i enkelte saker med et visst omfang.

Ring oss