Dersom dom i tingretten frikjente tiltalte både for straff og erstatning kan fornærmede velge å anke erstatningssaken selv om påtalemyndigheten ikke anker straffesaken.
Det følger av straffeprosessloven § 107 e at oppnevningen av bistandsadvokat opprettholdes også for lagmannsretten i slike saker.
Straffeprosessloven § 107 e.Oppnevning som bistandsadvokat omfatter også fortsatt behandling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 syvende ledd, og særskilt anke over sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 435.
Ved noen fartsovertredelser som er mer graverende vil en av reaksjonene være tap av førerkort. Tapstiden er skjematisk og du finner oversikten i §2-2 i Tapsforskriften (førerettforskriften):
Tapsforskriften § 2-2. Fartsovertredelser
Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt.
1.
Fartsgrense 30 km/t:
Fart:
Tap av førerett:
56–65
…………………………………………….
3–7 md.
65–70
…………………………………………….
7–9 md.
70–75
…………………………………………….
9–12 md.
75–80
…………………………………………….
12–18 md.
80–85
…………………………………………….
18–24 md.
85–90
…………………………………………….
24–30 md.
90–95
…………………………………………….
30–36 md.
Over 95
…………………………………………….
Over 36 md.
2.
Fartsgrense 40 km/t:
Fart:
Tap av førerett:
66 – 75
…………………………………………….
3 – 6 md.
75 – 80
…………………………………………….
6 – 8 md.
80 – 83
…………………………………………….
8 – 10 md.
83 – 87
…………………………………………….
10 – 13 md.
87 – 90
…………………………………………….
13 – 15 md.
90 – 93
…………………………………………….
15 – 18 md.
93 – 97
…………………………………………….
18 – 21 md.
97 – 100
……………………………………………
21 – 24 md.
100 – 105
…………………………………………..
24 – 28 md.
105 – 110
…………………………………………..
28 – 33 md.
Over 110
……………………………………………
Over 33 md.
3.
Fartsgrense 50 km/t:
Fart:
Tap av førerett:
76 – 82
…………………………………………….
3 – 6 md.
82 – 90
…………………………………………….
6 – 9 md.
90 – 95
…………………………………………….
9 – 12 md.
95 – 100
……………………………………………
12 – 15 md.
100 – 105
…………………………………………..
15 – 18 md.
105 – 110
…………………………………………..
18 – 21 md.
110 – 114
…………………………………………..
21 – 24 md.
114 – 118
…………………………………………..
24 – 27 md.
118 – 122
…………………………………………..
27 – 30 md.
122 – 126
…………………………………………..
30 – 33 md.
126 – 130
…………………………………………..
33 – 36 md.
Over 130
……………………………………………
Over 36 md.
4.
Fartsgrense 60 km/t:
Fart:
Tap av førerett:
86 – 95
…………………………………………….
3 – 6 md.
95 – 100
……………………………………………
6 – 8 md.
100 – 106
…………………………………………..
8 – 12 md.
106 – 112
…………………………………………..
12 – 16 md.
112 – 118
…………………………………………..
16 – 20 md.
118 – 124
…………………………………………..
20 – 24 md.
124 – 130
…………………………………………..
24 – 28 md.
130 – 136
…………………………………………..
28 – 32 md.
136 – 142
…………………………………………..
32 – 36 md.
Over 142
……………………………………………
Over 36 md.
5.
Fartsgrense 70 km/t:
Fart:
Tap av førerett:
106 – 110
…………………………………………..
3 – 6 md.
110 – 114
…………………………………………..
6 – 8 md.
114 – 118
…………………………………………..
8 – 10 md.
118 – 120
…………………………………………..
10 – 11 md.
120 – 123
…………………………………………..
11 – 13 md.
123 – 126
…………………………………………..
13 – 15 md.
126 – 129
…………………………………………..
15 – 17 md.
129 – 134
…………………………………………..
17 – 20 md.
134 – 140
…………………………………………..
20 – 24 md.
140 – 146
…………………………………………..
24 – 28 md.
146 – 152
…………………………………………..
28 – 32 md.
152 – 160
…………………………………………..
32 – 36 md.
Over 160
……………………………………………
Over 36 md.
6.
Fartsgrense 80 km/t:
Fart:
Tap av førerett:
116 – 120
…………………………………………..
3 – 5 md.
120 – 130
…………………………………………..
5 – 8 md.
130 – 140
…………………………………………..
8 – 13 md.
140 – 150
…………………………………………..
13 – 19 md.
150 – 160
…………………………………………..
19 – 25 md.
160 – 170
…………………………………………..
25 – 30 md.
170 – 180
…………………………………………..
30 – 36 md.
Over 180
……………………………………………
Over 36 md.
7.
Fartsgrense 90 km/t motortrafikkvei
Fart:
Tap av førerett:
126 – 135
…………………………………………..
3 – 6 md.
135 – 145
…………………………………………..
6 – 9 md.
145 – 151
…………………………………………..
9 – 12 md.
151 – 157
…………………………………………..
12 – 15 md.
157 – 163
…………………………………………..
15 – 18 md.
163 – 169
…………………………………………..
18 – 21 md.
169 – 175
…………………………………………..
21 – 24 md.
175 – 181
…………………………………………..
24 – 27 md.
181 – 187
…………………………………………..
27 – 30 md.
187 – 194
…………………………………………..
30 – 33 md.
194 – 200
…………………………………………..
33 – 36 md.
Over 200
……………………………………………
Over 36 md.
8.
Fartsgrense 90 km/t motorvei
Fart:
Tap av førerett:
131 – 135
…………………………………………..
3 – 5 md.
135 – 137
…………………………………………..
5 – 6 md.
137 – 139
…………………………………………..
6 – 7 md.
139 – 141
…………………………………………..
7 – 8 md.
141 – 145
…………………………………………..
8 – 9 md.
145 – 151
…………………………………………..
9 – 12 md.
151 – 157
…………………………………………..
12 – 15 md.
157 – 163
…………………………………………..
15 – 18 md.
163 – 169
…………………………………………..
18 – 21 md.
169 – 175
…………………………………………..
21 – 24 md.
175 – 181
…………………………………………..
24 – 27 md.
181 – 187
…………………………………………..
27 – 30 md.
187 – 194
…………………………………………..
30 – 33 md.
194 – 200
…………………………………………..
33 – 36 md.
Over 200
……………………………………………
Over 36 md.
9.
Fartsgrense 100 km/t motorvei
Fart:
Tap av førerett:
141 – 145
…………………………………………..
3 – 5 md.
145 – 147
…………………………………………..
5 – 6 md.
147 – 149
…………………………………………..
6 – 7 md.
149 – 151
…………………………………………..
7 – 8 md.
151 – 155
…………………………………………..
8 – 9 md.
155 – 161
…………………………………………..
9 – 12 md.
161 – 167
…………………………………………..
12 – 15 md.
167 – 173
…………………………………………..
15 – 18 md.
173 – 179
…………………………………………..
18 – 21 md.
179 – 185
…………………………………………..
21 – 24 md.
185 – 191
…………………………………………..
24 – 27 md.
191 – 197
…………………………………………..
27 – 30 md.
197 – 204
…………………………………………..
30 – 33 md.
204 – 210
…………………………………………..
33 – 36 md.
Over 210
……………………………………………
Over 36 md.
10.
Fartsgrense 110 km/t:
Fart:
Tap av førerett:
151–155
…………………………………………….
3–5 md.
155–157
…………………………………………….
5–6 md.
157–159
…………………………………………….
6–7 md.
159–161
…………………………………………….
7–8 md.
161–165
…………………………………………….
8–9 md.
165–171
…………………………………………….
9–12 md.
171–177
…………………………………………….
12–15 md.
177–183
…………………………………………….
15–18 md.
183–189
…………………………………………….
18–21 md.
189–195
…………………………………………….
21–24 md.
195–201
…………………………………………….
24–27 md.
201–207
…………………………………………….
27–30 md.
207–214
…………………………………………….
30–33 md.
214–220
…………………………………………….
33–36 md.
Over 220
…………………………………………….
Over 36 md.
Ved skjerpende omstendigheter, for eksempel dårlig sikt eller vanskelige kjøreforhold for øvrig, kan tap av førerett fastsettes for mindre hastighetsoverskridelser enn det som fremgår av ovenstående tabeller.
Har fartsovertredelsen skjedd i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring, vurderes forholdet noe mildere (fradrag med 20-30%). Dette gjelder ikke når fartsoverskridelsen har vært vesentlig høyere enn det som er påkrevet for å foreta en ellers aktsom forbikjøring, eller den motorvogn som ble forbikjørt holdt høyere hastighet enn tillatt
Høyesterett har nylig avsagt dom som tar stilling til brudd på besøksforbud. At kvinnens tidligere samboer valgte å trene selv om hun var tilstede, brøt ikke med besøksforbudet, ifølge Høyesterett. Les saken her:
En straffesak i denne sammenheng legger jeg til grunn er når et barn under 15 år er under etterforskning for et straffbart forhold eller det straffbare forholdet skjedde før vedkommende fylte 15 år. Dette er spesielt ettersom den straffbare lavalderen er 15 år og vedkommende barn ikke vil kunne straffes for sine handlinger.
Så hvorfor i det hele tatt etterforske saker mot barn som ikke kan straffes?
Det vil i mange situasjoner være viktig for både siktede og fornærmede, men også andre nærstående, å få klarhet i hva som har skjedd. Ikke minst for å hjelpe de involverte.
Barnevernet og andre som skal hjelpe har ofte ikke samme evne til å få frem faktum i en sak som f.eks politiet med bruk av kompetansen til Barnehusene.
Fornærmede kan få voldsoffererstatning selv om siktede er under 15 år og ikke kan straffes.
I straffeloven er det flere straffebud hvor «de nærmeste» omtales. Men hvem er «de nærmeste?» Legaldefinisjonen finner du i Straffeloven § 9 (kapittel 2):
Straffeloven § 9.De nærmeste
Med de nærmeste menes
a)
ektefelle,
b)
slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
c)
ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
d)
stesøsken og deres ektefeller,
e)
fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken, og
f)
forlovede.
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte. Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet. Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for forlovede etter at forlovelsen er hevet.
Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død.
Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap1 og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.
Hvis jeg blir syk mens jeg soner en straff i fengsel, settes soningen på pause mens jeg er på sykehus eller løper tiden?
Det følger av forskrift om straffegjennomføring § 3-6 at så lenge man ikke har påført seg selv skaden for å avbryte eller unndra seg fengselsstraff så løper soningstiden under opphold på sykehus. Det forutsetter at soningen er påbegynt når innleggelsen skjer
Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig.
Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring.
SARA-modellen (Spousal Assault Risk Assesment Guide) skal gi politiet en bedre beslutningsstøtte ved vurdering av beskyttelsestiltak i hendelser knyttet til vold i nære relasjoner.
SARA – «Spousal Assault Risk Assessment Guide» – er et verktøy for vurdering og forebygging av partnervold.
Politistasjonen på Stovner i Oslo og Horten i Vestfold har prøvd ut metoden på 174 familievoldssaker, med svært godt resultat.
SARA er en klinisk sjekkliste med 15 risikofaktorer knyttet til trusselutøverens voldshistorikk, vedkommendes sosiale og mentale funksjonsnivå og offerets sårbarhet.
Politiet gjør deretter en trusselvurdering gradert fra lav til ekstremt høy. Vil ny vold skje i nær framtid? Er det risiko for grov eller dødelig vold?
Avhengig av resultatet settes det inn tiltak som hjemmebesøk, motivasjonssamtaler, besøksforbud, voldsalarm, varetektsfengsling, hemmelig adresse eller spaning.
Kilde: «Pilotprosjektet for forebygging av vold. Prosjekt SARA», evaluert av Politihøgskolen, St. Olavs Hospital og Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Det er mer og mer vanlig at politiavhør i retten tas opp på lyd eller video og at gjengivelsen i skriftlig form er oppgitt som resymè (sammendrag.) Formen har mange svakheter og betenkeligheter som gjør seg gjeldende i avviklingen av en straffesak:
Når det er et sammendrag vil man ikke få vite hvordan den som er avhørt har ordlagt seg.
Man vil ikke få vite hvordan etterforskeren har spurt. Om det har vært ledende spørsmål eller om svarene er lagt i munnen på den som bli avhørt.
Videre vil man ikke få vite hvor aggressiv etterforskeren har vært i utspørringen og om det ligger lokkemiddel eller press i spørsmålene. Til eksempel har jeg klienter som sier at de ble lovet å slippe raskt ut dersom de bare innrømte det de var anklaget for, men at dette ikke var å spore i avhøret.
Selv om avhøret er signert så vil det være for mye å forvente at vanlige folk fanger opp nyanser som kan medføre skyld, som kan føre til et strengere straffebud mm. Det er få som egentlig vet hva som skiller det å ha gjort noe og det å erkjenne straffeskyld og det er ikke vanlig at vanlige folk kjenner forskjellen på seksuell handling og seksuell omgang. Det er i mange slike tilfeller nødvendig at det er ett hundre prosent avskrift av avhøret og ikke en etterforskers egne ord. For ordens skyld er det ofte heller ikke etterforskeren kjenner nyansene godt nok til å ha et slikt ansvar.
Saken kan være gammel. Det er ofte slik at saker som nå om dagen kommer for retten er både 2 og 3 år gamle og de involverte ikke husker særlig av det som har skjedd og i stor grad konfronteres med sammendragene produsert av politiet. Det er for lite fokus på at dette er bevis produsert av den sterke parten i saken, som har makt, som mange er redd og som ikke alltid har kompetansen. Det vil i mange saker være slik at tiltalte risikerer å bli dømt på en rekke gamle sammendrag. Her er rettssikkerheten rett og slett for dårlig.
Straffeloven har flere bestemmelser om seksuelle krenkelser og nyansene kan for mange være ukjent. Det grenses mellom seksuelle handlinger og seksuell omgang, men det grenses også mellom voldtek og voldtekt til samleie. Det er ingen minstestraff for voldtekt etter straffeloven § 291 hvor handlingen ikke tilfredsstiller noen av alternativene i § 292 (se under). Det vil si seksuell omgang som ikke anses å være «samleie» kan straffes med mildere straff enn 3 år som er minstestraffen for voldtekt ved samleie, jf. § 292. Likevel ser vi i praksis at som regel vil voldtekt, f.eks. ved bruk av fingre, ligge høyere enn minstestraffen i § 292 da «normalstraffen» i rettspraksis for voldtekt til samleie ikke er minstestraffen, men en straff på 4 års ubetinget fengsel.
Straffeloven § 291.Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a)
skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b)
har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c)
ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Straffeloven § 292.Minstestraff for voldtekt til samleie mv.
Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a)
innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b)
innføring av penis i fornærmedes munn,
c)
innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d)
dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Et grunnvilkår for straffeansvar etter norsk lov er subjektiv skyld hos den handlende. Forsett er et juridisk begrep som beskriver skyldgraden når det som utfører en straffbar handling gjør det bevisst.
Straffeloven (2005) inneholder en legaldefinisjon av forsett i § 22:
§ 22.Forsett
Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
a)
med hensikt,
b)
med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c)
holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.
Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26
Bestemmelsen skiller mellom tre ulike typer forsett. I forarbeidene til straffeloven beskrives de ulike forsettene slik
Bokstav a):
«Første ledd bokstav a definerer hensiktsforsett. Kjennetegnet på denne typen forsett er at lovbryteren ønsker å handle slik at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet blir oppfylt; handlingen er tilsiktet: A skyter mot B fordi han ønsker å ta livet av ham. Bs død er motivet for handlingen. Det er hensikten som gjør handlingen så klanderverdig subjektivt sett at den bør straffes. I utgangspunktet er det uten betydning hvor sannsynlig lovbryteren mener det er at handlingen oppfyller gjerningsbeskrivelsen i straffebudet så lenge han regner det som en mulighet»
Bokstav b):
«Sannsynlighetsforsett, jf første ledd bokstav b, foreligger dersom lovbryteren ikke ønsker at handlingen skal oppfylle gjerningsinnholdet i straffebudet, men likevel holder dette som sikkert eller mest sannsynlig. Det er tilstrekkelig at det foreligger mer enn 50 % sannsynlighet.
Noen ganger vil lovbryteren på gjerningstidspunktet ha tenkt seg flere muligheter for hva handlingen kan føre til. A, som skyter mot B for å skremme ham, kan se det som mulig at han treffer og dreper B, at han skader B, eller at han bommer. I forhold til det enkelte straffebud vil det i vurderingen av om det foreligger sannsynlighetsforsett likevel bare finnes to alternativer: At handlingen mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen, eller at den ikke gjør det, jf delutredning V side 115″
Bokstav c):
«Første ledd bokstav c definerer eventuelt forsett. Eventuelt forsett har til felles med bevisst uaktsomhet at det bare er en mulighet for at handlingen vil oppfylle gjerningsbeskrivelsen. Å oppfylle gjerningsbeskrivelsen er ikke hensikten med handlingen, og holdes heller ikke som sikkert eller mest sannsynlig av lovbryteren. Men lovbryteren må bevisst ha bestemt seg for å gjennomføre handlingen selv om den skulle oppfylle gjerningsbeskrivelsen. Lovbryteren har da positivt godtatt (innvilget) at gjerningsbeskrivelsen oppfylles, og det gjør at kravet til forsett er oppfylt»
