Tomtefeste – Unntak fra festerens rett til innløsning

Tomtefeste, Innløsning, Rettigheter, Unntak, Festetomt, Bortfester, Tomtefesteloven, Bygdeallmenning, Statsallmenning, Finnmarkseiemdom, Landbrukseigedom, Innløsningsretten, Lovgivning, Rettsgrunnlag, Tredjeperson, Festeforhold, Eiendomsrett, Juridisk rådgivning, Forskrifter, Fleksibilitet, Bolighus, Fritidshus, Tomtefesteloven § 32, Juridisk bistand, Gjeldende lover.

Tomtefesteloven gir normalt festere av tomter til bolig- eller fritidshus rett til innløsning. Denne rettigheten gir festere en mulighet til å overta eiendomsretten til festetomten mot et engangsvederlag. Imidlertid finnes det unntak fra denne innløsningsretten, og disse unntakene er viktige å forstå for både festere og bortfestere.

Unntakene fra innløsningsretten er nedfelt i tomtefesteloven, og de gir bortfestere visse rettigheter til å opprettholde festeforholdet uten å risikere innløsning. Her vil vi gå gjennom de viktigste unntakene og hva de innebærer.

1. Rettens begrensning i forhold til bortfesterens rettigheter

Retten til innløsning gjelder bare så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Dette betyr at festere ikke kan kreve innløsning dersom det ville stride mot bortfesterens rettslige grunnlag for eiendommen, enten det er basert på lov eller avtale.

2. Samtykke fra tredjepersoner

En tredjeperson som har rettigheter til bortfestereiendommen, kan ikke sette seg imot senere innløsning av festetomten hvis det kan anses at han eller hun har gitt samtykke til festingen uten begrensninger når det gjelder innløsning. Dette sikrer at tredjepersoner ikke kan hindre innløsning hvis de tidligere har akseptert festeforholdet uten reservasjoner.

3. Bygdeallmenninger, statsallmenninger og Finnmarkseiemdom

Dersom det er krav om innløsning av en festetomt til et bolighus eller fritidshus som tilhører en bygdeallmenning, kan bortfestaren i stedet tilby festaren en forlengelse av festetiden i henhold til § 33. Det samme gjelder for festetomter til fritidshus som tilhører en statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.

4. Unntak for landbrukseigedommer

Kongen kan fastsette i forskrift at det samme som i de tidligere nevnte leddene skal gjelde så lenge tomt festet bort til fritidshus hører til en landbrukseigedom, og inntekten fra festearealet som tilhører bruket, tilseier at innløsning ikke finner sted. Dette gir en viss fleksibilitet i forhold til innløsningsregler for tomter til fritidshus på landbrukseiendommer.

Det er viktig å merke seg at unntakene i denne paragrafen kun gjelder så langt innløsningsretten er regulert i henhold til § 32 i tomtefesteloven. Det er derfor avgjørende å kjenne til bestemmelsene i § 32 for å forstå om og hvordan innløsning kan være aktuelt i en gitt situasjon.

For juridisk rådgivning eller spesifikke spørsmål om innløsning av tomtefeste, anbefales det å søke profesjonell juridisk bistand. Unntakene fra innløsningsretten kan være komplekse, og det er viktig å være grundig informert om gjeldende lover og forskrifter i slike saker.

Tomtefeste – Retningslinjer for avgjørelse av søknad om innløsning

tomtefeste, innløsning av tomtefeste, rettslige retningslinjer, festers interesser, grunneiers interesser, festetomt, tomtefesteordning, festekontrakt, tomtefesteloven, innløsningsregler, festetid, boligtomt, fritidstomt, tomteeier, grunneier, festegiver, interesseavveining, juridisk rådgivning, festeforhold, festers stilling, kjøpers stilling, avgjørelse om innløsning, retningslinjer for innløsning, eiendommens karakter, festeforholdets historie, profesjonell juridisk rådgivning.

Tomtefeste er en juridisk ordning som regulerer leieforholdet mellom en festegiver (grunneier) og en fester (tomteeier). Denne ordningen gir festere rett til å bruke tomten for en bestemt periode, vanligvis langvarig, for bolig- eller fritidsformål. En viktig del av tomtefesteordningen er muligheten for festere å kreve innløsning av tomten, som gir dem rett til å kjøpe tomten fra grunneieren.

Avgjørelsen om hvorvidt en søknad om innløsning skal samtykkes, er basert på en interesseavveining som er underlagt forvaltningens frie skjønn. Tomtefesteloven og dens forarbeider gir ingen klare signaler om vesentlige endringer i forhold til tidligere lovgivning når det gjelder denne interesseavveiningen.

Ved vurderingen av en søknad om innløsning foretas en interesseavveining mellom festerens og bortfesters interesser. Dette er den sentrale delen av beslutningsprosessen. Festerens interesse i innløsning må veies opp mot grunneierens interesse i å avslutte festeforholdet.

Det er verdt å merke seg at en av hovedintensjonene bak den tidligere tomtefesteloven var å styrke festers stilling og gjøre den mer lik en kjøpers stilling. Som følge av dette har det vært vanlig praksis å samtykke til innløsning med mindre vesentlige interesser taler imot det.

Et underliggende formål med innløsningsreglene er å sikre at festere av tomter for bolig- og fritidshus, i tilfeller som omfattes av reglene, skal ha muligheten til å få en varig disposisjonsrett til tomten før den avtalte festetiden utløper. Som en generell retningslinje vil det være større grunn til å samtykke i innløsning dess kortere tid som gjenstår av den avtalte festetiden.

Avgjørelsen om innløsning tar hensyn til ulike faktorer, inkludert eiendommens karakter, festeforholdets historie og partenes interesser. Det er derfor viktig å søke profesjonell juridisk rådgivning når man vurderer innløsning av en festetomt.

Innløsning av festetomt

tomtefeste

Mange lurer på når man har rett til å løse inn en festetomt. Det følger av tomtefesteloven § 32 at det må ha gått 30 år av festetiden før retten til å innløse festetomten (kjøpe den) inntreffer. Deretter har man rett til å kjøpe tomten hver gang det har gått to nye år hvis det er boligtomt, og hver gang det har gått ti nye år hvis det er fritidseiendom.


 

 

§ 32.Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida – om ikkje kortare tid er avtalt – eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong det er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått ti nye år.

Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren si livstid, kan desse krevje innløysing:

a) festarens ektemake,
b) livsarving til festaren,
c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving,
d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren.

Til innløysing av festetomter med hus som skjer etter paragrafen her eller med heimel i festeavtala, trengst det ikkje samtykke frå offentleg styresmakt dersom samtykke til bortfeste vart gjeve på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida.

Ring oss