Når en arbeidstaker blir kjent med en potensielt kritikkverdig situasjon på sin arbeidsplass, er det en plikt og rettighet å rapportere dette til offentlige myndigheter. Dette handler om «ekstern varsling.» Dette blogginnlegget vil utforske ulike aspekter ved ekstern varsling, inkludert måter å varsle på, hva som anses som kritikkverdige forhold, og viktigheten av taushetsplikt i denne sammenhengen.
Ulike måter å varsle på
Arbeidstakere er ofte de første som oppdager eller har mistanke om lovbrudd eller andre forhold som strider mot etiske retningslinjer på arbeidsplassen. Det er av avgjørende betydning for samfunnet og arbeidslivet at slike forhold avdekkes.
Ved intern varsling informerer arbeidstakeren noen i virksomheten, som for eksempel deres direkte leder eller gjennom et internt varslingssystem. Ved ekstern varsling melder en arbeidstaker forholdet til en instans utenfor virksomheten, som har myndighet til å gripe inn, for eksempel offentlige myndigheter. Reglene om ekstern varsling gjelder også for elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter i helse- og attføringsinstitusjoner, personer som er utplassert i arbeidslivet og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Felles for disse gruppene er at de har en tilknytning til arbeidsplassen. Hvis varselet sendes til Statsforvalteren, og saken ikke faller innenfor statsforvalterens myndighetsområde, gir vi råd om riktig instans for å håndtere situasjonen. Andre tilsynsmyndigheter inkluderer Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Mattilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Kritikkverdige forhold
Med begrepet «kritikkverdig forhold» i henhold til arbeidsmiljøloven menes situasjoner som bryter med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer eller bredt aksepterte etiske normer i samfunnet. Dette kan omfatte:
- Fare for liv eller helse: Situasjoner som kan true ansattes eller andres liv eller helse.
- Fare for klima eller miljø: Forhold som kan skade miljøet eller føre til økologiske problemer.
- Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet: Ulovlige økonomiske handlinger som bedrageri eller bestikkelser.
- Myndighetsmisbruk: Utilbørlig bruk av myndighet og makt.
- Uforsvarlig arbeidsmiljø: Forhold som skaper farlige eller helsefarlige arbeidsforhold.
- Brudd på personopplysningssikkerheten: Ulovlige eller uforsvarlige håndteringer av personopplysninger.
Det er viktig å merke seg at den som varsler må handle i god tro og ha rimelig grunn til å tro at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold. Varsling er ikke det samme som å klage over utfallet av en sak.
Taushetsplikt
Når en arbeidstaker sender inn et varsel om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass til Statsforvalteren, er det viktig å forstå at Statsforvalteren har en streng taushetsplikt. Statsforvalteren er forpliktet til å beskytte varslers identitet og hindre at andre får tilgang til sensitive opplysninger, som navn, arbeidssted, og stilling. Likevel er det viktig å være oppmerksom på følgende:
- Taushetsplikten gjelder ikke for selve innholdet i varselet. Faktiske opplysninger eller sammendrag kan bli offentliggjort i samsvar med regler om innsyn i offentlighetsloven eller forvaltningsloven.
- Unntak fra taushetsplikten kan forekomme. For eksempel, i tilfelle av sivile tvister eller straffesaker, vil spørsmålet om taushetsplikt bli vurdert i henhold til regler i prosesslovgivningen.
- Taushetsplikten varierer basert på typen varsel. I noen tilfeller, som varsler fra arbeidstakere om kritikkverdige forhold, gjelder taushetsplikten i større grad enn for andre typer varsler.
Det er også en mulighet for varslere å velge å være anonym når de sender inn et varsel til Statsforvalteren, selv om dette kan gjøre det utfordrende for Statsforvalteren å følge opp saken grundig. Statsforvalteren oppfordrer til bruk av det digitale varslingsskjemaet, da de spørsmålene som stilles der, hjelper Statsforvalteren med å behandle varselet på best mulig måte.
Melding etter helsepersonelloven
Helsepersonell har en spesiell plikt til å rapportere forhold som kan true pasienters eller brukeres sikkerhet, som beskrevet i helsepersonelloven paragraf 17. Dersom du er helsepersonell og trenger å melde fra i samsvar med denne bestemmelsen, kan du benytte «Melding til Statsforvalteren.» Det er også mulig å sende en vanlig skriftlig melding.
Statsforvalteren respekterer ønsket om anonymitet når det kommer til helsepersonell som melder fra. Likevel kan Statsforvalteren ikke garantere full anonymitet, spesielt når det gjelder klager på helse- og omsorgstjenester.
