juridisk ekspertise – Advokatfirmaet Wulff

Aksjonæravtaler: Regulering av aksjonærenes rettigheter og myndighet

23. mars 2024 av Advokaten

Hva er en aksjonæravtale? Hvilken funksjon har aksjonæravtaler i et aksjeselskap? Hvordan reguleres aksjonæravtaler juridisk? Hva er forskjellen mellom aksjeloven og aksjonæravtaler? Hvilke rettigheter gir aksjonæravtaler til selskapets eiere? Hvordan inngås en aksjonæravtale? Hva kan en aksjonæravtale inneholde? Hvilke spesifikke temaer kan adresseres i en aksjonæravtale? Hvilken betydning har aksjonæravtaler for overgangen fra ansvarlig selskap til aksjeselskap? Hvordan sikrer aksjonæravtaler arvingers rettigheter ved generasjonsskifter? Hvilke fordeler kan aksjonæravtaler gi ved regulering av arbeidsforhold mellom eiere? Hvordan påvirker aksjonæravtaler sammensetningen av styret i et aksjeselskap? Hva er formålet med konkurranserestriksjoner i aksjonæravtaler? Hva er viktig å vurdere før inngåelse av en aksjonæravtale? Hvordan kan juridisk ekspertise bistå i utformingen av aksjonæravtaler? Hvilke kontraktuelle forpliktelser pålegger aksjonæravtaler partene? Hvilke rettigheter har aksjonærene etter inngåelse av en aksjonæravtale? Hvilken betydning har aksjonæravtaler for aksjonærenes ansvar overfor selskapet? Hvordan påvirker aksjonæravtaler forholdet mellom aksjonærene? Hvilke prosedyrer bør følges ved overgang til aksjeselskap med aksjonæravtaler? Hvordan påvirker aksjonæravtaler selskapets strategiske beslutningsprosesser? Hvilken rolle spiller aksjonæravtaler i håndteringen av konflikter mellom eiere? Hvordan kan aksjonæravtaler sikre aksjonærenes økonomiske interesser? Hvilken innvirkning har aksjonæravtaler på selskapets interne governance-struktur? Hva er forskjellen mellom aksjonæravtaler og andre former for avtaler? Hvordan kan aksjonæravtaler styrke aksjonærenes rettigheter og beskyttelse? Hvilken betydning har aksjonæravtaler for selskapets langsiktige bærekraft? Hvordan påvirker aksjonæravtaler selskapets verdiskaping og vekstpotensial? Hvordan håndterer aksjonæravtaler endringer i selskapets eierstruktur over tid? Hvordan kan aksjonæravtaler bidra til å opprettholde aksjonærenes lojalitet overfor selskapet?

Aksjonæravtaler utgjør et betydningsfullt redskap for å definere aksjonærenes rettigheter og myndighet knyttet til et aksjeselskap og dets aksjer. Disse avtalene regulerer ikke bare forholdet mellom eierne av selskapet, men også deres interaksjon med eksterne parter, som långivere og andre interessenter uten eierandeler i selskapet. I mange tilfeller er det både hensiktsmessig og nødvendig å etablere slike avtaler.

Det er viktig å påpeke at begrepet “aksjonæravtale” ikke er definert eller regulert direkte av aksjeselskapslovgivningen eller andre relevante lover. Selv om betegnelsen i seg selv ikke har noen umiddelbar rettslig betydning, må en aksjonæravtale behandles som enhver annen avtale i henhold til generelle kontraktsrettslige prinsipper og relevante juridiske rammer, slik som aksjeloven. Dette betyr at det er utfordrende å fastslå nøyaktig hva en aksjonæravtale kan eller ikke kan inneholde før den er underlagt vurdering i forhold til gjeldende lovgivning og rettsprinsipper.

En aksjonæravtale kan inngås mellom alle eller noen av aksjonærene i et selskap, samt mellom aksjonærene og andre parter som skal ha spesielle rettigheter eller forpliktelser overfor selskapet, for eksempel fremtidige eiere eller långivere. Avtalen kan adressere en rekke temaer knyttet til utøvelsen av aksjonærrettigheter, slik som forkjøpsrett til aksjer, stemmerett i generalforsamlingen, økonomiske rettigheter og begrensninger på aksjonærenes adferd, inkludert konkurranserestriksjoner.

Aksjonæravtaler er ofte brukt i ulike sammenhenger, for eksempel under overgangen fra ansvarlig selskap til aksjeselskap for å sikre tidligere eieres innflytelse, eller ved generasjonsskifter for å ivareta arvingers rettigheter. I mindre bedrifter kan slike avtaler også regulere arbeidsforhold mellom eierne, sammensetningen av styret og aksjonærenes forpliktelser og lojalitet overfor selskapet.

Gitt den brede variasjonen i hva som kan avtales, er det utfordrende å gi et standardisert eksempel på innholdet i en aksjonæravtale som er egnet for alle situasjoner. Derfor bør aksjonærer nøye vurdere behovene og spesifikasjonene til sitt eget selskap ved utforming av slike avtaler. Det anbefales også sterkt å konsultere juridisk ekspertise, som advokater eller revisorer, for å sikre at avtalen reflekterer de juridiske realitetene og interesser på en hensiktsmessig måte før den signeres.

Viktige overveielser ved opprettelse av fremtidsfullmakt

22. februar 2024 av Advokaten

Framtidsfullmakt, Juridiske krav, Eiendomssalg, Gavedisposisjoner, Fullmaktsformular, Fullmaktsgiver, Fullmektig, Fast eiendom, Fremtidsplanlegging, Økonomisk beslutningsmyndighet, Personlige forhold, Juridisk rådgivning, Fullmaktsgjennomgang, Gavegiver, Eiendomsoverdragelse, Eiendomsidentifikasjon, Borettslagsleiligheter, Fremtidige eiendomskjøp, Gaveklarhet, Uklarheter i fullmakt, Juridisk ekspertise, Vergemålsloven, Fullmaktshåndtering, Fremtidsbeslutninger.

Når du tar skrittet for å opprette en fremtidsfullmakt, er det en rekke betydningsfulle aspekter som krever spesiell oppmerksomhet. I dette innlegget vil vi utforske hva du bør være spesielt oppmerksom på når du utformer en fremtidsfullmakt.

Salg eller overdragelse av fast eiendom

Dersom fremtidsfullmakten omfatter salg eller overdragelse av eiendom, er det essensielt at det klart fremgår hvilke eiendommer fullmektigen har myndighet til å selge. Hvis du ønsker at fullmektigen skal kunne selge primærboligen din, en fritidseiendom eller en tomt, må dette tydelig spesifiseres i fullmakten. Det samme gjelder for andre disposisjoner knyttet til eiendom, som utleie eller overdragelse til fullmektigen.

Identifikasjon av fast eiendom bør inkludere gårds- og bruksnummer, eventuelt seksjons- og festenummer, samt kommunen hvor eiendommen ligger. For borettslagsleiligheter må fullmakten inneholde andelsnummer, navnet på borettslaget og borettslagets organisasjonsnummer. Det er også viktig å vurdere muligheten for at du kan erverve nye eiendommer i tiden fra fremtidsfullmakten opprettes til den eventuelt trer i kraft. Hvis dette er en mulighet, kan det være fornuftig å inkludere en bestemmelse som gjør at fullmakten gjelder også for fremtidige eiendomskjøp, arv eller overtakelser.

Spesielle overveielser om gavedisposisjoner

Ofte ønsker fullmaktsgivere at fullmektigen skal ha myndighet til å gi gaver til sine nærmeste, spesielt i forbindelse med bursdager og høytider. For å unngå uklarheter i forhold til omfanget av gaver og mottakere, bør fullmakten tydelig definere hva gaven skal bestå av og hvem den skal gis til. Dette er spesielt viktig når det dreier seg om gaver som går utover det som anses som vanlig.

Begrensninger i fullmakten

Det er viktig å merke seg at det er visse områder som ikke kan reguleres med en fremtidsfullmakt. Fullmakten kan for eksempel ikke gi fullmektigen myndighet til å avgi stemme ved valg, inngå ekteskap, anerkjenne farskap, gi samtykke til organdonasjon, opprette eller tilbakekalle testament, eller gi samtykke til tvangsbehandling eller kompetanseavgjørelser i andre svært personlige forhold uten spesiell lovhjemmel, som fastsatt i vergemålsloven § 80 tredje ledd.

20 år i rettferdighetens navn

1. februar 2024 av Advokaten

advokat Christian Wulff Hansen, advokatfullmektig Harald Hauso, advokatbevilling, Sjøsiden advokatkontor, CM Havigs gate 24, Advokatfirmaet Wulff, fast forsvarer, straffesaker, tvangssalg, konkursbo, barnevernsadvokat, barneloven ekspertise, barnerett spesialist, strafferett, bistandsadvokat, advokat i Mosjøen, juridisk karriere, advokatkontor fellesskap, juridisk ekspertise, klienter fra Oslo, advokat Bergen, juridiske tjenester Trondheim, advokat Kristiansand, nasjonal rettshjelp, advokatbytte erfaring, domstoler i Norge, advokatnettverk, juridisk milepæl, 20 års advokatjubileum

I dag, 1. februar 2024, reflekterer jeg over et bemerkelsesverdig kapittel i mitt liv som strekker seg over to tiår. For nøyaktig 20 år siden begynte jeg min juridiske karriere som advokatfullmektig hos advokat Harald Hauso. Disse innledende årene var formative, og de la grunnlaget for min videre karriere. I nesten to år lærte jeg faget under advokat Hausos veiledning (med stor frihet og selvstendighet), før jeg tok steget videre og fikk min egen advokatbevilling den 4. januar 2006. Nesten samtidig som bevillingen stiftet jeg Advokatfirmaet Wulff AS og jeg flyttet over gangen på Sjøsiden.

Flyttingen over gangen på Sjøsiden til et eget kontor markerte starten på en ny æra. Selv om jeg fysisk flyttet meg, fortsatte samarbeidet med Hauso i form av et kontorfellesskap i ca 1 år. Etter 8 år på Sjøsiden, tok jeg et nytt steg og flyttet Advokatfirmaet Wulff til CM Havigs gate 24, hvor jeg har holdt til de siste 12 årene.

De tidlige årene av min karriere var preget av et samarbeid med advokat Hauso, som var fast forsvarer, jobbet for flere barnevern, hadde konkursbo og tvangssalg. Jeg fikk verdifull erfaring gjennom mange straffesaker, samtidig som jeg også håndterte saker relatert til tvangssalg, konkursbo mv. Dette ga meg en allsidig start og en dyp forståelse av ulike juridiske felt.

Det har også i flere år vært en avdeling i Advokatfirmaet Wulff som het Mosjøen Eiendomsformidling og drev med eiendomsmegling.

Interessant nok, mens jeg håndterte en rekke forskjellige saker, begynte jeg gradvis å motta et økende antall saker etter barneloven. Dette ble etter hvert mitt spesialfelt, og jeg utviklet en særlig kompetanse på barneretten. Samtidig fortsatte jeg å opprettholde en betydelig mengde straffesaker, både som forsvarer og bistandsadvokat. En kort periode etter advokat Hauso trakk seg tilbake, vikarierte jeg som fast forsvarer til vervet offisielt ble utlyst. Jeg hadde deretter gleden av å tjene som fast bistandsadvokat i 12 år.

Gjennom årene har jeg representert klienter i de fleste domstolene i landet, og det har vært ekstra givende når klienter fra store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, og andre, har søkt ekspertise fra Mosjøen i saker etter barneloven. Det har alltid vært viktig for meg å vise at ekspertise på et fagfelt ikke er betinget av adresse i en stor by.

Å se tilbake på 20 år med advokatfullmektiger, kontorpersonell, og kollegaer som har kommet og gått, er en påminnelse om reisen jeg har vært på. Det har vært to tiår med utskiftninger av sorenskrivere, dommere, og utallige dommerfullmektiger. Men mer enn noe, har det vært 20 år med utfordringer, opplevelser, og uforglemmelige øyeblikk.

Når jeg nå markerer dette 20-årsjubileet, gjør jeg det med en følelse av takknemlighet for alle jeg har møtt på min vei, og med en fornyet forpliktelse til å fortsette å tjene og prøve å gjøre en positiv forskjell i menneskers liv.

Habilitetsregler for medlemmene av gjeldsnemnda og revisor

8. januar 2024 av Advokaten

I gjeldsforhandlingsprosessen spiller gjeldsnemnda og revisor en avgjørende rolle. Disse aktørene er ansvarlige for å sikre en rettferdig og upartisk behandling av skyldnerens økonomiske situasjon. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) har klare habilitetsregler som er utformet for å sikre integriteten og tilliten til gjeldsnemnda og revisor.

Ifølge § 12 i konkursloven er det visse kriterier som må oppfylles for å være kvalifisert som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Disse kriteriene tar sikte på å unngå interessekonflikter og sørge for at personene som blir utnevnt til disse rollene, er nøytrale og objektive. Enkelte personer har automatisk inhabilitet, mens andre kan bli vurdert som inhabile på grunn av spesielle omstendigheter.

For det første kan ikke personer med nære familiære bånd til skyldneren, som foreldre, barn eller søsken, bli utnevnt som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Det samme gjelder personer som har vært gift med, er forlovet med eller har vært verge for skyldneren. Formålet med denne regelen er å forhindre at personer med personlige bånd til skyldneren blir involvert i beslutningsprosessen, da dette kan påvirke deres objektivitet.

Videre er personer som har hatt en nær tilknytning til skyldneren i de siste to årene før gjeldsforhandlingens åpning, ikke egnet som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Dette gjelder spesielt hvis de har fungert som juridisk rådgiver, forretningsrådgiver eller revisor for skyldneren i den nevnte perioden. Formålet med denne regelen er å sikre uavhengighet og unngå potensielle interessekonflikter som kan oppstå på grunn av tidligere relasjoner.

Ytterligere inhabilitet oppstår hvis personen selv søker frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller hvis boet til skyldneren allerede er under konkursbehandling. Dette er åpenbare tilfeller av interessekonflikter, og slike personer skal ikke bli utnevnt til gjeldsnemnda eller revisor.

Selv om en person ikke oppfyller de automatisk habilitetskriteriene, kan retten likevel erklære dem som inhabile hvis det er spesielle omstendigheter som kan påvirke deres upartiskhet. Målet er å sikre at medlemmene av gjeldsnemnda og revisor er fullstendig nøytrale og objektive i sin beslutningstaking.

Det er også viktig å merke seg at medlemmene av gjeldsnemnda og revisor ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av saker der de har en personlig eller økonomisk særinteresse. Dette er en ekstra sikkerhet for å forhindre interessekonflikter og sikre en rettferdig og upartisk prosess.

Habilitetsreglene er utformet for å beskytte integriteten til gjeldsforhandlingsprosessen og sikre at beslutningene som tas, er basert på objektive og upartiske vurderinger. Ved å overholde disse reglene, kan man opprettholde tilliten til gjeldsnemnda og revisor og sikre en rettferdig og vellykket gjeldsforhandling.

Matrikkelføring av festegrunn

20. september 2023 av Advokaten

matrikkelføring, festegrunn, eiendomsregister, festekontrakter, grenseendringer, matrikkelsystem, festetid, oppmålingsforretning, festerett, matrikkelforskrifter, festegrunnsvarighet, eiendomssystem, matrikkelloven, festekontraktregler, departementets myndighet, festegrunnoppdatering, juridiske krav, festegrunnsintegritet, eiendomsregistrering, festegrunnprosedyrer, kortvarig festerett, matrikulering, festegrunnsamtykke, festekontraktvarighet, festegrunnendringer, festekontraktgodkjenning, eiendomsgrenser, festegrunnsystem, festekontrakttilleggsareal, matrikkeldokumentasjon, festegrunnjustering Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I denne artikkelen skal vi utforske de spesifikke kravene og prosedyrene som gjelder for matrikkelføring av festegrunn. Festegrunn representerer en viktig del av eiendomsforholdene i Norge, og det er avgjørende å forstå de juridiske kravene knyttet til matrikkelføring av slik eiendom. Vi vil dykke ned i reglene som styrer denne prosessen, inkludert varigheten av festeretten og kravene for å opprette festegrunn som en ny matrikkeleining.

1. Matrikkelføring og varighet av festeretten

For å starte, er det viktig å merke seg at matrikkelføring må gjennomføres før en del av grunneiendom eller jordsameie festes bort, spesielt hvis festekontrakten har en varighet på mer enn 10 år. Dette er et sentralt prinsipp som sikrer at alle juridiske og kartografiske aspekter av festegrunnen er klart definert og offisielt registrert.

2. Forlengelse av festerett og matrikkelføring

De samme reglene gjelder når en eksisterende festekontrakt skal forlenges i mer enn 10 år. Dessuten gjelder kravene til matrikkelføring når festegrunn skal brukes som tilleggsareal til en eksisterende matrikkeleining. Dette er viktige trinn for å opprettholde klarhet og integritet i matrikkelsystemet.

3. Kortvarig festerett

Det er viktig å merke seg at festerett som gjelder for en periode på 10 år eller mindre, ikke kan matrikuleres. Dette gir en klar inndeling mellom kortsiktige og langsiktige festekontrakter i matrikkelen.

4. Grenseendringer og matrikkelføring

For å utføre matrikkelføring av endringer i grensene for festegrunn, spesielt når endringene går utover små justeringer, må det innhentes tillatelse som om det var opprettelse av ny festegrunn. Dette sikrer at alle endringer i festegrunnens grenser blir håndtert nøye og i samsvar med gjeldende regelverk.

5. Krav om oppmålingsforretning

Oppmålingsforretning som endrer grensene for festeretten, kan kreves av ulike parter som er angitt i gjeldende lovtekst. Det er viktig å merke seg at slike endringer krever samtykke fra festaren, og grenseendringer som involverer umatrikulerte enheter kan kun gjennomføres i spesifikke situasjoner og i samsvar med loven.

6. Departementets rolle

Departementet har myndighet til å utstede forskrifter som omhandler matrikkelføring av festegrunn. Dette gir fleksibilitet i lovgivningen og gir muligheten til å tilpasse reglene etter behov.

Gjeldsnemndas vedtak og ansvar

28. august 2023 av Advokaten

Gjeldsforhandling og konkurs er komplekse rettslige prosesser som kan ha stor betydning for både skyldnere og fordringshavere. I denne sammenhengen er Gjeldsforhandlingsloven og konkursloven viktige juridiske verktøy som regulerer hvordan gjeldsforhandlinger og konkursbehandlinger skal gjennomføres.

I denne artikkelen skal vi ta for oss § 9 i konkursloven, som omhandler gjeldsnemndas vedtak og ansvar. Gjeldsnemnda er et viktig organ under gjeldsforhandlingsprosessen, og dens rolle er å bistå skyldneren og fordringshaverne med å finne en løsning som kan avhjelpe den økonomiske situasjonen til skyldneren.

Gjeldsnemnda treffer vedtak ved stemmeflertall. Det betyr at flertallet av medlemmene må være enige om et vedtak for at det skal gjelde. Ved stemmelikhet har lederen av gjeldsnemnda utslagsstemme, og det er denne avgjørelsen som vil gjelde.

Lederen av gjeldsnemnda har en sentral rolle i gjeldsforhandlingen. Det er lederen som leder alle utenrettslige møter under forhandlingene. Videre er det lederens ansvar å føre protokoll over alle forhandlingene og vedtakene som blir gjort. Protokollen er et viktig dokument som skal signeres av alle tilstedeværende medlemmer av gjeldsnemnda for å sikre riktige og gyldige registreringer av prosessen.

Gjeldsnemnda har også myndighet til å delegere mindre viktige saker til lederen for avgjørelse. Dette kan være saker som ikke har vesentlig betydning for forhandlingen. Viktige beslutninger tas likevel av hele nemnda, og lederen skal ikke handle uten bemyndigelse. Dette prinsippet er viktig for å beskytte tredjepersoners rettigheter og sikre en ryddig og rettferdig prosess.

Retten, som er ansvarlig for å føre tilsyn med gjeldsforhandlingen, har også myndighet til å be gjeldsnemnda og dens medlemmer om å gi nødvendige opplysninger om prosessen. Dette er viktig for å sikre at forhandlingen følger reglene og at alle involverte aktører handler i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

I forbindelse med gjeldsforhandling og konkursbehandling er det viktig å ha en klar forståelse av reglene og prosessene som gjelder. Gjeldsforhandlingsloven og konkursloven er detaljerte og komplekse, og det er derfor avgjørende å involvere kompetente juridiske eksperter som kan veilede og bistå gjennom hele prosessen.

Husk at denne artikkelen kun gir en overfladisk innføring i § 9 i konkursloven. Dersom du er involvert i en gjeldsforhandlingssak eller konkursbehandling, bør du søke profesjonell juridisk rådgivning for å sikre dine rettigheter og interesser. Prosessen kan være krevende, men med riktig veiledning og kunnskap kan man få en optimal løsning for alle parter involvert.

Kan konkursbegjæring utsettes når gjeldsforhandling pågår?

8. august 2023 av Advokaten

I det intrikate landskapet av gjeldsforhandlinger og konkursbehandlinger, fremstår § 16 i Lov om gjeldsforhandling og konkurs som en nøkkelbestemmelse som bidrar til å regulere prosedyrer og sikre en rettferdig behandling av involverte parter. Spørsmålet som denne bestemmelsen adresserer, er følgende: Hvordan begrenses adgangen til å åpne en konkurs når en skyldner søker gjeldsforhandling?

Denne delen av loven er utformet for å balansere interesser og etablere en struktur som sikrer nødvendig rettsvern for både skyldnere og kreditorer. Når en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke har blitt tatt til følge ved tidspunktet skyldneren søker åpning av gjeldsforhandling, blir behandlingen av konkursbegjæringen midlertidig utsatt. Dette skjer til enten begjæringen om gjeldsforhandling er trukket tilbake, eller den er endelig avslått, eller selve gjeldsforhandlingen er avsluttet.

Samtidig adresserer § 16 også situasjonen der en konkursbegjæring blir fremsatt etter at en begjæring om gjeldsforhandling allerede er sendt inn til retten. I slike tilfeller blir behandlingen av konkursbegjæringen også utsatt, denne gangen til etter at gjeldsforhandlingen har blitt avgjort.

Det er viktig å merke seg at det er unntak fra disse reglene. For eksempel, hvis konkursbegjæringen kommer fra en fordringshaver hvis krav har oppstått etter at begjæringen om gjeldsforhandling ble inngitt, kan behandlingen av konkursbegjæringen ikke utsettes.

Ytterligere komplikasjoner oppstår når det kommer til forhandlinger om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Her regulerer § 16 adgangen til å ta skyldnerens bo under konkursbehandling etter en begjæring fra en fordringshaver. I slike tilfeller kan en konkursbegjæring ikke fremsettes hvis det er gått mer enn tre måneder siden åpningen av forhandlingen om gjeldsordning eller tvangsakkord, med mindre retten finner grunn til å forlenge fristen etter skyldnerens anmodning og på visse betingelser.

Kort sagt, § 16 er en kritisk del av loven som sikrer at rettighetene til både skyldnere og kreditorer blir ivaretatt på en rettferdig måte. Den tar hensyn til de ulike tidslinjene og omstendighetene i gjeldsforhandlinger og konkursprosesser, og bidrar til å balansere behovet for beskyttelse av parter involvert i disse kompliserte juridiske situasjonene.

Skyldnerens Rettigheter og Tredjepersons Godtroenhet

8. august 20236. februar 2023 av Advokaten

I møtet med gjeldsforhandlinger og konkurssituasjoner, trer ofte spørsmålet om skyldnerens disposisjoner i forgrunnen. Lov om gjeldsforhandling og konkurs, nærmere bestemt § 15, adresserer dette aspektet, og vi skal utforske dens implikasjoner.

Hva sier loven om skyldnerens rettigheter?

§ 15 i konkursloven utdyper prinsippet om gyldigheten av skyldnerens disposisjoner når det kommer til tredjepersoner som er i god tro. Dette prinsippet er viktig for å opprettholde en rettferdig og oversiktlig håndtering av økonomiske transaksjoner, spesielt i perioder med økonomisk utfordring.

Gyldighet uten gjeldsnemndas tillatelse

En nøkkelaspekt i § 15 er at gyldigheten av skyldnerens disposisjoner ikke er betinget av at de er foretatt med tillatelse fra gjeldsnemnda. Dette prinsippet gir skyldneren en viss autonomi i forhold til økonomiske disposisjoner, selv om gjeldsforhandlinger pågår.

Tredjepersons godtroenhet

Når det kommer til tredjepersoners involvering, spiller begrepet “god tro” en viktig rolle. Dette betyr at hvis en tredjeperson har handlet i tillit til skyldnerens disposisjoner og ikke var klar over situasjonen, er vedkommende beskyttet i visse henseender.

Krav og dekning i lyset av gjeldsforhandling

Hvis tredjepersonen ikke var i god tro og var klar over situasjonen, har vedkommende visse begrensninger. Krav kan ikke gjøres gjeldende mot skyldneren, og dekning kan ikke tas imot fra skyldneren før etter at gjeldsforhandlingen er avsluttet, og eventuelle vedtatte gjeldsordninger eller tvangsakkorder er oppfylt.

§ 15 i konkursloven etablerer en balanse mellom skyldnerens rettigheter og beskyttelse av tredjepersoners godtroenhet. Forståelsen av disse prinsippene er avgjørende for å navigere gjennom økonomiske utfordringer og for å opprettholde rettferdige økonomiske transaksjoner. Denne paragrafen bidrar til å skape klarhet i et komplisert rettsområde og sørger for at rettighetene til alle involverte parter blir ivaretatt på en ansvarlig måte.