Rettslig veiledning – Advokatfirmaet Wulff

Habilitetsregler for medlemmene av gjeldsnemnda og revisor

8. januar 2024 av Advokaten

I gjeldsforhandlingsprosessen spiller gjeldsnemnda og revisor en avgjørende rolle. Disse aktørene er ansvarlige for å sikre en rettferdig og upartisk behandling av skyldnerens økonomiske situasjon. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) har klare habilitetsregler som er utformet for å sikre integriteten og tilliten til gjeldsnemnda og revisor.

Ifølge § 12 i konkursloven er det visse kriterier som må oppfylles for å være kvalifisert som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Disse kriteriene tar sikte på å unngå interessekonflikter og sørge for at personene som blir utnevnt til disse rollene, er nøytrale og objektive. Enkelte personer har automatisk inhabilitet, mens andre kan bli vurdert som inhabile på grunn av spesielle omstendigheter.

For det første kan ikke personer med nære familiære bånd til skyldneren, som foreldre, barn eller søsken, bli utnevnt som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Det samme gjelder personer som har vært gift med, er forlovet med eller har vært verge for skyldneren. Formålet med denne regelen er å forhindre at personer med personlige bånd til skyldneren blir involvert i beslutningsprosessen, da dette kan påvirke deres objektivitet.

Videre er personer som har hatt en nær tilknytning til skyldneren i de siste to årene før gjeldsforhandlingens åpning, ikke egnet som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Dette gjelder spesielt hvis de har fungert som juridisk rådgiver, forretningsrådgiver eller revisor for skyldneren i den nevnte perioden. Formålet med denne regelen er å sikre uavhengighet og unngå potensielle interessekonflikter som kan oppstå på grunn av tidligere relasjoner.

Ytterligere inhabilitet oppstår hvis personen selv søker frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller hvis boet til skyldneren allerede er under konkursbehandling. Dette er åpenbare tilfeller av interessekonflikter, og slike personer skal ikke bli utnevnt til gjeldsnemnda eller revisor.

Selv om en person ikke oppfyller de automatisk habilitetskriteriene, kan retten likevel erklære dem som inhabile hvis det er spesielle omstendigheter som kan påvirke deres upartiskhet. Målet er å sikre at medlemmene av gjeldsnemnda og revisor er fullstendig nøytrale og objektive i sin beslutningstaking.

Det er også viktig å merke seg at medlemmene av gjeldsnemnda og revisor ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av saker der de har en personlig eller økonomisk særinteresse. Dette er en ekstra sikkerhet for å forhindre interessekonflikter og sikre en rettferdig og upartisk prosess.

Habilitetsreglene er utformet for å beskytte integriteten til gjeldsforhandlingsprosessen og sikre at beslutningene som tas, er basert på objektive og upartiske vurderinger. Ved å overholde disse reglene, kan man opprettholde tilliten til gjeldsnemnda og revisor og sikre en rettferdig og vellykket gjeldsforhandling.

Offentlig skifte: Når partene i et ekteskap ikke blir enige om eiendelsfordeling

5. januar 2024 av Advokaten

offentlig skifte, eiendelsfordeling, ekteskapsoppgjør, rettslig prosess, skifteloven, felles eiendeler, bostyrer, fordeling av eiendeler, skilsmisse, separasjon, rettssak, juridisk prosess, rettsmøte, ektefeller, rettferdig fordeling, skiftebehandling, uenigheter, rettslig bindende, eiendelsverdier, fordelingsprosessen, samlivsbrudd, minnelig løsning, rettssystem, juridisk rådgivning, familierett, advokatbistand, offentlig rettssak, skilsmisselov, separasjonsavtale, rettslig veiledning, konfliktløsning.

Når ektefeller står overfor en utfordrende oppgave med å fordele deres felles eiendeler i forbindelse med en skilsmisse eller separasjon, kan det hende at de ikke klarer å komme til enighet på egenhånd. I slike tilfeller kan offentlig skifte være den nødvendige løsningen. I dette innlegget vil vi utforske nærmere hva offentlig skifte innebærer og hvordan det fungerer.

Hva er offentlig skifte?

Offentlig skifte er en juridisk prosess som utføres av tingretten i samsvar med skifteloven. Dette skjer når en eller begge ektefellene krever det og de ikke har klart å enes om fordelingen av deres felles eiendeler. Prosessen ledes av tingretten som vil håndtere delingen av eiendeler som anses som felleseie mellom ektefellene, samt andre eiendeler som er relevante for oppgjøret.

Skifteloven og rettigheter

Ifølge skifteloven har ektefellene rett til å be om offentlig skifte hvis de ikke klarer å nå en minnelig løsning på egenhånd. Dette kan være tilfelle når de har felles eiendeler som de ønsker å fordele rettferdig etter skilsmissen eller separasjonen.

Før offentlig skifte starter, holdes vanligvis et forberedende rettsmøte. Formålet med dette møtet er å prøve å finne en minnelig løsning mellom partene. Begge ektefellene og deres advokater deltar vanligvis i dette møtet. Hvis enighet ikke oppnås, blir de uenige punktene tydelige.

Offentlig skifteprosess

Når det offentlige skiftet blir igangsatt, vil retten utnevne en bostyrer, vanligvis en advokat, til å administrere prosessen. Etter at prosessen er påbegynt, vil retten vurdere og avgjøre uenighetene som ektefellene har. Dette kan inkludere spørsmål om fordeling av eiendeler, verdivurdering, gjeld og andre aspekter som er relevant for oppgjøret.

Offentlig skifte er en rettslig prosess som sikrer at fordelingen av eiendeler blir gjort i samsvar med loven. Selv om det kan være kostbart og tidkrevende, gir det en mulighet for ektefellene å få en rettferdig og rettslig bindende løsning når de ikke kan enes på egenhånd.

Konklusjon

Offentlig skifte er en juridisk prosess som trer i kraft når ektefellene ikke kan komme til enighet om fordelingen av deres felles eiendeler. Det gir en ramme der retten tar ansvar for å håndtere uenigheter og sikre en rettferdig fordeling. Mens det kan være utfordrende, gir offentlig skifte en mulighet til å løse komplekse eiendelsfordelingsspørsmål på en rettslig bindende måte.

Dine forpliktelser overfor bostyreren i konkursboet

20. desember 2023 av Advokaten

Konkursbo, Bostyrer, Arbeidstaker, Plikter, Eiendeler, Konkursprosess, Bobehandling, Bedrift, Sammenslutning, Unndragelse, Straffbart, Samarbeid, Rettslig Prosess, Rettferdig Fordeling, Kreditorer, Økonomisk Informasjon, Beskyttelse av Eiendeler, Konkursadvokat, Rettslige Konsekvenser, Sosialt Ansvar, Konkursrett, Rettslig Veiledning, Juridiske Plikter, Ansattes Rettigheter, Lovlig Prosedyre.

Konkurs kan være en komplisert prosess som berører både arbeidsgivere og ansatte. Når bedriften går konkurs, blir en bostyrer utpekt for å håndtere bobehandlingen og sikre en rettferdig fordeling av midlene blant kreditorene. Som ansatt har du også visse plikter og ansvar overfor bostyreren i denne prosessen.

Gi nødvendige opplysninger

Det første og viktigste ansvaret du har overfor bostyreren er å gi nøyaktige opplysninger om bedriften og dens eiendeler. Dette kan inkludere informasjon om bedriftens eiendeler, økonomiske transaksjoner, og annen relevant informasjon som kan hjelpe bostyreren med å forstå bedriftens økonomiske situasjon.

Beskytt boets eiendeler

En annen viktig plikt er å hjelpe til med å beskytte boets eiendeler. Dette betyr at hvis du har bedriftens eiendeler som verktøy, arbeidsredskaper, datamaskiner eller annet utstyr hjemme hos deg selv, må du umiddelbart informere bostyreren om dette og returnere eiendelene. Å holde på slike eiendeler kan være straffbart og kan føre til alvorlige konsekvenser.

Unndragelse av eiendeler er straffbart

Det er viktig å forstå at unndragelse av eiendeler som tilhører bedriften fra konkursboet er en straffbar handling. Dette gjelder også medvirkning til å unndra slike eiendeler. Straff kan omfatte både bøter og fengselstid, avhengig av alvorlighetsgraden av handlingen.

Samarbeid med bostyreren

Sist, men ikke minst, er det viktig å samarbeide tett med bostyreren gjennom hele konkursprosessen. Bostyreren har som oppgave å sikre at konkursbehandlingen foregår rettferdig og i henhold til loven. Ditt samarbeid kan bidra til å lette prosessen og sikre at alle parter behandles rettferdig.

Matrikkelføring av festegrunn

20. september 2023 av Advokaten

matrikkelføring, festegrunn, eiendomsregister, festekontrakter, grenseendringer, matrikkelsystem, festetid, oppmålingsforretning, festerett, matrikkelforskrifter, festegrunnsvarighet, eiendomssystem, matrikkelloven, festekontraktregler, departementets myndighet, festegrunnoppdatering, juridiske krav, festegrunnsintegritet, eiendomsregistrering, festegrunnprosedyrer, kortvarig festerett, matrikulering, festegrunnsamtykke, festekontraktvarighet, festegrunnendringer, festekontraktgodkjenning, eiendomsgrenser, festegrunnsystem, festekontrakttilleggsareal, matrikkeldokumentasjon, festegrunnjustering Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I denne artikkelen skal vi utforske de spesifikke kravene og prosedyrene som gjelder for matrikkelføring av festegrunn. Festegrunn representerer en viktig del av eiendomsforholdene i Norge, og det er avgjørende å forstå de juridiske kravene knyttet til matrikkelføring av slik eiendom. Vi vil dykke ned i reglene som styrer denne prosessen, inkludert varigheten av festeretten og kravene for å opprette festegrunn som en ny matrikkeleining.

1. Matrikkelføring og varighet av festeretten

For å starte, er det viktig å merke seg at matrikkelføring må gjennomføres før en del av grunneiendom eller jordsameie festes bort, spesielt hvis festekontrakten har en varighet på mer enn 10 år. Dette er et sentralt prinsipp som sikrer at alle juridiske og kartografiske aspekter av festegrunnen er klart definert og offisielt registrert.

2. Forlengelse av festerett og matrikkelføring

De samme reglene gjelder når en eksisterende festekontrakt skal forlenges i mer enn 10 år. Dessuten gjelder kravene til matrikkelføring når festegrunn skal brukes som tilleggsareal til en eksisterende matrikkeleining. Dette er viktige trinn for å opprettholde klarhet og integritet i matrikkelsystemet.

3. Kortvarig festerett

Det er viktig å merke seg at festerett som gjelder for en periode på 10 år eller mindre, ikke kan matrikuleres. Dette gir en klar inndeling mellom kortsiktige og langsiktige festekontrakter i matrikkelen.

4. Grenseendringer og matrikkelføring

For å utføre matrikkelføring av endringer i grensene for festegrunn, spesielt når endringene går utover små justeringer, må det innhentes tillatelse som om det var opprettelse av ny festegrunn. Dette sikrer at alle endringer i festegrunnens grenser blir håndtert nøye og i samsvar med gjeldende regelverk.

5. Krav om oppmålingsforretning

Oppmålingsforretning som endrer grensene for festeretten, kan kreves av ulike parter som er angitt i gjeldende lovtekst. Det er viktig å merke seg at slike endringer krever samtykke fra festaren, og grenseendringer som involverer umatrikulerte enheter kan kun gjennomføres i spesifikke situasjoner og i samsvar med loven.

6. Departementets rolle

Departementet har myndighet til å utstede forskrifter som omhandler matrikkelføring av festegrunn. Dette gir fleksibilitet i lovgivningen og gir muligheten til å tilpasse reglene etter behov.

Gjeldsnemndas vedtak og ansvar

28. august 2023 av Advokaten

Gjeldsforhandling og konkurs er komplekse rettslige prosesser som kan ha stor betydning for både skyldnere og fordringshavere. I denne sammenhengen er Gjeldsforhandlingsloven og konkursloven viktige juridiske verktøy som regulerer hvordan gjeldsforhandlinger og konkursbehandlinger skal gjennomføres.

I denne artikkelen skal vi ta for oss § 9 i konkursloven, som omhandler gjeldsnemndas vedtak og ansvar. Gjeldsnemnda er et viktig organ under gjeldsforhandlingsprosessen, og dens rolle er å bistå skyldneren og fordringshaverne med å finne en løsning som kan avhjelpe den økonomiske situasjonen til skyldneren.

Gjeldsnemnda treffer vedtak ved stemmeflertall. Det betyr at flertallet av medlemmene må være enige om et vedtak for at det skal gjelde. Ved stemmelikhet har lederen av gjeldsnemnda utslagsstemme, og det er denne avgjørelsen som vil gjelde.

Lederen av gjeldsnemnda har en sentral rolle i gjeldsforhandlingen. Det er lederen som leder alle utenrettslige møter under forhandlingene. Videre er det lederens ansvar å føre protokoll over alle forhandlingene og vedtakene som blir gjort. Protokollen er et viktig dokument som skal signeres av alle tilstedeværende medlemmer av gjeldsnemnda for å sikre riktige og gyldige registreringer av prosessen.

Gjeldsnemnda har også myndighet til å delegere mindre viktige saker til lederen for avgjørelse. Dette kan være saker som ikke har vesentlig betydning for forhandlingen. Viktige beslutninger tas likevel av hele nemnda, og lederen skal ikke handle uten bemyndigelse. Dette prinsippet er viktig for å beskytte tredjepersoners rettigheter og sikre en ryddig og rettferdig prosess.

Retten, som er ansvarlig for å føre tilsyn med gjeldsforhandlingen, har også myndighet til å be gjeldsnemnda og dens medlemmer om å gi nødvendige opplysninger om prosessen. Dette er viktig for å sikre at forhandlingen følger reglene og at alle involverte aktører handler i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

I forbindelse med gjeldsforhandling og konkursbehandling er det viktig å ha en klar forståelse av reglene og prosessene som gjelder. Gjeldsforhandlingsloven og konkursloven er detaljerte og komplekse, og det er derfor avgjørende å involvere kompetente juridiske eksperter som kan veilede og bistå gjennom hele prosessen.

Husk at denne artikkelen kun gir en overfladisk innføring i § 9 i konkursloven. Dersom du er involvert i en gjeldsforhandlingssak eller konkursbehandling, bør du søke profesjonell juridisk rådgivning for å sikre dine rettigheter og interesser. Prosessen kan være krevende, men med riktig veiledning og kunnskap kan man få en optimal løsning for alle parter involvert.

Regulering av grenseoverskridende byggverk og trær

21. august 2023 av Advokaten

Granneloven, §§ 11 og 12, grenseoverskridende byggverk, retting av byggverk, kompensasjon for skade, ulempe, trær på naboeiendom, kutting av trær, grenselinje, norsk Grannelov, naborettens prinsipper, rettigheter og plikter som nabo, forståelse av Granneloven, norsk lov, rettslig veiledning, håndtering av nabokonflikter, rettferdighet i naboforhold, lovlig håndtering av konflikter, nabolovgivning, merkede trær, skog på begge sider av grensen, varsel før kutting av trær

I norsk lov er Granneloven §§ 11 og 12 særlig viktig for å regulere situasjoner der et byggverk eller trær overskrider eiendomsgrensene.

Granneloven § 11 er tydelig på at hus eller annet byggverk som ulovlig står på naboeiendommen, skal fjernes eller rettes opp. Imidlertid er det et unntak i tilfeller der dette ville medføre uforholdsmessig store kostnader eller tap, forutsatt at det ikke er noe betydelig å kritisere byggverkets eier for. I slike tilfeller kan det gjøres unntak fra rettingsplikten, gitt at naboen mottar kompensasjon som ikke skal settes lavere enn skaden eller ulempen.

Hvis byggverket fra begynnelsen ble plassert ulovlig på naboeiendommen, bør kompensasjonen for retten til å la det stå normalt ikke settes lavere enn fordelen av overskridelsen. Dersom byggverket rettes opp, flyttes eller ødelegges, opphører retten over naboeiendommen.

Granneloven § 12 gir naboer rett til å kutte eller skjære av trær, grener og røtter som strekker seg inn på deres eiendom og er til betydelig skade eller ulempe. Dette gjelder bare når det er gitt varsel og de ikke er fjernet innen en rimelig tid. Imidlertid gjelder denne bestemmelsen ikke for merkede trær og der det er skog på begge sider av grenselinjen.

Disse bestemmelsene gir viktige retningslinjer for hvordan nabokonflikter relatert til grenseoverskridende byggverk og trær skal håndteres.

Når du står overfor en situasjon hvor Grannelovens §§ 11 og 12 er relevante, kan det være komplisert å navigere gjennom prosessen alene. Å søke juridisk rådgivning kan være avgjørende for å forstå dine rettigheter og plikter som en nabo. Advokatfirmaet Wulff har omfattende erfaring og kompetanse innen eiendomsrett, inkludert spørsmål knyttet til Granneloven. De kan gi deg den nødvendige veiledningen og bistå i din sak, uansett om det handler om grenseoverskridende byggverk, trær som strekker seg over din eiendomsgrense, eller andre relaterte spørsmål.

Viktigheten av melding ved åpning av gjeldsforhandling

10. august 2023 av Advokaten

I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på betydningen av meldingen som skyldneren mottar ved åpning av gjeldsforhandling i henhold til § 5 i konkursloven. Denne viktige meldingen inneholder informasjon om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 18, samt konsekvensene av å handle mot disse bestemmelsene, som er regulert i § 57 annet ledd.

Skyldnerens plikter etter §§ 14 og 18:

Når en begjæring om åpning av gjeldsforhandling blir tatt til følge av retten, påligger det skyldneren visse plikter som er fastsatt i loven. Disse pliktene er nærmere beskrevet i §§ 14 og 18 i konkursloven. For å sikre en klar og tydelig gjennomgang av disse pliktene, gir retten en skriftlig melding til skyldneren.

Viktigheten av å følge meldingen:

Meldingen fra retten gir skyldneren et klart bilde av hvilke forpliktelser han eller hun har i løpet av gjeldsforhandlingsprosessen. Det er av avgjørende betydning at skyldneren tar disse pliktene på alvor og handler i samsvar med lovens krav. Å ignorere eller misforstå disse pliktene kan få alvorlige konsekvenser for skyldneren.

Konsekvensene av å handle mot pliktene:

Retten gjør det tydelig i meldingen at det å handle mot de fastsatte pliktene kan få juridiske konsekvenser. Disse konsekvensene er nærmere regulert i § 57 annet ledd i konkursloven. Skyldneren blir advart om at brudd på sine plikter kan føre til alvorlige sanksjoner, og retten vil nøye vurdere eventuelle handlinger som strider mot loven.

Underretning til Norges Bank:

Videre nevner § 5 i konkursloven at retten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av gjeldsforhandling i en institusjon som deltar i et betalingssystem som er omfattet av lov om betalingssystemer § 1-1 første ledd eller § 1-2. Dette er en viktig mekanisme for å sikre at relevante myndigheter blir informert om gjeldsforhandlingsprosessen når det involverer institusjoner som er en del av betalingssystemene.

Meldingen ved åpning av gjeldsforhandling er av stor betydning for skyldneren. Den gir en tydelig oversikt over skyldnerens plikter i prosessen og advarer om konsekvensene av å ikke følge lovens krav. Gjennom meldingen blir skyldneren oppfordret til å handle i tråd med loven for å unngå negative konsekvenser. Samtidig sikrer retten at relevante myndigheter blir underrettet om gjeldsforhandlingsprosessen når det involverer institusjoner i betalingssystemene. Dette bidrar til en rettferdig og transparent prosess for alle parter.

Kan konkursbegjæring utsettes når gjeldsforhandling pågår?

8. august 2023 av Advokaten

I det intrikate landskapet av gjeldsforhandlinger og konkursbehandlinger, fremstår § 16 i Lov om gjeldsforhandling og konkurs som en nøkkelbestemmelse som bidrar til å regulere prosedyrer og sikre en rettferdig behandling av involverte parter. Spørsmålet som denne bestemmelsen adresserer, er følgende: Hvordan begrenses adgangen til å åpne en konkurs når en skyldner søker gjeldsforhandling?

Denne delen av loven er utformet for å balansere interesser og etablere en struktur som sikrer nødvendig rettsvern for både skyldnere og kreditorer. Når en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke har blitt tatt til følge ved tidspunktet skyldneren søker åpning av gjeldsforhandling, blir behandlingen av konkursbegjæringen midlertidig utsatt. Dette skjer til enten begjæringen om gjeldsforhandling er trukket tilbake, eller den er endelig avslått, eller selve gjeldsforhandlingen er avsluttet.

Samtidig adresserer § 16 også situasjonen der en konkursbegjæring blir fremsatt etter at en begjæring om gjeldsforhandling allerede er sendt inn til retten. I slike tilfeller blir behandlingen av konkursbegjæringen også utsatt, denne gangen til etter at gjeldsforhandlingen har blitt avgjort.

Det er viktig å merke seg at det er unntak fra disse reglene. For eksempel, hvis konkursbegjæringen kommer fra en fordringshaver hvis krav har oppstått etter at begjæringen om gjeldsforhandling ble inngitt, kan behandlingen av konkursbegjæringen ikke utsettes.

Ytterligere komplikasjoner oppstår når det kommer til forhandlinger om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Her regulerer § 16 adgangen til å ta skyldnerens bo under konkursbehandling etter en begjæring fra en fordringshaver. I slike tilfeller kan en konkursbegjæring ikke fremsettes hvis det er gått mer enn tre måneder siden åpningen av forhandlingen om gjeldsordning eller tvangsakkord, med mindre retten finner grunn til å forlenge fristen etter skyldnerens anmodning og på visse betingelser.

Kort sagt, § 16 er en kritisk del av loven som sikrer at rettighetene til både skyldnere og kreditorer blir ivaretatt på en rettferdig måte. Den tar hensyn til de ulike tidslinjene og omstendighetene i gjeldsforhandlinger og konkursprosesser, og bidrar til å balansere behovet for beskyttelse av parter involvert i disse kompliserte juridiske situasjonene.

Skjevdeling og Forlodd

9. juni 2023 av Advokaten

Når vi ser på de komplekse prosessene rundt økonomisk oppgjør etter en skilsmisse, er det to konsepter i norsk ekteskapslov som ofte skaper forvirring: forloddskrav og skjevdelingskrav. Disse to elementene spiller en viktig rolle i hvordan eiendeler og gjeld fordeles mellom partene. La oss dykke dypere inn i disse konseptene og analysere deres betydning i lys av ekteskapsloven.

Forloddskrav og Skjevdelingskrav: En Grunnleggende Forklaring

Forloddskrav, i henhold til ekteskapsloven § 61 bokstav b) eller c), henviser til situasjonen hvor en verdi eller eiendel holdes utenfor delingen. Med andre ord, verdien av denne eiendelen blir ikke tatt i betraktning under den videre fordelingen av aktiva.

På den andre siden står skjevdelingskrav, som innebærer at en ektefelle beholder både verdien av eiendelen i sitt eget navn. Dette har spesiell relevans når det kommer til fradrag for gjeld, og ikke for eiendeler holdt utenfor som forlodd. Dette er klart definert i ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).

Konsekvenser og Implikasjoner

En interessant konsekvens av disse lovmessige bestemmelsene er at gjeld knyttet til barnas eiendeler, som kan kreves uttatt som forlodd i henhold til ekteskapsloven § 61 bokstav e), blir regnet som annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c). Dette kan ha betydelige effekter på den økonomiske oppdelingen etter en skilsmisse.

Det er viktig å forstå at disse reglene er designet for å sikre en rettferdig oppdeling av både eiendeler og gjeld mellom ektefeller ved en skilsmisse. Skjevdeling og forlodd er komplekse juridiske konsepter, og å navigere i dem kan være vanskelig uten riktig veiledning.

Konklusjon

Når man står overfor en skilsmisse, er det avgjørende å forstå de juridiske begrepene og deres konsekvenser, spesielt når det gjelder økonomisk oppgjør. Forloddskrav og skjevdelingskrav er to slike viktige konsepter i norsk ekteskapslov som påvirker fordelingen av eiendeler og gjeld mellom partene. Å ha en klar forståelse av disse vil hjelpe i å navigere i den juridiske labyrinten som en skilsmisse kan være.

Om retting av ulempe og utbedring i naboforhold

4. juni 202316. februar 2023 av Advokaten

Granneloven § 10 regulerer retting av forhold eller tilstander som strider mot bestemmelsene i §§ 2-5. Dette innebærer at naboer har krav på at slike forhold blir rettet. Det finnes imidlertid noen unntak til denne regelen.

Først og fremst gjelder ikke retten til retting når tiltaket er fremmet i samsvar med en avgjørelse etter § 7, jf. § 8. Dette inkluderer situasjoner hvor det er gjort vedtak om, eller gitt samtykke til, ekspropriasjon av grunn til tiltaket, eller når slik ekspropriasjonsrett følger direkte av loven.

For det andre, gjelder ikke rett til retting i det omfang forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 § 10 andre ledd gjør unntak fra plikten til retting. Dette gjelder også for unntak som følger av vannressursloven § 6 tredje ledd.

Videre er det viktig å merke seg at dersom rettingen ville medføre så store utgifter eller tap at det klart sto i misforhold til fordelen, kan det gjøres unntak fra plikten til retting. Dette forutsetter at det ikke er noe særlig å bebreide den som har satt i gang tiltaket. I slike tilfeller har naboen rett til kompensasjon som ikke skal settes lavere enn skaden eller ulempen.

Granneloven § 10 er et sentralt element i nabolovgivningen, og gir en viktig veiledning for hvordan konflikter i naboforhold kan håndteres på en lovlig og rettferdig måte.