Ved inngåelse av avtaler kan det oppstå spørsmål om partene har bundet seg. Er det først ved skriftlig signering? Eller må partene anses bundet av utsagn de kommer med i forbindelse med forhandlingene? Det er svært mange forskjellige typer avtaler og måter å inngå avtaler på. Det er en vesentlig forskjell mellom å handle på butikken og å inngå en fusjonsavtale mellom aksjeselskaper. Det er derfor ikke mulig å gi korte almengyldige svar på når en avtale er kommet i stand. Enkelte utgangspunkt kan imidlertid slås fast.
Avtaleloven fra 1918 regulerer når avtaler er inngått gjennom tilbud og aksept. Hovedregelen er her at den som har kommet med et tilbud er bundet hvis aksept av tilbudet er kommet frem til tilbyderen før akseptfristen er ute eller før tilbudet er trukket tilbake.
I forbindelse med forhandlinger kan det imidlertid komme utspill som er ment for å vise forhandlingsposisjon og ikke ment som tilbud i avtalelovens forstand. Det kan oppnås enighet om deler av det som avtalen handler om uten at det er inngått en avtale. Hvis kjøper og selger av en bil er enige om hvilken bil det gjelder og leveringssted vil likevel ikke en avtale være inngått hvis partene ikke er enige om pris og når bilen skal leveres. Utgangspunktet er at avtalen først er inngått når ytelsene i det vesentlige er fastlagt.
