Når en bygning, et hus eller et annet byggverk er ulovlig plassert slik at en del av det befinner seg inne på naboeiendommen, reiser dette spørsmål om nabolovens bestemmelser trer i kraft. Naboloven, også kjent som granneloven, har til hensikt å regulere rettigheter og plikter mellom naboer når det kommer til eiendomsgrenser, byggverk og andre forhold som kan medføre konflikter.
Krav på retting og erstatning
I tilfeller der en bygning har blitt plassert ulovlig på en naboeiendom, har naboen rett til å kreve at bygningen enten blir fjernet eller rettet opp. Dette prinsippet tar sikte på å sikre at eiendomsgrenser respekteres og at naboer ikke lider tap eller ulempe som følge av ulovlige byggverk. Likevel finnes det situasjoner der kravet om retting kan unntas.
Unntak fra rettingsskyld
Dersom det å rette opp eller fjerne det ulovlige byggverket ville medføre store økonomiske utlegg eller tap, som klart overstiger det positive resultatet av inngrepet, kan det gjøres unntak fra plikten til retting. Dette forutsetter at det ikke kan bebreides eieren av byggverket for situasjonen. I slike tilfeller kan det kreves at naboen får et vederlag som minst tilsvarer skaden eller ulempen som oppstår.
Retten til å ha byggverket stående
Dersom det ulovlige byggverket opprinnelig ble plassert på naboeiendommen, kan det oppstå spørsmål om hvilket vederlag som skal tilbys for å la byggverket stå. Vederlaget må ikke settes lavere enn den gevinsten eieren av byggverket har hatt ved å ha det stående på naboeiendommen.
Konsekvenser ved retting og endring
Dersom det ulovlige byggverket blir rettet opp, flyttet eller går til grunne, opphører eierens rettigheter over naboeiendommen. En dom fra Høyesterett i juni 2022 har tydeliggjort anvendelsen av nabolovens bestemmelser i tilfeller der en bygning i sin helhet befinner seg på fremmed grunn. Dommen illustrerer at nabolovens prinsipper også kan brukes analogt, noe som er viktig i tilfeller der eiendomsgrenser og byggverk kolliderer.