Det fremkommer av tvisteloven § 20-2 at en part som har vunnet saken har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken regnes som vunnet dersom parten har fått medhold i det vesentlige.
Motparten kan fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Her gjør retten en vurdering og legger da vekt på:
| a) | om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,3 |
| b) | om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller |
| c) | om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak |
En part kan også få erstattet sakskostnadene sine dersom den har fått medhold av betydning og tungstveiende grunner tilsier det. Retten gjør da en vurdering av hvor mye parten har fått medhold og hvilken andel av sakskostandene som knytter seg til den delen av saken, jf. tvisteloven § 20-3.
Til sist kan en part uavhengig av sakens utfall tilkjennes sakskostnader etter tvisteloven § 20-4
| a) | når saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet, |
| b) | når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, eller |
| c) | i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser |