Fremtidsfullmakt: Hvorfor er det viktig å opprette en?

Fremtidsfullmakt, Verjemål, Selvbestemmelse, Juridisk myndighet, Helseutfordringer, Demens, Fullmaktsgiver, Fremtidsplanlegging, Juridisk beslutning, Personlig kontroll, Beslutningsmyndighet, Helseforvaltning, Svekket helse, Fullmakt, Juridisk rettighet, Framtidsfullmektig, Advokatbistand, Livsplanlegging, Selvbestemt omsorg, Alzheimer, Eldreomsorg, Rettssak, Familieomsorg, Vollmakt, Omsorgsfullmakt, Helsebeslutninger, Juridisk avtale, Helsefremtidsfullmakt, Fremtidsrettigheter, Vergemålserstatning.

Når man betrakter fremtiden, er det naturlig å ønske seg trygghet og kontroll over ens eget liv, selv i møte med utfordringer som demens eller alvorlig sykdom. Å forstå betydningen av å opprette en fremtidsfullmakt kan være avgjørende for ens personlige og juridiske forhold.

Hva er egentlig en fremtidsfullmakt?

Vergemålsloven gir oss en definisjon: En fremtidsfullmakt er en fullmakt som gir en eller flere personer myndighet til å representere fullmaktsgiveren når vedkommende, på grunn av sinnslidelse, inkludert demens, eller alvorlig svekket helse, ikke lenger kan ivareta sine interesser innenfor de områdene som fullmakten dekker.

Selvbestemmelse også i fremtiden

En vesentlig fordel med en fremtidsfullmakt er at den gir deg større grad av selvbestemmelse, selv når du ikke lenger kan ta beslutninger på egne vegne. Dette betyr at du kan uttrykke dine ønsker og behov på forhånd, og de vil bli respektert når du ikke lenger er i stand til å kommunisere dem selv.

Erstatning for verjemål

En annen viktig faktor å vurdere er at en fremtidsfullmakt kan erstatte eller delvis erstatte behovet for et formelt verjemål. Hvis en fremtidsfullmakt er utformet på en måte som dekker alle dine behov og interesser, vil det ikke være nødvendig å utnevne en verge selv om du en dag skulle bli så syk at du ikke lenger kan ivareta dine egne interesser.

Hvorfor er dette viktig?

Å opprette en fremtidsfullmakt handler om å ta kontroll over ens egen fremtid og sikre at ens ønsker og behov blir respektert, selv når man ikke er i stand til å uttrykke dem. Det gir deg muligheten til å unngå at noen andre tar beslutninger på dine vegne uten å kjenne dine preferanser og verdier.

Omsorgstjenester for eldre

I følge statistisk sentralbyrå yter én av seks regelmessig ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede. Det er i aldersgruppen 45–66 år at man finner den største andelen som jevnlig utfører ulønnet omsorgsarbeid, og disse gir oftest hjelp til egne foreldre.

Mange eldre klarer ikke alle dagliglivets gjøremål på egen hånd. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a har de krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Barn har ikke en lovpålagt plikt til å ta seg av sine foreldre. Dette innebærer at kommunen ikke kan kreve av barna at de skal gjøre omsorgsarbeid for sine foreldre. Hvis gamle mor ikke klarer å handle, vaske eller å lage seg mat, så er det kommunens ansvar å tilby de nødvendige tjenestene for at dette skal bli gjort. Kommunens plikt til å tilby nødvendige omsorgstjenester gjelder uavhengig av økonomien til kommunen. Folk i slutten av yrkesaktiv alder har ofte nok med å klare å stå i full jobb, om de ikke i tillegg skal ta seg av omsorgen for sine foreldre. Det å ønske hjelp fra kommunen betyr ikke at man ikke er glade i sine foreldre.

Hvis kommunen ikke tilbyr de nødvendige tjenestene kan man sende en søknad til kommunen om de tjenestene man ønsker. Hvis kommunen ikke innvilger søknaden så kan denne påklages. I så fall vil man få saken vurdert av Fylkesmannen. Kommunen kan som utgangspunkt selv bestemme om tjenestene skal tilbys i hjemmet eller på sykehjem, men tjenestene skal være forsvarlige og verdige.

 

 

Ring oss