Når spørsmål om hvordan et planlagt tiltak bør realiseres uten å stride mot Lov om rettshøve mellom grannar, det vil si Grannelova, blir aktuelt, åpner § 7 døren for bruk av det såkalte granneskjøn. Denne juridiske mekanismen gir muligheten for naboer å få en tredjepart til å avgjøre saken. Spørsmålet reiser seg: Hvordan fungerer dette, og hvilke steg må følges?
Dersom en part ønsker å kreve granneskjøn, må dette gjøres innen en tidsfrist på 4 uker etter å ha mottatt varsel i henhold til § 6 i Grannelova. Likevel er det viktig å merke seg at kravet om skjøn kan bli avvist hvis det ikke finnes en rimelig grunn. Skulle kravet imidlertid bli akseptert, må tiltaket holdes i bero til det foreligger en endelig avgjørelse fra skjønnsretten.
I tilfeller der skjønnet konkluderer med at tiltaket faktisk bryter med loven, kan det ilegges et forbud mot iverksettingen. Dette skjer også hvis det er en reell fare for at gjennomføringen vil føre til alvorlig skade på en annen manns eiendom. Selv om en slik fare ikke eksisterer, vil forbudet likevel tre i kraft hvis det klart fremgår at tiltaket går på tvers av lovens bestemmelser.
Det er viktig å understreke at skjønnet også kan ta avgjørelser som vedrører forhåndssikring av ansvar i henhold til § 9, samt avgjørelser om nødvendige foranstaltninger i henhold til § 5 og partenes forpliktelser i henhold til § 13.
Det er imidlertid verdt å merke seg at krav om granneskjønn ikke kan fremmes hvis tiltaket allerede har en slik oreigningsrett som omtalt i § 10, første avsnitt, bokstav b. Denne bestemmelsen legger en naturlig avgrensning på når denne mekanismen kan settes i spill.