Barnehagelærerutdanningen er hjørnesteinen i utviklingen av kvalifiserte, kompetente og engasjerte barnehagelærere i Norge. Det er gjennom denne utdanningen at fremtidens barnehagelærere skaffer seg de nødvendige ferdighetene, kunnskapene og den generelle kompetansen de trenger for å kunne navigere i en stadig mer mangfoldig og dynamisk barnehagesektor. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning er et viktig verktøy for å sikre at utdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert, og at den har høy faglig kvalitet.
Verdier og formål
Forskriften utgjør rammeverket for barnehagelærerutdanning på bachelornivå i Norge, og definerer målsetningene for utdanningen. Det er verdt å merke seg at både norsk og samisk barnehagelærerutdanning er likeverdige, noe som gjenspeiler Norges forpliktelse til å anerkjenne og verdsette mangfoldet i sin kulturelle arv. Forskriften gir et omfattende perspektiv på yrket og barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet, fra historiske, aktuelle og framtidige ståsteder.
Forskriften understreker behovet for samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse, sammen med evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid. Dette er av avgjørende betydning for å sikre kvalitet i barnehageutdanning og for å oppnå en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal også bidra til å fremme forståelse av menneskeverd og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning, i tråd med verdigrunnlaget i barnehagens formålsbestemmelse.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet fra barnehagelærerutdanningen, som er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, er omfattende. Det forventes at kandidatene skal tilegne seg bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid, og om lek, omsorg og læring. Kandidatene skal også ha inngående kunnskap om barns rettigheter, hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø, samt bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling.
I tillegg skal kandidatene utvikle ferdigheter til å bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling, identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
På generell kompetansenivå skal kandidatene ha innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. De skal være i stand til å planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver.
Struktur og innhold
Barnehagelærerutdanningen har en omfattende struktur, bestående av seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Disse kunnskapsområdene er alle forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø, noe som er nødvendig for å sikre at utdanningen er aktuell, relevant og av høy kvalitet.