Informasjon

Prøveordning med videopptak av forklaringer i ankesak

av

Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak.

Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker.

Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.

Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.

 

Lovendringen medfører:

  • Straffeprosessloven har fått en ny § 23:
Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.

Opptak kan unnlates når

a) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
b) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 21.

Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.

Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.

Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 

  • Straffeprosessloven § 331 nytt femte ledd er også endret:

Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

  • Tvisteloven har fått en ny § 13-7:

Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling

(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
(2) Opptak kan unnlates når
a) saken behandles etter reglene i kapittel 10,
b) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
c) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 
  • Tvisteloven § 23-2 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift. 
  • Tvisteloven § 24-1 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

Rettsvederlag fra staten

av

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning.

Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte. Det er derfor et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet og ikke omfattes av andre erstatningsordninger.

Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side.

Søknad om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og innhenter uttalelser fra faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Deretter utarbeider Statens sivilrettsforvaltning innstilling i saken, som blir oversendt Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Utvalget fatter vedtak i saken, og dette blir tilsendt deg per post.

Det er tidvis lang saksbehandlingstid i disse sakene. Bakgrunnen for dette er at saken i de fleste tilfeller må forelegges faginstanser, som skal utrede saken og innhente dokumentasjon. Saksbehandlingstiden vil variere avhengig av hva det søkes rettferdsvederlag for. Saksbehandlingstiden er ca. 12-20 måneder.

Du kan lese mer om ordning her.

Helligdagsfreden

av

I disse mai-tider der røddagene kommer som perler på en snor, kan det være grunn til å minne om helligdagsfreden.

I Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at

  • For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1)
  • I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K)
  • På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. (§ 3)
  • På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Det finnes en rekke unntak for kiosker, små dagligvarebutikker på under 100 m2 osv. (§ 5)
  • Straffen for å bryte bestemmelsene i helligdagsfredloven er bøter.

 

Europeisk erklæring om kunstig intelligens

av

25 land, deriblant Norge som eneste ikke-EU-land, undertegnet 10. april en samarbeidserklæring om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens (AI).

Erklæringen ble undertegnet under «Digital day 2018» i Brussel, hvor det også ble undertegnet erklæringer om blokkjedeteknologi (22 land, også Norge), e-helse (genom-databaser, 13 land) og innovasjon («Innovation Radar», 17 land inkludert Norge), samt avtaler om grensekryssende 5G-testkorridorerer. I AI-erklæringen forplikter landene seg til å samarbeide om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens, blant annet knyttet til sosiale, økonomiske, etiske og juridiske spørsmål. Samarbeidet skal blant annet sikre et tilstrekkelig juridisk og etisk rammeverk «building on EU fundamental rights and values, including privacy and protection of personal data, as well as principles such as transparency and accountability». Erklæringen vil være basis for Europakommisjonens AI-strategi som ventes fremlagt 25. april.

I sin åpningstale sa visepresident i Kommisjonen, Andrus Ansip, at Europa har verdens ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens, men at det kreves både politiske og finansielle investeringer for å ta igjen det forspranget som andre kontinenter har: «Today, I encourage those EU governments represented here to sign a declaration to work together more on artificial intelligence. This includes pledges to: invest in AI development and deployment; align national research agendas as much as possible; make AI available to all companies and more public sector data available; work together on ethical, legal and socio-economic aspects of AI».

I talen nevnte Ansip Frankrikes AI-strategi, som ble lansert i mars, med investeringer på 1.5 milliarder euro over de neste fire årene, som eksempel på den typen samarbeid som Europa trenger. I et intervju med magasinet Wired trekker Frankrikes president Emmanuel Macron frem en regulert europeisk modell for kunstig intelligens, som en motvekt til USA og Kina: «If we want to defend our way to deal with privacy, our collective preference for individual freedom versus technological progress, integrity of human beings and human DNA, if you want to manage your own choice of society, your choice of civilization, you have to be able to be an acting part of this AI revolution».

Ifølge rapporten The Age of Artificial Intelligence : Towards a European Strategy for Human-Centric Machines – publisert av Kommisjonens tenketank, EPSC – står Europa overfor to hovedutfordringer knyttet til AI-teknologi: En intern utfordring relatert til å få næringsliv og offentlig sektor til å utnytte teknologien, og å få på plass et regulatorisk rammeverk som er fleksibelt nok til å kunne tilegne seg teknologiske fremskritt, og en ekstern utfordring knyttet til strukturelle fordeler i andre land, som det økonomiske rammeverket i amerikanske Silicon Valley, og Kinas manglende kontroll av personopplysninger og store offentlige overføringer til AI-utvikling.

Kommisjonen varslet 9. mars at det ville bli nedsatt en AI-ekspertgruppe, som blant annet skal komme med råd til oppbyggingen av en bred «European AI Alliance», utarbeide forslag til etiske retningslinjer, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 11. april 2018. 

Ferieloven

av

Det går mot lysere tider, og for mange bedrifter er blir sommerferien planlagt før 1. mai. Da er det greit å vite hva man har krav på og hva arbeidsgiver kan bestemme. Ferieloven har bestemmelser om hvor mange feriedager en arbeidstaker har rett på og hvordan feriepengene beregnes. Arbeidsgiver​ skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7-9.

Den alminnelige ferietiden er 25 virkedager per ferieår. Ansatte over 60 år har krav på 6 ekstra feriedager, dvs 31 feriedager per ferieår. Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.​

Dersom du tiltrer en ny stilling før 30. september, har du rett til full ferie. Det er her viktig å skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Feriepengene opparbeides normalt året før, jf. ferieloven § 10. Selv om du har rett til ferie hos din nye arbeidsgiver, kan denne trekke deg i lønn for disse feriedagene. Du har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger ved opphør av arbeidsforholdet.

Den alminnelige feriepengesatsen er 10, 2 % av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. For arbeidstakere over 60 år økes denne satsen med 2,3 %.

Vær oppmerksom på at enkelte av bestemmelsene i ferieloven kan fravikes ved tariffavtale.

Arbeidstilsynet kan gi vederlagsfri veiledning om ferieloven.

Europeisk portal for forbrukerklager

av

Dagens forbruksmønster er i stor grad preget av kjøp av varer og tjenester på nett. Særlig aktuelt er handel på utenlandske nettbutikker. Utenlandske nettbutikker tilbyr et stort sortiment og gjerne billige varer. Men hva skjer dersom du handler på en tysk nettbutikk og det viser seg at varen har mangler?

Det kan vise seg å bli en langvarig og frustrerende kamp for å reklamere på kjøpet. Både språk og regler vil by på utfordringer for den norske forbrukeren. Barne- og likestillingsdepartementet har jobbet lenge for å imøtegå disse utfordringene og resultatet er en nettportal som gir nordmenn tilgang til å klage på næringsdrivende i andre europeiske land.

Fra 25. august i år fikk nordmenn tilgang til europeisk klageportal. Klageportalen kan benyttes for klager på varer og tjenester kjøpt på nett fra EØS- og EU-land. Ordningen har vært i bruk i flere EU-land siden 2016, og nå knytter også EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein seg til tjenesten.

Forbrukeren registrerer klagen, og nettjenesten finner det riktige klageorganet i det aktuelle landet. Deretter foregår all kommunikasjon og saksbehandling over nett. Det hele skjer på norsk, gjennom et oversettelsesprogram. Dette er et stort steg innen klagebehandling og vil gi norske forbrukere et betydelig løft i rettigheter og klagebehandlingstilbud.

Bruken av portalen er gratis, men noen av klageorganene som er på portalen kan eventuelt kreve at du betaler en symbolsk sum for klagebehandlingen. Det stilles strenge krav til de klageorganene når det gjelder oppfølging og behandling av klagen. Blant annet kreves det at en sak normalt skal være avsluttet innen 90 dager.

Forbruker Europa er norsk kontaktpunkt for klageportalen, og kan bistå forbrukere som trenger hjelp til å bruke tjenesten.

Her finner du den nye nettbaserte klageportalen.

Kilde:  Barne- og likestillingsdepartementet sin pressemelding.

 

Ring oss