Sivilprosess

Aktørportalen har blitt obligatorisk

av

Aktørportalen er den digitale portalen der domstoler og aktører utveksler dokumenter og saksinformasjon.

15. september trer forskrift om obligatorisk bruk av Aktørportalen i kraft. Aktørportalen er obligatorisk fra den dagen domstolen tar det i bruk – og i løpet av høsten 2018 er alle tingretter, lagmannsretter og Høyesterett på.

Her er oversikt over domstoler som tilbyr aktørportalen per 15.09.2018.

Her er oversikt over plan for videre utrulling.

Aktørportalen letter arbeidshverdagen med tanke på digitalisering. Ved innsending av dokument i aktørportalen blir det umiddelbart tilgjengelig for alle parter i en sak, og man slipper ventetid med postgang og kostnader for porto. I tillegg spares miljøet for posttransport.

Hovedforhandling i sivile saker

av

Tvistelovens tredje del kapittel III inneholder bestemmelser om hovedforhandling i sivile saker. Tvisteloven § 9-15 første ledd inneholder de enkelte ledd i hovedforhandlingen

§ 9-15.​De enkelte ledd i hovedforhandlingen

(1) Påstander, påstandsgrunnlag​ og bebudet bevisføring klarlegges av retten.
(2) Saksøkeren gir en konsentrert saksframstilling med gjennomgåelse av dokumentbevis​3 og andre bevis som ikke skal gis gjennom forklaringer eller befaring.
(3) Saksøkte gis anledning til å framstille sitt syn. Innlegget skal fortrinnsvis begrenses til korrigeringer og suppleringer.
(4) Partene avgir forklaring.​ Når ikke særlige grunner tilsier noe annet, forklarer saksøkeren seg først.
(5) Vitner avhøres.​
(6) Det foretas annen bevisføring,​ herunder avhør av sakkyndige.​
(7) Partene får ordet to ganger hver til avsluttende innlegg. Saksøkeren får ordet først hvis ikke retten av særlige grunner bestemmer noe annet.

1.Rettsmøte innledes: 

I den innledende fasen av rettsmøte blir retten satt og rettens leder tar protokollasjon om hvem som er til stede. Rettens leder vil presentere seg selv og eventuelle meddommere, og det vil reises spørsmål om det er habilitetsinnsigelser mot rettens sammensetning.

Videre vil rettens leder foreta en innledende gjennomgang av saken, herunder hvilke vitner som er innkalt og vil møte og  tidsplanen for rettsmøtet gjennomgås.

2. Innledningsforedrag fra saksøker:

Saksøker ved sin prosessfullmektig gis først ordet til en presentasjon av saken, gjennomgang av faktum med dokumentasjon av skriftlige bevis og gjennomgang av faktiske og rettslige anførsler. Avslutningsvis nedlegges påstand.

3.Innledningsforedrag fra saksøkte:

Saksøkte ved sin prosessfullmektig gis nå ordet til korrigeringer og suppleringer. Her vil det gis mulighet til fremheve hvor partene er uenige, samt nærmere redegjøre for saksøktes anførsler og dokumentbevis.

4. Partsforklaringer:

Saksøker forklarer seg først. Det er saksøkers egen prosessfullmektig som i utgangspunktet får ordet først, deretter saksøktes prosessfullmektig til krysseksaminasjon og deretter retten dersom den sitter igjen med spørsmål.

Samme utgangpunkt gjelder for saksøktes forklaring.

5.Vitneførsel:

Som utgangspunkt skal saksøkerens vitne høres først hvor saksøkeres prosessfullmektig først får ordet, deretter saksøktes prosessfullmektig for krysseksaminasjon og deretter retten.

6.Annen bevisførsel:

Annen bevisførsel inkluderer avhør fra sakkyndig, fremleggelse av av reelle bevismidler, gransking og åstedsbefaring.

Retten vil nå erklære bevisførsel for avsluttet før man går videre til de avsluttende innlegg- prosedyrer. Det er som utgangspunkt ikke anledning til å fremlegge ytterligere bevis etter at bevisførsel er erklært avsluttet.

7.Prosedyrer

Saksøker får først holde sin prosedyre, deretter saksøkte.

For begge vil det foreligge en oppsummering av fakta og rettslig argumentasjon med nedleggelse av påstand avslutningsvis.

Etter saksøktes prosedyre vil saksøkeren får ordet til replikk. Replikken skal ikke ta opp nye forhold, men begrenses til å kommentere saksøktes prosedyre.

Etter saksøkers replikk får saksøkte ordet til duplikk som er en kommentar til replikken.

Partene vil deretter legge frem saksomkostningsoppgave og hver av partene gis anledning til å kommentere hverandres.

Rettens leder vil nå erklære forhandlingene for avsluttet og saken tas opp til doms. Rettens leder vil også si noe om når det kan forventes at dom i sak vil foreligge.

Gjenstandsløse saker

av

I noen tilfeller kan det vise seg at når retten skal ta stilling til en sak så er den gjenstandsløs.

  • En sak er gjenstandsløs når partene ikke lengre har noen rettslig interesse i å få saken prøvd.
  • Det kan være fordi et pengekrav er betalt, det kan være fordi et barn er levert tilbake og det er krevd bruk av tvang etter bl. § 65 og det kan være overprøving av besøksforbud som blir anket og besøksforbudet er utgått når lagmannsretten ser på saken.
  • Når saken blir gjenstandsløs mens den står for ankeinstansen, ender den uten rettskraftig avgjørelse av kravet, jf. Rt-2013-1052
  • tvisteloven § 20-4 bokstav b kan begrunne medhold i saksomkostningskrav selv om saken blir gjenstandsløs. Etter denne bestemmelsen kan en part uavhengig av sakens utfall helt eller
    delvis tilkjennes sakskostnader ”når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken.”

Rettsferie i påsken

av

Rettsferie er et rettslig begrep som viser til den tiden hvor domstolene har ferie. Rettsferien har virkning for bl.a. frister, samt at det sjeldent berammes rettsmøter i rettsferien.

Rettsferien for påsken varer fra siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag. Det fremgår av andre ledd i domstolloven § 140 at i rettsferien løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelse i saker som kan føre til fraværsavgjørelser. Det er dette med uteblivelse mange glemmer. De fleste tilsvarsfrister vil falle inn under denne bestemmelsen, men saker etter barneloven og barnevernloven gjør ikke det da disse er indispositive og ikke vil føre til fraværsdom om tilsvar ikke sendes innen fristen. Heller ikke en anke vil føre til fraværsdom dersom den leveres etter fristen, men man vil ikke få en ny avgjørelse. Vær derfor oppmerksom på disse forskjellene nå som rettsferien snart starter.

 

Domstolloven § 140

Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien.

Vitneplikt

av

Dersom en part i en sak ønsker å føre et vitne kan parten pålegge noen å vitne i saken. Det er ikke av betydning om vitnet er travelt eller har en stilling som gjør det vanskelig. Det kan være statsministeren og det kan være nærinslivsledere og akuttkirurger.

Det følger av tvisteloven § 24-1 at enhver har en slik plikt til å møte dersom de blir innkalt i henhold til tvisteloven § 13-3.

Vitneplikten forutsetter som sagt korrekt innkalling. Dette innebærer bla et utgangspunkt om 1 ukes varsel (men kan innskrenkes i enkelte tilfeller.  Innkallingen skal angi saken og formålet med rettsmøtet og gi parten de opplysninger som trengs for å overholde møteplikten. Den skal kort opplyse om eventuelle regler om møtegodtgjøring, og om virkningene​ av å utebli. (§ 13-2 (4))

 

§ 24-1.Vitneplikt

(1) Enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt​ til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling i henhold til § 13-3.

(2) Vitneplikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge, og som ikke har gyldig fravær etter § 13-4 første ledd. For personer som er bosatt eller oppholder seg i de andre nordiske land gjelder lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt. Om vitneplikten for barn, sinnslidende og psykisk utviklingshemmede gjelder §§ 24-10 og 24-11.

(3) Om vitnet skal innkalles til å avgi forklaring direkte for den dømmende rett, ved fjernavhør eller ved bevisopptak, bestemmes etter reglene i §§ 21-10 og 21-11.

 

 

§ 13-3.Innkalling av vitner​ og sakkyndige til rettsmøte

(1) Advokater​ sørger for å innkalle​ vitner deres part skal føre, om ikke retten bestemmer noe annet. Retten kan pålegge parten selv eller prosessfullmektig som ikke er advokat,​ å foreta innkallingen. I andre tilfeller innkaller retten vitnene. Da skal innkallingen forkynnes.​

(2)​ Vitner skal om mulig gis én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhør​ kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe for vitnet.

(3) Innkallingen skal inneholde opplysninger som bestemt for parter i § 13-2 fjerde ledd. For innkalling av vitner som har rett til å nekte å gi forklaring,​ gjelder også § 24-3 annet ledd.

(4) Sakkyndige som skal gi forklaring i rettsmøte etter § 25-5 annet ledd, skal innkalles av retten ved forkynnelse​ med passende varselfrist.

 

Har du som klagemotpart personlig møteplikt i forliksrådet?

av

Er du innklaget til forliksrådet og lurer på om du har møteplikt?

En parts plikt til å møte i forliksrådet følger av tvisteloven § 6-6 første ledd:

§ 6-6.Partenes møteplikt

(1) En part med alminnelig verneting​1 i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder etter § 2-3 hvis ikke parten har gyldig fravær.​2 En part i sak som gjelder personlig drevet næringsvirksomhet, kan i stedet møte med en av sine ansatte.

Partenes møteplikt avhenger av om saken reises i den kommune eller nabokommune parten har alminnelig verneting. Alminnelig verneting for fysiske personer er vedkommendes bopel. Det vil si at dersom du bor i kommunen/nabokommunen saken reises i har du personlig møteplikt.  Som hovedregel skal søksmål reises ved saksøktes alminnelige verneting jf. tvisteloven § 4-1. Som klagemotpart vil du dermed i de fleste tilfeller ha personlig møteplikt.

Konsekvensen av å utebli fra møtet følger av bestemmelsens tredje ledd

(3) Uteblir klageren uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig fravær,​2 avvises saken.​3 Er det klagemotparten som uteblir, avsies fraværsdom​4 hvis vilkårene er oppfylt. Er vilkårene for avvisning eller fraværsdom ikke oppfylt, utsettes saken til nytt møte hvis ikke den møtende part krever behandlingen innstilt.

Har du ikke har gyldig fravær kan det avsies fraværdom hvis vilkårene for dette er oppfylt.  Reglene om fraværsdom er regulert i tvisteloven § 16-10:

(1) Har saksøkte fravær​2 i saken, og retten ikke gir oppfriskning,​3 kan saken avgjøres ved fraværsdom. Fraværsdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medfører at saksøktes rådighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.

(2) Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag etter § 11-2 når dette er meddelt saksøkte og ikke framtrer som åpenbart uriktig.​4 § 16-9 annet ledd gjelder tilsvarende for saksøkte.

(3) Avgjørelser som avviser eller forkaster en begjæring om fraværsdom, treffes ved kjennelse.​5

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravær hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot.​6

Fraværsdom kan avsies dersom saksøkte er varslet at saksøker vil kreve det og saksøkeren kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlig. Dersom påstandsgrunnlaget fra saksøker framstår som åpenbart uriktig vil det ikke være adgang til å avsi fraværsdom. Bakgrunnen er at retten ikke skal tvinges til å avsi en dom som den vet er i strid med de faktiske forhold, og som retten vet er uriktig. Dette er ment som en snever unntaksregel

 

Det er derfor viktig at du møter  til forlikrådsmøtet uansett hvor uenig du måtte være i klagen.

 

Plikten til å avlegge forsikring ved vitneførsel

av

Forsikring er en betegnelse på en høytidelig erklæring som vitnet må avlegge før vitneførsel. Denne plikten gjelder både i sivile saker og straffesaker.

For sivile saker følger dette av tvisteloven § 24-8 fjerde ledd

«Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spør deretter vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet». 

For straffesaker følger dette av straffeprosessloven § 131

«Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»

Nektelse av å avgi forsikring kan medføre bøtestraff og erstatningsansvar etter domstolloven § 206

«Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan det straffes med bøter og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.»

Det er videre straffbart å avgi falsk forklaring under forsikring jf. straffeloven § 221.

Vitner som er mindreårige eller alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad avgir ikke forsikring.

Tvisteloven § 24-10. Barn som vitner

«Er vitnet et barn under 16 år, bestemmer retten hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Forsikring avgis ikke.»

Tvisteloven § 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner

«For avhør av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 første til tredje ledd tilsvarende.»

Straffeprosessloven § 132

«Forsikring avgis ikke av:

1) vitne som er under 15 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning,

2) vitne som er eller mistenkes for å være skyldig eller medskyldig i forhold som berøres av saken,

3) vitne som kan kreve seg fritatt for å avgi forklaring.»

 

 

Saksomkostninger til det offentlige (fri rettshjelp)

av

Også det offentlige har krav på å få dekket sine saksomkostninger dersom de har betalt regningen for den parten som har vunnet saken. Dersom det er ønskelig for en som har fri rettshjelp å forlike saken uten at motparten skal dekke omkostningene, må retten samtykke til dette.

 

Rettshjelploven § 23. Saksomkostninger til det offentlige.

Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvisteloven kap. 20 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp.

Hvor det er grunn til det, kan retten samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som forlikt uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til det offentlige.

Hva skal være med i en stevning?

av

tvistelovenstevningEn stevning kan se veldig forskjellig ut fra advokat til advokat, men tvisteloven har regler om hva som skal være med i en stevning.

 

Tvisteloven § 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

Hvilken domstol skal jeg sende stevningen til?

av

vernetingdomstol

Tvisteloven har regler om hva som er rett verneting. Med verneting mener man hvilken tingrett saken hører hjemme i. Det er ikke tingretter i hver kommune og man må undersøke hvilken tingrett som er riktig før stevningen sendes. Dette kan lett gjøres på domstol.no ved å slå inn navn på sted eller postnummer i søkefeltet (virker best på vanlig PC da noen mobilskjermer ikke viser feltet) : Domstol.no

Bestemmelsene i tvisteloven om verneting finner du i kapittel 4. Hovedregelen er at saken går der saksøkte bor, men det er flere unntak.

 

§ 4-3.Internasjonalt verneting

(1) Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.

(2) Dersom verneting ikke kan påvises etter §§ 4-4 og 4-5, men saken likevel er undergitt norsk domsmyndighet, kan søksmål anlegges ved Oslo tingrett. Hvis saksøkte har en formuesgjenstand i riket som kan tjene til dekning av saksøkerens krav, kan søksmål i stedet anlegges der formuesgjenstanden befinner seg.

§ 4-4. Alminnelig verneting

(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting.

(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene.

(3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.

(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.

(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.
0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449). Endres ved lov 22 apr 2016 nr. 4 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

§ 4-5.Verneting som kan velges av saksøkeren

(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.

(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.

(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.

(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.

(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.

(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.

(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.

(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.

(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.

§ 4-6.1Avtalt verneting

(1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av §§ 4-3 til 4-5.

(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig.

(3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen utover det som følger av §§ 4-4 og 4-5, må inngås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.

 

 

Ring oss