Sivilprosess

Vilkår for å reise sak

av
forutsetninger for å gå til retten

I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie.

Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker.

Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

Et slikt prosessvarsel er ikke nødvendig i saker etter barneloven. Dette er fordi at det som hovedregel er et vilkår at man har vært til mekling gjennom familievernkontoret og har en gyldig meklingsattest før man kan reise sak etter barneloven. Unntaket er hvis man på mekling behandler helt andre tema enn de tema man stevner inn til tingretten.

Sluttinnlegg og frist for å avslutte saksforberedelsene

av
avslutte saksforberedelsene

Det er vanlig at retten pålegger begge partene (prosessfullmektigene) å inngi et sluttinnlegg som er et kort skriv hvor påstanden gjengis og anførslene kort oppsummeres, samt at vitnene angis. I mange saker burde dette være unødvendig da det ikke er flere dokumenter enn stevning og tilsvar, mens i andre så kan det være ryddig med en oppsummering da saken er omstendelig og kanskje har utviklet seg noe under saksforberedelsene.

En egen frist pleier å være avslutningen av saksforberedelsene. Her er praksisen forskjellig fra domstol til domstol og noen ganger innad blant dommerne i en domstol. Mange oppgir ikke egen frist og man legger da til grunn at dette er samtidig som sluttinnleggsfristen, mens andre setter avslutningen til 1-2 uker før sluttinnleggsfristen. Som regel har man ikke behov for særlig tid mellom frist for å avslutte saksforberedelsene og inngivelse av sluttinnlegg. Dette da det ikke vil være adgang til nye anførsler eller bevis i denne mellomperioden og da et sluttinnlegg bør kunne skrivers lett på 1 time uten møter med klient eller annet da det ikke skal inneholde noe nytt eller ukjent.

Hva er kontradiksjon?

av
kontradiksjonsprinsippet

Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp i norsk rett og betyr at domstolen ikke skal bygge på et grunnlag som partene ikke har fått mulighet til å forklare seg om eller føre bevis rundt. Kontradiksjonsprinsippet er veldig praktisk og drøftes i mange prosesser. Det er nedfelt i tvisteloven § 11-1 (3) og er også sentral i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang.

Det kan være at noen ønsker å legge frem et skriv under en hovedforhandling og at skrivet medfører et behov for å føre et vitne som kan svare for den informasjonen som er i skrivet. Dersom det ikke blir anledning til å føre vitnet da vil det være et brudd på kontradiksjonsprinsippet.

Tvisteloven § 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser

(1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.
(2) Andre avgjørelser treffes på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsmøter.
(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten må i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om nødvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.

Sakskostnadsoppgave

av

Når en hovedforhandling er ferdig, på slutten av den siste rettsdagen, skal begge advokatene legge frem sine omkostningsoppgaver, jf. tvisteloven § 20-5, tredje ledd. Det er viktig å huske dette da man kan risikere å miste sitt krav dersom oppgaven ikke legges frem. Man skal ved fremleggelse få anledning til å kommentere hverandres oppgaver. Dersom noen har innsigelser til oppgavene skal retten notere dette.

Supplering av sakskostnadsoppgavene skal bare tillates dersom en enkeltpost ikke er kjent på tidspunktet for fremleggelse. Det kan være tilfellet med tilbakereisekostnader dersom rettsstedet er et annet sted enn advokatens kontor (men som regel burde også det være en kjent størrelse.) Det kan også være utgifter til sakkyndig vitne mm.

Kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

av
kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

Det er et grunnleggende prinsipp i Norsk rett at man kan velge den advokaten man selv vil ha. Man er aldri tvunget til å benytte den advokaten som oppnevnes, uansett om det er politiet, tingrett eller forsikringsselskap som oppnevner advokaten. Du har alltid rett til å velge advokaten din selv på alle stadier av saken.

Det man skal være klar over at det i noen tilfeller kan være dyrere å velge en annen advokat. Dette gjelder spesielt når man velger en advokat som holder til et annet sted i landet og hvor bostedsforbehold ikke er opphevet. At bostedsforbehold ikke er opphevet betyr at retten ikke er villig til å betale for advokatens reiseutgifter.

Ønsker du å bytte til en av våre advokater ringer du bare til 751 75 800

Nye retningslinjene for sivile saker

av

En arbeidsgruppe bestående av tingrettsdommer fra Oslo tingrett, tingrettsdommer fra Fredrikstad tingrett, to lagdommere (Gulating og Borgarting), samt to advokater og to rådgivere i Domstoladministrasjonen, har utarbeidet retningslinjer for behandling av sivile saker;

Last ned: FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE

Har du behov for advokatbistand i din sak? Ring oss på 751 75 800

Stevning

av

Hva er en stevning? en stevning er et dokument som igangsetter en rettsprosess. Det er forskjellige regler som sier noe om hva en stevning skal inneholde. I tvisteloven § 9-2 fremgår det hva en stevning skal inneholde.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.
(2) Stevningen skal angi
a)domstolen,
b)navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c)det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d)den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e)de bevis som vil bli ført,
f)grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g)saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.
(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.
(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

Trenger du hjelp til å skrive stevning i en sak? kontakt oss på 751 75 800

Planleggingsmøte i tingretten

av

Et planleggingsmøte i tingretten gjennomføres vanligvis ved at partenes prosessfullmektiger og dommeren holder en telefonkonferanse hvor man planlegger prosessuelle elementer i saken. Det fremgår av tvisteloven § 9-4 hvilke momenter som vanligvis tas opp;

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.
(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a)om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b)om saken bør behandles etter særlige regler,
c)om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d)om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e)om behandlingen av saken bør deles opp,
f)gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g)om sluttinnlegg skal inngis,
h)berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i)om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j)andre forhold av betydning for saksforberedelsen.
(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

Ring oss