Europeisk portal for forbrukerklager

av

Dagens forbruksmønster er i stor grad preget av kjøp av varer og tjenester på nett. Særlig aktuelt er handel på utenlandske nettbutikker. Utenlandske nettbutikker tilbyr et stort sortiment og gjerne billige varer. Men hva skjer dersom du handler på en tysk nettbutikk og det viser seg at varen har mangler?

Det kan vise seg å bli en langvarig og frustrerende kamp for å reklamere på kjøpet. Både språk og regler vil by på utfordringer for den norske forbrukeren. Barne- og likestillingsdepartementet har jobbet lenge for å imøtegå disse utfordringene og resultatet er en nettportal som gir nordmenn tilgang til å klage på næringsdrivende i andre europeiske land.

Fra 25. august i år fikk nordmenn tilgang til europeisk klageportal. Klageportalen kan benyttes for klager på varer og tjenester kjøpt på nett fra EØS- og EU-land. Ordningen har vært i bruk i flere EU-land siden 2016, og nå knytter også EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein seg til tjenesten.

Forbrukeren registrerer klagen, og nettjenesten finner det riktige klageorganet i det aktuelle landet. Deretter foregår all kommunikasjon og saksbehandling over nett. Det hele skjer på norsk, gjennom et oversettelsesprogram. Dette er et stort steg innen klagebehandling og vil gi norske forbrukere et betydelig løft i rettigheter og klagebehandlingstilbud.

Bruken av portalen er gratis, men noen av klageorganene som er på portalen kan eventuelt kreve at du betaler en symbolsk sum for klagebehandlingen. Det stilles strenge krav til de klageorganene når det gjelder oppfølging og behandling av klagen. Blant annet kreves det at en sak normalt skal være avsluttet innen 90 dager.

Forbruker Europa er norsk kontaktpunkt for klageportalen, og kan bistå forbrukere som trenger hjelp til å bruke tjenesten.

Her finner du den nye nettbaserte klageportalen.

Kilde:  Barne- og likestillingsdepartementet sin pressemelding.

 

EMD – Dom avsagt i sak mot Norge

av

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa 7. september 2017 dom i saken M.L. v. Norway (no. 43701/14).

Klageren er en kvinnelig norsk statsborger født i 1987. Saken gjaldt akutt fosterhjemsplassering av hennes yngste sønn i 2012. Hennes eldste sønn ble i 2010 plassert hos klagerens mor og stefar, og hun ønsket at hennes yngste sønn også skulle bo hos dem. Barnevernet plasserte hennes yngste sønn i et annet fosterhjem av hensyn til barnets beste. Dette var imot morens ønske om å holde guttene samlet i familiens omsorg.

Etter å ha prøvd sin sak i det norske rettsvesenet forela klageren saken for EMD i 2014. Hun anførte at barnevernets plassering av hennes yngste sønn krenket hennes rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Domstolen konkluderte med at det ikke forelå krenkelse av EMK artikkel 8.

Dommen kan leses i sin helhet her.

Det er ulovlig å ikke ha bilen forsikret

av

Det følger av bilansvarsloven § 15 at man er pliktig til å holde en bil som er registrert, skulle vært registrert eller ha kjennemerke etter vegtrafikkloven forsikret.

 

Bilansvarsloven § 15. (motorvogner skal vera trygda).

Motorvogn som er registrert eller skulle vore registrert eller ha kjennemerke etter vegtrafikklova, skal eigaren trafikktrygda for all skade som går inn under kapitel II. Er ei vogn ikkje trygda så som nemnt i fyrste punktum, og eigaren eller innehavaren let vogna verta brukt, faren med eller fråsegsett på slik vis at det kan koma opp skadebotkrav etter denna lova, skal eigar eller innehavar eller den som brukar eller køyrer vogna såleis, trafikktrygda henne.

Forbrukertvistutvalget har endret navn til Forbrukerklageutvalget.

av

Forbrukerklageutvalget er et domstollignende forvaltningsorgan som avgjør tvister i forbrukersaker som gjelder kjøp av varer, håndverktjenester og angrerett.  Første mars 2017 trådte en ny forbrukerklagelov i kraft. Den nye loven innebærer blant annet navneendring fra Forbrukertvistutvalget til Forbrukerklageutvalget.

Du kan lese forbrukerklageloven her.

Dersom det ikke oppnås en minnelig ordning etter mekling i Forbrukerrådet, kan hver av partene bringe saken inn for Forbrukerklageutvalget. Klagefristen er 1 måned etter at Forbrukerrådets saksbehandling er avsluttet, men likevel ikke kortere enn ett år fra parten klaget til motparten.

 

 

Formkrav til oppsigelse

av

Dersom du skal si opp en ansatt gjelder det formkrav. Formkravene er av en slik art at dersom de ikke følges vil oppsigelsen mest sannsynlig være ugyldig.

 

Formkravene ved oppsigelse er regulert i arbeidsmiljøloven § 15-4:

§ 15-4.Formkrav ved oppsigelse

(1) Oppsigelse skal skje skriftlig.

(2) Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker. Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om
a) arbeidstakers rett til å kreve forhandling og reise søksmål,
b) retten til å fortsette i stillingen etter bestemmelsene i §§ 17-3, 17-4 og 15-11,
c) de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen, og
d) hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.

Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde opplysninger om fortrinnsrett etter § 14-2.

(3) Dersom arbeidstaker krever det, skal arbeidsgiver oppgi de omstendigheter som påberopes som grunn for oppsigelsen. Arbeidstaker kan kreve å få opplysningene skriftlig.

 

Virkningene av at formkravene ikke er fulgt er regulert i arbeidsmiljøloven § 15-5:

§ 15-5.Virkninger av formfeil ved oppsigelse

(1) Dersom arbeidsgivers oppsigelse ikke er gitt skriftlig eller ikke inneholder opplysninger som nevnt i § 15-4 og arbeidstaker går til søksmål innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted, skal oppsigelsen kjennes ugyldig, med mindre særlige omstendigheter gjør dette åpenbart urimelig.

(2) Er oppsigelsen ugyldig, kan arbeidstaker kreve erstatning. Det samme gjelder dersom oppsigelsen er mangelfull, men arbeidstaker ikke krever dom for ugyldighet eller det ikke blir avsagt dom for ugyldighet fordi særlige omstendigheter gjør dette åpenbart urimelig, jf. første ledd. Erstatningen fastsettes i samsvar med § 15-12 andre ledd.

Advokatfirmaet Wulff jobber med arbeidsrett og har erfaring med å representere både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Nyansettelse: Advokatfullmektig

av

Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.

Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.

Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:

  • Advokat Christian Wulff Hansen, christian@advokatwulff.no
  • Advokat Marita Pedersen, marita@advokatwulff.no
  • Advokatfullmektig Susanne Danielsen, susanne@advokatwulff.no

 

Hvor er Wulff?

av

Advokat Christian Wulff Hansen vil være følgende steder høsten 2017:

  • 13-14. august: Trondheim
  • 23-24. august: Sandnessjøen
  • 29-31. august: Bodø
  • 5 – 8. september: Bodø
  • 18. september: Steinkjer
  • 20. september: Mo i Rana
  • 1 – 2. oktober: Oslo
  • 9 – 10. oktober: Ålesund
  • 11 – 12. oktober: Vadsø
  • 15 – 17. oktober: Kongsvinger
  • 25-27. oktober: Sortland
  • 19-21. november: Vadsø
  • 17-19. desember: Brønnøysund

Nye steder og datoer tilkommer hele tiden uten at de blir lagt til her.- Hvis du ønsker å avtale et møte med advokat Christian Wulff Hansen ett av disse stedene finner du kontaktinformasjon Kontaktinformasjon

Ferien er over for advokat Wulff Hansen og ferien har startet for advokat Pedersen

av
  1. august er advokat Wulff Hansen tilbake på kontoret etter avviklet sommerferie. Advokat Marita Pedersen avvikler nå ferie i 3 uker og er tilbake på kontoret 16. august.

Vi har også ansatt en ny advokatfullmektig som starter hos oss 1. september 2017. Følg med for mer informasjon om nyansettelsen.

Ny byggteknisk forskrift

av

Forskrift 21. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk ( TEK17) trer i kraft 1. juli 2017 og opphever fra samme tid forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (TEK10). For søknader som kommer inn til kommunen før 1. januar 2019 kan tiltakshaver velge om hele tiltaket skal følge TEK10 eller TEK 17.

TEK17 har stort sett samme struktur som TEK10, men det er foretatt en opprydding og tydeliggjøring i flere av kapitlene.

 

 

Ring oss