folketrygdens grunnbeløp – Advokatfirmaet Wulff

Arveloven § 10: Inngrep i ektefellens arverett ved testament

8. desember 2023 av Advokaten

arveloven, testament, ektefellens arverett, arv ved testament, testamentarisk disposisjon, arv og ektefeller, arv og familie, arverettigheter, testamentariske begrensninger, arvelovbestemmelser, arv og testamentariske vilkår, arv og arvinger, folketrygdens grunnbeløp, testamentets betydning, arvefallet, testators vilje, arverettslige begrensninger, testamentets gyldighet, arv og rettigheter

Ektefellens rett til arv etter §§ 8 og 9 kan begrenses ved testament bare dersom han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Dette vilkåret om at ektefellen må ha fått kjennskap til testamentet, er imidlertid ikke gjeldende dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentets innhold.

Det er viktig å merke seg at et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet ikke kan tilbakeholdes fra ektefellen i henhold til testamentet. Dersom arvelateren etterlater seg livsarvinger, reduseres denne beløpsgrensen til fire ganger folketrygdens grunnbeløp etter første punktum.

Testamentets innhold kan altså begrense ektefellens arverett, men kun under visse forutsetninger som loven fastsetter. Dette sikrer en viss grad av beskyttelse for ektefellen, samtidig som testators ønske om fordeling av arv respekteres, så lenge ektefellen er informert om det.

Forståelse av Ektefellens Arverett i Norsk Arvelov

31. juli 2023 av Advokaten

ektefellens arverett, norsk arvelov, arvelovens paragrafer, arv i Norge, testament og arverett, minstearv, arv etter skilsmisse, arv og separasjon, fordeling av arv, arveloven §8, arveloven §9, arveloven §10, arveloven §11, arv uten livsarvinger, folketrygdens grunnbeløp, arv og ekteskap, arvefallet i Norge, verdsettelse av arv, arverettigheter, juridisk rådgivning i arvesaker, livsarvinger i norsk arv, ektefelle og arv, norske arvelover, arveregler i Norge, arveprosess, arvefordeling, arv og eiendom, arveloven i praksis, ektefelles rett til arv, begrensninger i arverett.

I henhold til Arveloven §8, er ektefellens arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger (barn, barnebarn, eller etterkommere av disse) slik at ektefellen har rett til en firedel av arven. Men det er en minstegrense som sikrer at ektefellen alltid vil motta minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette sikrer ektefellens økonomiske interesser selv i tilfeller der arvelateren har flere livsarvinger.

Skulle det oppstå en situasjon hvor ektefellen er den eneste arvingen på grunn av minstearv-regelen, har livsarvingene fortsatt rettigheter i henhold til reglene i §§ 92, 93, 104, 108 og 121. Dette betyr at livsarvingene kan kreve en verdivurdering av eiendeler som ektefellen skal overta, dersom det er grunn til å tro at verdsettelsen kan ha betydning for livsarvingens arverett.

Arveloven §9 tar for seg situasjoner hvor arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger. I disse tilfellene har ektefellen rett til halvparten av arven, og minstearven er seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis det ikke er noen livsarvinger eller slektsarvinger etter arvelateren, vil ektefellen arve alt.

Arveloven §10 og §11 regulerer situasjoner hvor ektefellens arverett kan begrenses ved testament eller opphører ved separasjon og skilsmisse. Det er verdt å merke seg at en ektefelles arverett kan kun begrenses ved testament dersom ektefellen hadde kjennskap til testamentet før arvelaterens død, og en ektefelles arverett opphører hvis en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt krav om skilsmisse før arvelateren døde.

Disse detaljene, som kan virke mindre signifikante, har betydelige konsekvenser for hvordan arv blir fordelt i praksis. Det er alltid anbefalt å søke juridisk rådgivning ved tvil om tolkning av Arveloven, for å sikre at alle parter forstår deres rettigheter og forpliktelser fullt ut. Lovens detaljer og nøyaktighet bidrar til å fremme rettferdighet og beskytte interessene til alle involverte parter.

Arveloven Kapittel 4 – Samboeres Arverett

24. juli 2023 av Advokaten

Når en person dør, er det viktig å vite hvordan eiendelene deres skal fordeles. I Norge regulerer Arveloven denne prosessen. Kapittel 4 i Arveloven tar for seg samboeres arverett.

Vi skal spesielt se på to paragrafer, nemlig § 12 og § 13, som omhandler arverett for samboere med felles barn og arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap.

§ 12: Arverett for samboere med felles barn

Denne paragrafen er viktig for samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen. Ifølge denne loven har gjenlevende samboer rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette er et fast beløp som ikke endres avhengig av om det er livsarvinger etter arvelateren (den avdøde).

Videre er det en interessant klausul som begrenser arvelaterens evne til å endre denne arveretten gjennom et testament. Hvis arvelateren ønsker å begrense samboerens rett til arv, må samboeren bli informert om testamentet før arvelaterens død. Denne regelen gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.

§ 13: Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap

Arveloven gir også en viss arverett til samboere som har bodd sammen i minst fem år før arvelaterens død. I dette tilfellet kan arvelateren i testamentet sitt bestemme at samboeren har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, uten å ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv. Det betyr at denne delen av arven kan gå til samboeren, selv om det er livsarvinger som ellers ville hatt krav på denne delen av arven.

Samlet sett er disse to paragrafene svært viktige for å sikre en viss grad av økonomisk sikkerhet for samboere etter et dødsfall. De gir også en viss grad av fleksibilitet for arvelateren til å bestemme hvordan eiendelene deres skal fordeles etter deres død.

Til tross for dette, er det verdt å merke seg at Arvelovutvalget i NOU 2014:1 foreslo en arverettslig likestilling mellom samboere og ektefeller, men dette er ikke fulgt opp i det nåværende lovforslaget. Det vil si at ektefeller fremdeles har en sterkere arverettslig stilling enn samboere i mange tilfeller.