Fri rettshjelp

Fri rettshjelp

I enkelte sakstyper betaler staten for advokatbistand. Disse kalles prioriterte sakstyper og er helt uten egenandel.

De prioriterte sakstypene følger av rettshjelpsloven § 11 første ledd:

  • for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første eller tredje punktum.
  • for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
  • for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
  • for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
  • til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
  • til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
  • til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
  • til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.
  • for pasienter i saker for fylkesmannen om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

I enkelte andre saker dekkes advokatbistand dersom man selv har inntekt under grenser fastsatt i forskrift til fri rettshjelp. Dette kalles behovsprøvde saker. Disse følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd

  • i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
  • i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphøre
  • for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
  • for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
  • for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
  • for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
  • i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Gratis råd

Vi har nå i flere år gitt gratis råd til flere tusen mennesker rundt i Norge. Vi rådgir mange juridiske felt og hjelper folk videre til rett kompetanse dersom henvendelsen er noe vi ikke har kompetanse til å svare på.

Vi får ofte flere henvendelser på en dag og vårt mål er å svare samme dag eller senest dagen etter. Skjemaet som må brukes går som regel til den juristen som for  øyeblikket har tid til å svare på henvendelsen. Den som sender inn kan altså ikke bestemme hvem som skal svare på henvendelsen. Tjenesten er gratis nettopp fordi vi får den inn på skjema og at advokatfirmaet kan disponere svarressursene selv. Har du en sak eller problemstilling som du trenger hjelp til?

Kontakt oss gratis her: Skjema for gratis juridisk rådgivning

Forskrift til lov om fri rettshjelp – Inntektsgrense og formuesgrense

frirettshjelp

I forskrift om lov om fri rettshjelp (rettshjelpforskriften) finner du bl.a. bestemmelsen om hvilke økonomiske grenser som gjelder hvor det er behovsprøvd om du får fri rettshjelp eller ikke (eksempel på behovsprøvd er barnefordelingssaker etter barneloven, mens saker etter barnevernloven ikke er behovsprøvd.)

§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.

Bostedsforbehold

bostedsforbehold, fri sakførsel, rettshjelp, advokatvalg, reiseutgifter, opphevelse, juridisk bistand, rettshjelpsberettiget, advokatkontor, distriktsvalg, Helgeland, rettssak, Norge, bosted, domstol, salærfastsettelse, merutgifter, offentlig godtgjørelse, søknad, oppholdssted, rettssystemet, klientrettigheter, domstolspraksis, juridisk konflikt, rettssaker i Norge.

Når man står overfor en juridisk konflikt som krever rettshjelp, åpner muligheten for fri sakførsel en dør til rettssystemet. Likevel, før du begynner å forberede din søknad om fri sakførsel, er det en viktig faktor du må ta hensyn til – bostedsforbeholdet. Dette er en ofte oversett, men likevel vesentlig del av prosessen som kan ha stor innvirkning på dine rettigheter og økonomi.

Bostedsforbeholdets Essens

Bostedsforbeholdet er kort og godt en regel som bestemmer om din rett til fri sakførsel også inkluderer dekke av reiseutgifter for advokaten din, spesielt hvis advokaten har sitt kontor i et annet distrikt enn der saken hører hjemme. Du har rett til å velge en advokat hvor som helst i Norge, men som hovedregel dekker fri sakførsel ikke kostnadene for reise og opphold for din advokat i slike tilfeller.

Praksisvariasjoner i Norge

Det er viktig å merke seg at praksisen rundt bostedsforbehold kan variere fra sted til sted i Norge. Noen distrikter, som for eksempel Helgeland, har valgt å oppheve bostedsforbeholdet mellom de fire byene hvor advokater er tilgjengelige – Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Dette er et positivt unntak som gir mer fleksibilitet for klienter i disse områdene.

Søknad om Opphevelse

Dersom du likevel ønsker å bruke en advokat utenfor ditt distrikt, er det mulig å søke om opphevelse av bostedsforbeholdet. Normalt er det advokaten din som må sende inn en slik søknad. Det er imidlertid viktig å ha en god grunn for å søke om opphevelse, og det er domstolen som vil vurdere om grunnen er akseptabel. To av de vanligste argumentene som ofte aksepteres, er:

  1. Tidligere samarbeid: Dersom du har samarbeidet med samme advokat i en lignende sak tidligere, er dette ofte en overbevisende grunn for opphevelse av bostedsforbeholdet.
  2. Samme distrikt: Hvis du bor i samme distrikt som advokaten, kan dette også være en akseptabel grunn, siden det ofte er mer praktisk og kostnadseffektivt å ha møter med advokaten på dennes kontor.

Forskriftens Klare Retningslinjer

For å avklare reglene ytterligere, er det viktig å nevne at forskriften om salær fra det offentlige til advokater, § 9, klart fastslår at det offentlige ikke godtgjør merutgifter som følge av valg av advokat utenfor rettskretsen. Dette inkluderer reise- og oppholdsutgifter.

Mer om bostedsforbehold kan du lese her:

Salærforskriften (se § 8 og § 9)

Ring oss