gratis råd

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

14. desember 201814. desember 2018 av Advokaten

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.

Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.

Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.

Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.

Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.

Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.

Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Halvparten hver ved skilsmisse?

27. november 2018 av Advokaten

Nei, det er ikke slik at man nødvendigvis får halvparten hver ved skilsmisse. Du har i utgangspunktet krav på halvparten av de verdier som er skapt i ekteskapet, men du har krav på alt det du hadde med deg inn eller har arvet, og det samme har din ektefelle.

Hvis man ønsker en annen fordeling enn dette så må man inngå ektepakt.

Trenger du råd knyttet til ektepakt eller et skilsmisseoppgjør? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

Hva skjer med gjeld ved skilsmisse?

20. november 201820. november 2018 av Advokaten

Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.

Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.

Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.

Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.

Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.

For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.

Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a.	Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

c.	For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

29. mai 2018 av Advokaten

Vi har nå i flere år gitt gratis råd til flere tusen mennesker rundt i Norge. Vi rådgir mange juridiske felt og hjelper folk videre til rett kompetanse dersom henvendelsen er noe vi ikke har kompetanse til å svare på.

Vi får ofte flere henvendelser på en dag og vårt mål er å svare samme dag eller senest dagen etter. Skjemaet som må brukes går som regel til den juristen som for øyeblikket har tid til å svare på henvendelsen. Den som sender inn kan altså ikke bestemme hvem som skal svare på henvendelsen. Tjenesten er gratis nettopp fordi vi får den inn på skjema og at advokatfirmaet kan disponere svarressursene selv. Har du en sak eller problemstilling som du trenger hjelp til?

Kontakt oss gratis her: Skjema for gratis juridisk rådgivning