konkursbo

Skyldnerens rettigheter og begrensninger ved personlig konkurs

av
personlig konkurs, konkursloven, skyldnerens rettigheter, konkursbobehandling, juridiske aspekter, eiendelers beslagleggelse, disposisjonsrett, konkursbo, bobestyrer, gjeldsforpliktelser, tvangsdekning, økonomiske begrensninger, pantsatte eiendeler, panthavere, insolvens, næringsvirksomhet, enkeltmannsforetak, fordringshavere, råderett, gjeldssanering, insolvensprosessen, formell kunnskap, rettigheter og plikter, økonomisk rådgivning, økonomisk krise, gjeldsordning, rettssystem, økonomisk forvaltning, insolvensrett, personlig økonomi

Når en person har drevet næringsvirksomhet gjennom et enkeltmannsforetak og befinner seg i en situasjon med personlig konkurs, er det avgjørende å forstå de juridiske aspektene og begrensningene som følger med denne situasjonen. Denne orienteringen tar sikte på å belyse de viktigste aspektene ved skyldnerens stilling under konkursbobehandling, i tråd med konkursloven av 8. juni 1984 nr. 58.

Beslagleggelse av eiendeler

Konkursen innebærer at samtlige eiendeler tilhørende skyldneren blir beslaglagt under ett, med den hensikt å fordele verdier til fordringshavere. Når tingretten har utferdiget kjennelse om åpning av konkurs, mister skyldneren umiddelbart råderetten over alle sine aktiva. Dette betyr at skyldneren ikke lenger kan disponere over disse eiendelene, da disposisjonsretten nå overføres til konkursboet og håndteres av bobestyreren. Begrepet «eiendeler» inkluderer alt av verdi, som for eksempel kontanter, bankinnskudd, fast eiendom, kjøretøy, driftsutstyr, utestående fordringer, inventar, og mer. Videre er det viktig å forstå at skyldneren ikke har anledning til å betale eksisterende gjeld eller motta betalinger fra noen som skylder penger. Det er heller ikke tillatt for skyldneren å inngå avtaler på vegne av boet eller pådra ny gjeld mens konkursbobehandlingen pågår.

Pantsatte eiendeler

Dersom skyldneren har pantsatt sine eiendeler ut over deres reelle verdi, vil konkursboet vanligvis avstå fra å forfølge disse eiendelene. Dette betyr at råderetten over eiendelene blir returnert til skyldneren. Panthavere har imidlertid muligheten til å søke tvangsdekning for de påvirkede eiendelene i samsvar med tvangsfullbyrdelsesloven.

Det er viktig å merke seg at konkursprosessen kan være kompleks, og det er klokt å søke juridisk rådgivning for å forstå ens spesifikke situasjon og rettigheter fullt ut.

Dine forpliktelser overfor bostyreren i konkursboet

av
Konkursbo, Bostyrer, Arbeidstaker, Plikter, Eiendeler, Konkursprosess, Bobehandling, Bedrift, Sammenslutning, Unndragelse, Straffbart, Samarbeid, Rettslig Prosess, Rettferdig Fordeling, Kreditorer, Økonomisk Informasjon, Beskyttelse av Eiendeler, Konkursadvokat, Rettslige Konsekvenser, Sosialt Ansvar, Konkursrett, Rettslig Veiledning, Juridiske Plikter, Ansattes Rettigheter, Lovlig Prosedyre.

Konkurs kan være en komplisert prosess som berører både arbeidsgivere og ansatte. Når bedriften går konkurs, blir en bostyrer utpekt for å håndtere bobehandlingen og sikre en rettferdig fordeling av midlene blant kreditorene. Som ansatt har du også visse plikter og ansvar overfor bostyreren i denne prosessen.

Gi nødvendige opplysninger

Det første og viktigste ansvaret du har overfor bostyreren er å gi nøyaktige opplysninger om bedriften og dens eiendeler. Dette kan inkludere informasjon om bedriftens eiendeler, økonomiske transaksjoner, og annen relevant informasjon som kan hjelpe bostyreren med å forstå bedriftens økonomiske situasjon.

Beskytt boets eiendeler

En annen viktig plikt er å hjelpe til med å beskytte boets eiendeler. Dette betyr at hvis du har bedriftens eiendeler som verktøy, arbeidsredskaper, datamaskiner eller annet utstyr hjemme hos deg selv, må du umiddelbart informere bostyreren om dette og returnere eiendelene. Å holde på slike eiendeler kan være straffbart og kan føre til alvorlige konsekvenser.

Unndragelse av eiendeler er straffbart

Det er viktig å forstå at unndragelse av eiendeler som tilhører bedriften fra konkursboet er en straffbar handling. Dette gjelder også medvirkning til å unndra slike eiendeler. Straff kan omfatte både bøter og fengselstid, avhengig av alvorlighetsgraden av handlingen.

Samarbeid med bostyreren

Sist, men ikke minst, er det viktig å samarbeide tett med bostyreren gjennom hele konkursprosessen. Bostyreren har som oppgave å sikre at konkursbehandlingen foregår rettferdig og i henhold til loven. Ditt samarbeid kan bidra til å lette prosessen og sikre at alle parter behandles rettferdig.

Konkursbehandling: Virksomhetens skjebne under konkurs

av
Konkursbehandling, Virksomhetens skjebne, Arbeidsgiver konkurs, Konkursbo, Bostyrer, Konsekvenser av konkurs, Avvikling, Overdragelse, Konkursprosess, Juridisk rådgivning, Ansattes rettigheter, Eierinteresser, Konkursutfall, Økonomisk levedyktighet, Konkursbeslutninger, Tidspunkt for endring, Konkurssituasjon, Bedriftsavvikling, Konkurskonsekvenser, Driftsstans, Ny eier, Arbeidstakerrettigheter, Konkursforløp, Rettslig behandling, Konkursoppløsning.

Konkursåpning hos arbeidsgiver kan få ulike utfall for virksomheten. Det kan medføre umiddelbart opphør av driften, avvikling over en periode eller overdragelse til en ny eier. I løpet av denne prosessen blir din tidligere arbeidsgiver omgjort til et konkursbo. Dette blogginnlegget vil utforske hva som skjer med bedriften under konkursbehandlingen og hvordan det kan påvirke både ansatte og eiere.

Overgang til konkursbo: Betydningen av bostyrer

Når en arbeidsgiver går konkurs, trer tingretten inn for å håndtere konkursbehandlingen. En av de første handlingene er å oppnevne en bostyrer, som ofte er en erfaren advokat. Bostyreren blir ansvarlig for å ta over styringen av virksomheten og sikre en ordnet avvikling eller overdragelse. Tidligere ledelse mister dermed sin beslutningsmyndighet over virksomheten, og alle beslutninger tas av bostyreren.

Konsekvenser av konkurs: Tre mulige utfall

Konsekvensene av konkursbehandlingen varierer avhengig av virksomhetens situasjon og økonomiske levedyktighet. Tre hovedutfall er mulige:

  1. Umiddelbart opphør: I noen tilfeller er virksomhetens økonomiske situasjon så alvorlig at driften må stanses umiddelbart. Dette kan føre til at ansatte mister jobbene sine uten forvarsel.
  2. Avvikling over tid: I andre tilfeller kan virksomheten fortsette å operere for en periode for å avvikle eksisterende kontrakter og forpliktelser. Dette gir ansatte og kreditorer tid til å tilpasse seg situasjonen.
  3. Overdragelse til ny eier: I noen konkursbehandlinger blir virksomheten solgt til en ny eier. Dette kan innebære at ansatte får muligheten til å fortsette i sine stillinger under den nye eieren.

Tidspunkt for endring

Det er viktig å merke seg at tidspunktet for endringene kan variere. Noen ganger kan driften stoppe umiddelbart, mens andre ganger kan den fortsette i en viss tid. Bostyreren vil ta nødvendige beslutninger for å sikre en mest mulig rettferdig og ordnet behandling av konkursboet.

Når virksomheten du jobber i går konkurs

av
Konkurs, Arbeidstaker, Lønnsgarantiordning, Bedriftskonkurser, Økonomisk usikkerhet, Lønnsbeskyttelse, Konkursprosess, Arbeidssituasjon, Juridiske rettigheter, Virksomhet, Konkursvirkninger, Lønn under konkurs, Ansattes beskyttelse, Konkursåpning, Konkursbo, Lønn og feriepenger, Konkursadvokat, Arbeidsplassendringer, Lønnsgaranti, Økonomisk trygghet, Dekningsloven, Rettigheter ved konkurs, Jobbtap, Konkursrisiko, Arbeidsgiver konkurs.

Å arbeide i en bedrift som sliter økonomisk kan være en usikker situasjon. Hvis bedriften ikke har nok midler til å betale alle sine kreditorer, kan den ende opp i konkurs. Dette kan få betydelige konsekvenser for både bedriftens ansatte og kreditorer. Dette blogginnlegget vil utforske hva som skjer når du er ansatt i en virksomhet som går konkurs og hvordan det påvirker din lønn og arbeidssituasjon.

Målet med konkurs: Rettferdig fordeling av midler

Når en bedrift går konkurs, blir alle dens eiendeler omgjort til penger. Hovedmålet med konkursen er å sørge for en rettferdig fordeling av disse midlene blant kreditorene i samsvar med den prioritetsrekkefølgen som er fastsatt i dekningsloven kapittel 9. Dette er en viktig juridisk prosess som sikrer at kreditorene får det de har krav på, selv om det ikke alltid er nok midler til å dekke alle krav fullt ut.

Ansattes rettigheter: Lønnsgarantiordningen

Når en bedrift går konkurs, har det direkte konsekvenser for de ansatte. Hvis virksomheten legges ned som følge av konkursen, mister du jobben. Imidlertid kan det også være muligheter for å fortsette i stillingen hvis virksomheten blir solgt til en ny eier. Prosessen med å håndtere en konkurs tar normalt noe tid, og i denne perioden vil konkursboet ha muligheten til å bestemme om du skal få beholde jobben din eller ikke.

Beskyttelse av lønn og feriepenger

En viktig faktor som ansatt i en konkursrammet bedrift er hvordan lønnen din blir påvirket. Heldigvis er det en ordning som gir beskyttelse for ansatte i slike situasjoner: lønnsgarantiordningen. Ifølge denne ordningen er staten forpliktet til å dekke kravene på lønn og feriepenger for ansatte hvis arbeidsgiveren, på grunn av konkurs, ikke er i stand til å oppfylle disse forpliktelsene. Dette gir en viss grad av økonomisk trygghet for de ansatte i en ellers usikker tid.

Oppsummering

Å være ansatt i en virksomhet som går konkurs kan være en utfordrende og usikker situasjon. Det er imidlertid viktig å forstå dine rettigheter som ansatt og hvordan du kan beskytte dine økonomiske interesser i en slik situasjon. Lønnsgarantiordningen er en viktig ressurs som gir ansatte en viss grad av beskyttelse når virksomheten de jobber for, opplever økonomiske vanskeligheter. Det er viktig å søke juridisk rådgivning og følge nøye med på utviklingen i konkursprosessen for å sikre at dine rettigheter blir ivaretatt.

Hvordan sikre utbetaling av utestående lønn og feriepenger fra konkursboet?

av
Konkursbo, Lønnsgarantiordning, Utestående lønn, Feriepengekrav, Konkursprosess, Arbeidsforhold etter konkurs, Konkursbehandling, Bostyrer i konkurs, Lønnskrav ved konkurs, Arbeidstaker rettigheter, Konkursrettssaker, Juridisk veiledning, Konkursåpning, Lønnsgaranti, Konkursadvokat, Konkursrettigheter, Økonomiske rettigheter, Konkursprosedyre, Dekning av lønn, Konkursforberedelse, Rettslig krav, Lønn etter konkurs, Konkurslovgivning, Lønnsgaranti prosess, Juridiske trinn i konkurs.

Åpning av konkurs i en virksomhet er en kompleks prosess, og det er viktig å forstå hva du som arbeidstaker må gjøre for å sikre at dine utestående lønns- og feriepengekrav blir ivaretatt. Dette blogginnlegget vil utforske de nødvendige skrittene du må ta for å få dekket dine økonomiske rettigheter etter at en konkurs er erklært.

1. Avklar ditt arbeidsforhold

Det første skrittet etter at konkursen er åpnet, er å få en klar forståelse av ditt nåværende arbeidsforhold. Konkursåpningen betyr ikke automatisk at du er sagt opp. Det er derfor viktig å møte på jobb som vanlig den første dagen etter konkursåpning. Ta kontakt med bostyreren som er utnevnt i konkursboet for å få en bekreftelse på om virksomheten fortsetter og om du fortsatt er ansatt. Bostyreren har en tidsfrist på tre uker etter konkursåpningen for å gi deg beskjed om din ansettelsesstatus. I denne perioden har du rett til lønn, enten fra boet eller gjennom lønnsgarantiordningen.

2. Meld kravet til bostyreren

For å sikre at du får utbetalt din utestående lønn og feriepenger, må du melde kravet ditt til bostyreren. Dette gjøres ved å fylle ut en spesifikk blankett kalt A-skjema fra NAV Lønnsgaranti. Bostyreren kan gi deg denne blanketten, eller du kan laste den ned fra internett sammen med veiledningen. Bostyreren vil bistå med utfylling av skjemaet og håndtere videre behandling av kravet, inkludert innsending til lønnsgarantiordningen.

3. Meld deg som arbeidssøker

Dersom du ikke er i jobb etter konkursåpningen, må du melde deg som arbeidssøkende hos arbeidsformidlingen innen 14 dager. Unnlater du å gjøre dette, kan du miste retten til å få dekket lønnen din i oppsigelsestiden fra konkursboet som et prioritert krav, i samsvar med dekningslovens § 7-11, fjerde ledd.

Det er verdt å merke seg at lønnsgarantiloven ikke stiller krav om at du må melde deg som arbeidssøker for å være berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen. Lønnsgarantien dekker lønn i 30 dager etter konkursåpning, og det er ingen forutsetning at du må være registrert som arbeidsledig for å kvalifisere for denne dekningen.

Arveloven § 14: Uskifte ved ektefelles død

av
arveloven, uskifte, ektefelle, arv, særeie, samtykke, konkursbo, rettslig handleevne, ektepakt, testament, felleseie, arvinger, uskiftebo, vergen, statsforvalteren, mindreårig, avtale, lovforslag, arvelater

Arveloven inneholder bestemmelser som regulerer hva som skjer med formuen til en avdød ektefelle. I denne artikkelen vil vi se nærmere på § 14 i arveloven, som omhandler retten til uskifte ved den ene ektefellens død.

Retten til å overta felleseiet uskiftet

Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes arvinger etter loven. Dette betyr at den lengstlevende ektefellen får råderett over formuen som tilhørte begge ektefellene, uten at det skjer en umiddelbar deling eller oppgjør av formuen.

Særeie og uskifte

I tillegg til retten til å sitte i uskifte med felleseiet, kan den lengstlevende ektefellen også ha særeie. Dette særeiet kan være avtalt gjennom ektepakt i henhold til ekteskapsloven § 43, bestemt av en giver eller testator i et testament, eller det kan være resultatet av en avtale med arvingene. Dersom den lengstlevende ektefellen benytter seg av retten til å sitte i uskifte med særeie, blir også særeiet en del av uskifteformuen, med mindre det er avtalt noe annet gjennom ektepakt, testament eller avtale med arvingene.

Samtykkeprosessen

Dersom arvingen som skal gi samtykke til uskifte er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må både vergen og statsforvalteren samtykke i uskifte. Dette er for å sikre at den mindreårige eller den som er fratatt rettslig handleevne, blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Vilkår for samtykke

Det er også mulig å sette vilkår for samtykke til uskifte etter annet ledd. Dette gir fleksibilitet i forhold til hvordan uskifteavtalen utformes.

Tidligere uskiftebo og konkursbo

Dersom enten arvelateren eller den lengstlevende ektefellen allerede sitter i uskifte fra tidligere når arvelateren dør, må det tidligere uskifteboet skiftes før det kan etableres uskifte etter arvelateren. Reglene om uskifte og konkursbo er endret i lovforslaget, og det kreves ikke lenger samtykke fra tingretten hvis arvingens bo er under konkursbehandling.

Fratatt rettslig handleevne

Hvis den lengstlevende ektefellen er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kan vergen begjære uskifte med samtykke fra statsforvalteren. Dette sikrer at selv om den lengstlevende ektefellen ikke har full rettslig handleevne, kan retten til uskifte ivaretas.

Skyldnerens opplysningsplikt ved konkursbehandling: Viktigheten av samarbeid og informasjonsutveksling

av
skyldnerens opplysningsplikt ved konkurs, konkursbehandling, bostyrer, informasjonsutveksling, økonomiske forhold, forretningsførsel, relevante tema, konkursbo, gjeldsforhandling, tingretten, revisor, meldeplikt, konkursloven, opplysninger, skyldner, samarbeid, behandling av boet, skyldners formues- og inntektsforhold, gjeldsnemnda, forretningshemmelighet, driftshemmelighet, skattemyndighetene, effektiv konkursbehandling, grundig vurdering, rettferdig behandling, tillitsfull prosess, gjeldsforhandlingens suksess, rettigheter og plikter, skyldnerens ansvar, insolvensprosedyre, rettssystemets rolle, insolvensrett, økonomisk analyse

Når en konkursbehandling åpnes, pålegges skyldneren en viktig oppgave – å gi nødvendige opplysninger til tingretten, bostyreren og revisor. Denne opplysningsplikten er avgjørende for å få en grundig oversikt over skyldnerens økonomiske forhold og forretningsaktiviteter før og under konkursen. Det er derfor viktig å forstå betydningen av samarbeidet mellom skyldneren og de involverte parter i konkursboet.

I henhold til konkursloven § 101 er skyldneren forpliktet til å skaffe fram relevant informasjon og bistå bostyreren i å håndtere konkursboet på en effektiv måte. Dette inkluderer å gi opplysninger om økonomiske forhold, forretningsdrift, korrespondanse, regnskapsdokumenter og andre relevante dokumenter som kan bidra til en grundig behandling av boet. Skyldneren må også bistå bostyreren med å oppfylle meldeplikten i henhold til § 85 første ledd nr. 8.

Videre er det viktig å merke seg at skyldneren kan pålegges å gi opplysninger selv om det innebærer å avsløre forretnings- eller driftshemmeligheter. Retten kan avgjøre hvem opplysningene skal gis til, enten til seg selv eller til utvalgte medlemmer av gjeldsnemnda, dersom det anses nødvendig i behandlingen av saken, jf. konkursloven § 18 annet ledd.

Det er også verdt å nevne at skattemyndighetene kan pålegges å gi opplysninger om skyldnerens formues- og inntektsforhold etter anmodning fra retten eller bostyreren. Dette bidrar til en helhetlig og grundig vurdering av skyldnerens økonomiske situasjon.

Samlet sett er skyldnerens opplysningsplikt en avgjørende faktor i en konkursbehandling. Gjennom å gi riktig informasjon og samarbeide tett med retten, bostyreren og revisor, bidrar skyldneren til en mer effektiv og rettferdig behandling av konkursboet. Dette legger grunnlaget for en grundig vurdering av skyldnerens økonomiske situasjon og fremtidsutsikter. Ved å oppfylle opplysningsplikten bidrar skyldneren til en åpen og tillitsfull prosess som kan legge grunnlaget for en vellykket gjeldsforhandling.

Ulike varianter av tvangsakkord og deres begrensninger

av
tvangsakkord, tvangsmoratorium, alminnelig tvangsakkord, tvungen likvidasjonsakkord, gjeldsforhandling, konkursloven, gjeldsoppgjør, fordringshavere, insolvens, gjeldsordning, betalingsutsettelse, gjeldsbyrde, juridisk rammeverk, gjeldsregulering, gjeldsforvaltning, gjeldsbyrde, gjeldshåndtering, tvangsforhandlinger, gjeldsavvikling, frivillig akkord, minstedekning, akkordforslag, etterprioriterte fordringer, gjeldsnemnda, skyldners forpliktelser, gjeldstilgodehavende, gjeldsnemndas uttalelse, konkursdividende, konkursbo, insolvensbegrensninger, advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Innenfor det komplekse juridiske rammeverket for gjeldsforhandling og konkurs i Norge, er tvangsakkord en essensiell mekanisme som tillater skyldnere og fordringshavere å forhandle om gjeldsoppgjør på en mer regulert måte. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 30 tar for seg variasjonene og begrensningene av tvangsakkord. La oss utforske hva denne bestemmelsen innebærer.

Hva er tvangsakkord og dets varianter?

Tvangsakkord er en metode som gjør det mulig for en skyldner å håndtere gjeldsbyrden ved hjelp av en tvungent fastsatt avtale med fordringshaverne. Konkursloven § 30 beskriver ulike varianter av tvangsakkord:

  1. Betalingsutsettelse (tvungent moratorium)
  2. Prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord)
  3. Avvikling av skyldnerens formue mot frigjøring fra gjeld (tvungen likvidasjonsakkord)
  4. Kombinasjon av disse ordningene

En viktig begrensning i en alminnelig tvangsakkord er at den må innebære betaling av minst 25% av alminnelige fordringshaveres tilgodehavender.

Minstedekning i tvangsakkord

I en tvungen likvidasjonsakkord er skyldneren forpliktet til å sørge for en minstedekning for alminnelige fordringshavere. Denne minstedekningen skal ikke være lavere enn 25% av fordringshavernes tilgodehavende. Dette er en forsikring om at selv i tilfelle av tvangsakkord, vil fordringshaverne motta en rimelig del av det som skyldnes.

Unntak og spesielle tilfeller

Det er viktig å merke seg at visse unntak og spesielle tilfeller gjelder for tvangsakkord. For eksempel, hvis akkordforslaget er vedtatt av alle stemmeberettigede fordringshavere eller hvis skyldnerens insolvens skyldes hendelser utenfor hans kontroll, kan reglene i annet og tredje ledd ikke være relevante.

Dekning til etterprioriterte fordringer

En tvangsakkord kan også gjelde dekning til etterprioriterte fordringer, men kun når alminnelige fordringshavere allerede er tilsagt full dekning.

Konkursloven § 30 gir en dypere innsikt i tvangsakkordens natur og begrensninger. Det er viktig å forstå hvordan de ulike variantene av tvangsakkord fungerer og hvilke krav som må oppfylles for å sikre en rettferdig gjeldshåndtering for både skyldnere og fordringshavere.

Konkursboet Johansen & Michalsen AS

av

JohansenMichalsenAdvokat Christian Wulff Hansen er i dag, 11.07.2014 som bostyrer for konkursboet Johansen & Michalsen AS.

Opplysninger om boet hentet fra Brønnøysundregistrene

Organisasjonsnummer:
913 884 868

Navn/foretaksnavn:
JOHANSEN & MICHALSEN AS KONKURSBO

Organisasjonsform:
Konkursbo

Forretningsadresse:
Søderlundmyra 14
8622 MO I RANA

Kommune:
RANA

Postadresse:
v/Adv. Christian Wulff Hansen
Postboks 18
8651 MOSJØEN

Registrert i Enhetsregisteret:
11.07.2014

Stiftelsesdato:
10.07.2014

Bostyrer:
Christian Wulff Hansen

Virksomhet/art/bransje:
Konkursbo.

Næringskode(r):
46.650 Engroshandel med kontormøbler

Ring oss