pasientskadeadvokat

PSN-2022-849: Erstatning for forsørgertap – pasientskadenemndas vurdering

av
selvstendig vurdering av forsørgertapserstatning, pasientskadeerstatning, beregning av forsørgertap, pasientskadeadvokat, erstatning for pasientskade, juridisk veiledning ved forsørgertap, forsørgertap i pasientskadesak, forsørgertap og pasientskadeloven, familiens økonomi ved pasientskade, erstatningskrav for forsørgertap, forsørgertap etter behandlingssvikt, pasientskade og erstatning, forsørgertap i helsetjenesten, erstatning for tapt forsørger, forsørgertap etter dødsfall, pasientskade og skadeserstatningsloven, forsørgertapserstatning i Norge, forsørgertap i klagesaker, erstatning for økonomisk tap, juridiske rettigheter ved forsørgertap, pasientskadeerstatning og rettssystemet, forsørgertap i norske helsetjenester, erstatning for livsopphold, forsørgertap og inntektstap, pasientskadesaker og erstatningskrav, juridisk hjelp ved forsørgertap, forsørgertap og pensjon, forsørgertap i familier, erstatning for økonomisk skade, pasientskader og forsørgertap, forsørgertap i erstatningssaker.

Er du en av dem som har stilt spørsmålet om hvordan forsørgertapserstatning beregnes i tilfeller av pasientskader? I klagesak nr. PSN-2022-849, møte datert 9. mars 2023, har Pasientskadenemnda tatt stilling til nettopp dette spørsmålet. La oss utforske saken og de viktige aspektene knyttet til utmålingen av erstatning for forsørgertap.

Sakens bakgrunn

Saken i spørsmålet involverte en pasient som, som følge av svikt i ablasjonsbehandlingen, dessverre mistet livet i en alder av 66 år den –.–.–. Klagen ble fremmet av pasientens partner og to nære pårørende. Hovedkravet i klagen var erstatning for tapt økonomisk forsørgelse etter behandlingssvikten.

Nasjonalt pasientskadeerstatningsprogram (NPE) hadde allerede beregnet erstatning i denne saken i et tidligere vedtak datert 11. januar 2022, hvor erstatningen ble fastsatt til kr 95 000. Klagen som ble fremmet den 21. januar 2022, krevde en reevaluering av denne avgjørelsen med hensyn til forsørgertapserstatning og økte erstatningskrav for utgifter.

Nemndas vurdering

Pasientskadenemnda gjorde en omfattende vurdering av saken basert på relevant lovgivning, inkludert forvaltningsloven, skadeserstatningsloven og pasientskadeloven. Her er noen av de viktigste punktene fra deres avgjørelse:

Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet

Når det kom til erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, ble det fastslått at erstatningen kun skulle dekke vanlige utgifter knyttet til gravferden og andre rimelige utgifter som oppsto som følge av dødsfallet. Pasientskadenemnda refererte til skadeserstatningsloven § 3-4 og NPEs tidligere tilkjente sum på kr 30 000, som inkluderte reiseutgifter, men ikke dekket reiseutgifter for pårørende og visse andre utgifter.

Pasientskadenemnda avslo kravet om økt erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, med begrunnelsen at det kun er utgifter som har en nær og direkte sammenheng med dødsfallet som skal erstattes i henhold til loven.

Erstatning for forsørgertap

Når det gjaldt erstatning for forsørgertap, erstatning som gis til etterlatte som var helt eller delvis forsørget av den avdøde, ble det fastslått at grunnforutsetningen for å ha rett til erstatning var oppfylt i denne saken. Dette inkluderte vurderingen av familiens totale inntekter før og etter dødsfallet, faste utgifter og avdødes eget forbruk.

Nemnda bemerket at pasienten hadde bidratt økonomisk til den felles husholdningen, inkludert mat, kafébesøk, og bilutgifter, selv om de hadde separate boliger. De vektla også det langvarige forholdet mellom pasienten og partneren, som hadde fungert som samboere siden 2008. Pasientskadenemnda fant derfor at det var erstatningsberettiget forsørgelse tilstede.

Etter en omfattende beregning og hensyntagen til skatteulemper, konkluderte nemnda med at det var grunnlag for å tilkjenne forsørgertapserstatning for tre år (2021-2023). Erstatningsbeløpet ble fastsatt på bakgrunn av inntekter og utgifter for både pasienten og partneren.

Pasientskadenemnda har i denne saken konkludert med at klagerne har fått delvis medhold. Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet ble ikke økt, men erstatning for forsørgertap ble tilkjent etter en grundig vurdering av familiens økonomiske forhold. Den endelige erstatningen for forsørgertap ble fastsatt til 235 588 kroner.

PSN-2021-9965: Hjerneskade og erstatningskrav etter svangerskap og fødselshjelp

av
Pasientskadeerstatning, Erstatning etter fødselshjelp, Hjerneskade hos barn, Medisinsk behandlingssvikt, Svangerskapsoppfølgning, Juridisk vurdering av pasientskader, Pasientskadeloven, Erstatningskrav ved feilbehandling, Komplisert medisinsk sak, Helsehjelp og erstatning, CTG-avlesning og fødsel, Barnehabilitering, Vakuumforløsning og erstatning, Advokat for pasientskade, Rettslig vurdering av medisinske saker, Pasientskadeadvokat, Erstatning for hjerneskade, Juridisk rådgivning i helsevesenet, Medisinsk behandling og ansvar, Barns rettigheter i helsevesenet, Erstatningsrett og medisinske feil, Pasientrettigheter og erstatning, Pasientsikkerhet og erstatning, Spesialistvurdering av medisinsk behandling, Pasientens advokat, Juridisk hjelp ved helseskader, Norsk pasientskadeerstatning, Helserett og erstatning, Erstatningsprosessen i helsevesenet, Medisinske komplikasjoner og erstatning.

Kan feilbehandling under svangerskapsoppfølgning, fødselshjelp og etterfølgende oppfølging føre til en hjerneskade som berettiger erstatning? Dette er kjernen i saken med referanse PSN-2021-9965, som har vært til behandling hos Pasientskadenemnda.

Saksgang og bakgrunn

Saken ble innklaget av pasientens advokat etter at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) avslo kravet om erstatning i august 2021. Pasienten, en to år gammel jente, påstår å ha pådratt seg en hjerneskade som følge av feilbehandling i forbindelse med svangerskapsoppfølgning, fødselshjelp, og oppfølging etter fødselen, som foregikk i vinteren 2019 og våren 2020.

I tillegg til NPEs avslag, hevder pasientens advokat at det forelå kritikkverdige forhold ved fødselshjelpen. Han påpeker blant annet at syre/base-prøver ikke ble ansett som patologiske, selv når CTG-avlesningene viste avvik. Han stiller også spørsmål ved hvorfor det ikke var en lege til stede da CTG-resultatene var unormale, og pasientens mor ble forløst med vakuum.

Videre argumenterer advokaten for at oppfølgingen etter fødselen var mangelfull. Han fremhever at pasienten ble overført til barselavdelingen uten tilsyn, og først senere overført til barneintensiven etter 20 timer. Advokaten mener også at behandlingen av pasientens hjerneskade, som ble påvist, var utilstrekkelig med forsinket medisinering av spasmer og forsinket diagnose av epilepsi. Han stiller spørsmål ved om disse forsinkelsene kan ha forverret pasientens helsetilstand.

Pasientskadenemndas vurdering

Pasientskadenemnda har vurdert saken grundig, og deres vedtak er basert på pasientskadeloven. For at pasienten skal ha krav på erstatning, må behandlingen anses som sviktende i forhold til gjeldende medisinsk praksis på tidspunktet for behandlingen. Det er også et krav at behandlingen mest sannsynlig var årsaken til pasientens påståtte skade.

I denne saken konkluderer Pasientskadenemnda med at det ikke foreligger behandlingssvikt i forbindelse med svangerskapsoppfølgningen og fødselshjelpen. Mor fikk oppfølgning og behandling i tråd med medisinsk praksis, selv om det var noen uvanlige funn ved ultralyd. De finner heller ingen feil i oppfølgingen under fødselen, og argumenterer for at operativ vaginal forløsning med vakuum ble utført i henhold til god medisinsk praksis.

Vurderingen er basert på grundige analyser av kliniske funn, CTG-avlesninger, og andre relevante faktorer. Pasientskadenemnda påpeker også at det ikke var tegn på alvorlig oksygenmangel hos barnet før eller under fødselen.

Pasientskadenemnda finner heller ingen feil ved pasientens overføring til barselavdelingen eller ved oppfølgingen og behandlingen av spasmer og epilepsi. De argumenterer for at behandlingen var i tråd med medisinsk praksis.

Basert på denne vurderingen konkluderer Pasientskadenemnda med at pasienten ikke har pådratt seg en skade som skyldes behandlingssvikt, og dermed er det ikke grunnlag for erstatning.

Konklusjon

Saken PSN-2021-9965 er et eksempel på en kompleks sak der en pasient påstår å ha fått en hjerneskade som følge av feilbehandling under svangerskap og fødselshjelp. Pasientskadenemnda har grundig vurdert saken og kommet til at det ikke foreligger behandlingssvikt, og dermed er det ikke grunnlag for erstatning.

Dekning av pasienters advokatutgifter ved pasientskade: En veiledning til reglene

av
dekning av pasienters advokatutgifter, pasientskadeloven, juridisk bistand ved pasientskade, advokatutgifter ved pasientskade, pasientrettigheter, erstatning ved pasientskade, regler for advokatutgifter, Forskrift om dekning av pasienters utgifter til advokat, pasientskadesaker, pasientskadeloven § 11, rettigheter for pasienter, Justisdepartementet, salærsats for advokater, avkortninger i dekning, Norsk pasientskadeserstatning, Pasientskadenemnda, melding av erstatningskrav, prosedyrer ved pasientskade, erstatningsrett, erstatningssøknad, advokatbistand ved pasientskade, rettferdig erstatning, spesialisert advokat, pasientskadeadvokat, erstatningsprosess, juridisk veiledning, erfarne advokater, skifteadvokater, dekning av advokatutgifter, pasientskadeerstatning, rettigheter for pasientskadeloven

Når pasienter opplever skade som følge av medisinsk behandling, kan det oppstå behov for juridisk bistand. Pasientskadeloven gir visse rettigheter til pasienter, inkludert muligheten for å få dekket utgifter til advokat. I denne veiledningen skal vi se nærmere på dekning av pasienters advokatutgifter i henhold til pasientskadeloven og tilhørende forskrifter.

I henhold til Forskrift om dekning av pasienters utgifter til advokat etter pasientskadeloven § 11 er det klare retningslinjer for beregning av advokatutgifter. Utgiftene skal beregnes basert på en timesats som tilsvarer den gjeldende salærsatsen fastsatt av Justisdepartementet. Det er viktig å merke seg at beregningen skal gjøres ut fra den salærsatsen som var gjeldende da advokaten avsluttet arbeidet med saken.

I tilfeller der det vurderes at advokaten har brukt lengre tid på saken enn det som er rimelig og nødvendig, kan det foretas avkortninger i dekningen av utgifter. Dette vurderes av Norsk pasientskadeserstatning eller Pasientskadenemnda. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at pasientene får rimelig og nødvendig juridisk bistand uten unødig forlengelse eller uforholdsmessige kostnader.

Det er viktig å merke seg at forskriften kun får anvendelse når kravet om erstatning er meldt til Norsk pasientskadeserstatning i samsvar med reglene i pasientskadeloven § 9 etter ikrafttredelsen av denne forskriften. Det er derfor nødvendig å følge de gitte prosedyrene og melde kravet til riktig instans for å være berettiget til dekning av advokatutgifter.

Vi oppfordrer pasienter som vurderer å søke erstatning etter pasientskade til å sette seg grundig inn i reglene om dekning av advokatutgifter. Det kan være lurt å kontakte en erfaren advokat som spesialiserer seg på pasientskader for å få nødvendig veiledning og bistand gjennom prosessen.

Husk at din rett til dekning av advokatutgifter er en viktig del av pasientskadeloven, og den er der for å beskytte dine interesser og sikre at du får den rettferdige erstatningen du fortjener. Vær klar over dine rettigheter og søk den nødvendige juridiske bistanden for å få den beste mulige løsningen i din sak.

Ring oss