I løpet av de siste årene har diskusjonen om alderskravet for familieetablering i Norge vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet og debatt. Dette kravet, som fastsetter at begge parter må være minst 24 år gamle for å kunne gjenforenes med sin ektefelle i Norge, har vært både rost og kritisert. For å forstå hvorfor dette kravet eksisterer og hvordan det har utviklet seg, er det viktig å se på historien bak og de ulike perspektivene som er involvert.
Bakgrunn og hensikten med alderskravet
Alderskravet ble først foreslått i forbindelse med vedtakelsen av utlendingsloven i 2008. Tidligere hadde det vært diskutert om et alderskrav på 21 år skulle innføres, men dette forslaget ble ikke tatt videre. I stedet ble det fastsatt at begge ektefellene måtte være minst 24 år gamle for å få innvilget tillatelse for familieetablering.
Bakgrunnen for dette kravet var primært knyttet til bekjempelsen av tvangsekteskap. Det ble argumentert for at eldre parter, på grunn av økt personlig modenhet og større selvstendighet, hadde større mulighet til å motsette seg press fra familien når det gjaldt avgjørende livsvalg som ekteskap. Dette var en respons på bekymringen for at noen ble tvunget inn i ekteskap mot sin vilje, spesielt under «ferieopphold» i hjemlandet, der den ene parten ikke visste om det planlagte ekteskapet.
Lovendringen og politisk diskusjon
Alderskravet på 24 år ble vedtatt som en del av utlendingsloven i 2008. Imidlertid ble det på det tidspunktet også foreslått en adgang til å nekte oppholdstillatelse hvis det var sannsynlig at ekteskapet var inngått mot den ene partens vilje, eller hvis den herboende ektefellen ikke samtykket. Dette forslaget ble imidlertid utsatt i påvente av utarbeidelsen av en handlingsplan mot tvangsekteskap.
Senere ble både alderskravet på 24 år og forslaget om å nekte oppholdstillatelse gjenopptatt i politiske diskusjoner. Det var ulike meninger om hvorvidt alderskravet var en hensiktsmessig måte å bekjempe tvangsekteskap på, og om det hadde utilsiktede konsekvenser.
Dagens situasjon og pågående debatt
I dag er alderskravet på 24 år fortsatt en del av utlendingsloven, og diskusjonen rundt dette temaet pågår fortsatt. Det er delt mening blant politikere, forskere og samfunnsaktører om hvorvidt alderskravet er nødvendig for å beskytte sårbare individer, eller om det er en unødvendig begrensning av retten til familiegjenforening.
Debatten rundt alderskravet er kompleks og innebærer en avveining mellom hensynet til å motvirke tvangsekteskap og hensynet til familiens rett til gjenforening. En grundig og balansert vurdering av alderskravet er avgjørende for å sikre at lovgivningen best mulig ivaretar både individuelle rettigheter og samfunnets interesser.
Kilde: HR-2022-2329-A