utlendingsloven – Advokatfirmaet Wulff

I løpet av de siste årene har diskusjonen om alderskravet for familieetablering i Norge vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet og debatt. Dette kravet, som fastsetter at begge parter må være minst 24 år gamle for å kunne gjenforenes med sin ektefelle i Norge, har vært både rost og kritisert. For å forstå hvorfor dette kravet eksisterer og hvordan det har utviklet seg, er det viktig å se på historien bak og de ulike perspektivene som er involvert.

Bakgrunn og hensikten med alderskravet

Alderskravet ble først foreslått i forbindelse med vedtakelsen av utlendingsloven i 2008. Tidligere hadde det vært diskutert om et alderskrav på 21 år skulle innføres, men dette forslaget ble ikke tatt videre. I stedet ble det fastsatt at begge ektefellene måtte være minst 24 år gamle for å få innvilget tillatelse for familieetablering.

Bakgrunnen for dette kravet var primært knyttet til bekjempelsen av tvangsekteskap. Det ble argumentert for at eldre parter, på grunn av økt personlig modenhet og større selvstendighet, hadde større mulighet til å motsette seg press fra familien når det gjaldt avgjørende livsvalg som ekteskap. Dette var en respons på bekymringen for at noen ble tvunget inn i ekteskap mot sin vilje, spesielt under «ferieopphold» i hjemlandet, der den ene parten ikke visste om det planlagte ekteskapet.

Lovendringen og politisk diskusjon

Alderskravet på 24 år ble vedtatt som en del av utlendingsloven i 2008. Imidlertid ble det på det tidspunktet også foreslått en adgang til å nekte oppholdstillatelse hvis det var sannsynlig at ekteskapet var inngått mot den ene partens vilje, eller hvis den herboende ektefellen ikke samtykket. Dette forslaget ble imidlertid utsatt i påvente av utarbeidelsen av en handlingsplan mot tvangsekteskap.

Senere ble både alderskravet på 24 år og forslaget om å nekte oppholdstillatelse gjenopptatt i politiske diskusjoner. Det var ulike meninger om hvorvidt alderskravet var en hensiktsmessig måte å bekjempe tvangsekteskap på, og om det hadde utilsiktede konsekvenser.

Dagens situasjon og pågående debatt

I dag er alderskravet på 24 år fortsatt en del av utlendingsloven, og diskusjonen rundt dette temaet pågår fortsatt. Det er delt mening blant politikere, forskere og samfunnsaktører om hvorvidt alderskravet er nødvendig for å beskytte sårbare individer, eller om det er en unødvendig begrensning av retten til familiegjenforening.

Debatten rundt alderskravet er kompleks og innebærer en avveining mellom hensynet til å motvirke tvangsekteskap og hensynet til familiens rett til gjenforening. En grundig og balansert vurdering av alderskravet er avgjørende for å sikre at lovgivningen best mulig ivaretar både individuelle rettigheter og samfunnets interesser.

Kilde: HR-2022-2329-A

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på kravene i ekteskapsloven § 7 bokstav k, som gjelder for utenlandske statsborgere som ønsker å inngå ekteskap i Norge. I motsetning til kravene i § 7 bokstav h, som kun gjelder for utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, er kravet om dokumentasjon av lovlig opphold relevant for alle utenlandske statsborgere som ønsker å binde seg i ekteskapets hellige bånd på norsk jord.

Det er viktig å være klar over at en gyldig ekteskapelig inngåelse krever at den utenlandske statsborgeren kan fremvise dokumentasjon som bekrefter vedkommendes lovlig opphold i riket. Denne bestemmelsen sikrer at ekteskapet blir anerkjent i tråd med norsk lov og internasjonale standarder.

For å få innsikt i hvilke dokumenter som kreves for å bevise lovlig opphold, henviser vi til rundskriv Q-2012-18, som er rettet mot kirkelige vigslere, tingretter, byfogdembeter, fylkesmenn, politimestre og Sysselmannen på Svalbard. Dette rundskrivet gir detaljert informasjon om de nødvendige dokumentene som må fremlegges. Det er viktig å merke seg at dette rundskrivet også gjelder for prøvingen utført av folkeregistermyndigheten.

Avgjørelsen om en utenlandsk statsborger har lovlig opphold i Norge blir basert på utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35) og utlendingsforskriften (forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286). Disse lovene regulerer adgangen til Norge for utenlandske borgere og deres opphold her. Det er viktig å merke seg at enhver utlending som har en gyldig tillatelse til å oppholde seg i Norge, anses å ha lovlig opphold. Noen utlendinger kan imidlertid ha lovlig opphold uten å ha formell dokumentasjon, som nordiske borgere og de som oppholder seg i Norge uten visum i opptil tre måneder.

I tilfeller der folkeregistermyndigheten er usikker på om den utenlandske statsborgeren faktisk har lovlig opphold i Norge, bør vedkommende bli henvist til å skaffe ytterligere dokumentasjon fra politiet eller Utlendingsdirektoratet. Dette kan spesielt være aktuelt i situasjoner hvor det kan oppstå tvil om en person som har lovlig opphold på prøvingstidspunktet, vil fortsette å ha dette ved vigselstidspunktet.

Det er viktig å merke seg at det i visse situasjoner kan oppstå tvil om varigheten av lovlig opphold. For eksempel gjelder dette for asylsøkere med pågående søknadsprosesser hos utlendingsmyndighetene eller personer med tidsbegrensede oppholdstillatelser. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å skaffe ytterligere bekreftelse fra Utlendingsdirektoratet om vedkommendes lovlig opphold.

Ekteskapsloven gir i utgangspunktet ikke hjemmel for å kreve fysisk tilstedeværelse under prøving av ekteskapsvilkårene. Dermed kan utenlandske statsborgere ha prøvingen utført før de ankommer Norge, noe som kan være praktisk for mange. Likevel kan det være situasjoner der fysisk tilstedeværelse er nødvendig for å vurdere om utlendingen har lovlig opphold for å inngå ekteskap i Norge.

I tilfeller hvor en visumpliktig utlending har fått et visum med spesifikke inn- og utreisemuligheter innenfor en tidsramme på 6 måneder, er det viktig å være oppmerksom på ankomstdatoen til Norge eller annet Schengen-land, da dette vil være avgjørende for vedkommendes lovlig opphold.

Alderskrav for familieetablering

Krav om dokumentasjon for lovlig opphold ved ekteskapsinngåelse i Norge