Ekteskapsloven § 14: En gjennomgang av kontroll med at ekteskapsvilkårene er prøvet

Ekteskapsloven § 14, Kontroll av ekteskapsvilkår, Prøving av ekteskapsvilkår, Vigslerens plikter, Attest fra folkeregistermyndigheten, Ekteskapsvilkårene, Vigsel i Norge, Regler for vigsel, Utsettelse av vigsel, Nekte vigsel, Klage på nektet vigsel,

Før noe ekteskap kan inngås i Norge, er det nødvendige lovpålagte prosedyrer som sikrer at alle vilkårene for ekteskapet er oppfylt. Dette sikrer at ekteskapet er lovlig og gyldig både i Norge og internasjonalt. I denne artikkelen skal vi gå gjennom Ekteskapsloven § 14, som kontrollerer at ekteskapsvilkårene er prøvd.

Ifølge denne loven, før vielsen finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller en norsk utenrikstjenestemann. Denne attesten bekrefter at ekteskapsvilkårene er prøvet, og at prosedyrene i §§ 6 til 10 er fulgt. Attesten blir utstedt på en standardisert blankett kalt «Prøvingsattest/Melding om vigsel/Vigselsdokument», Q-0309.

Brudefolkene er ansvarlige for å overlevere prøvingsattesten til vigsleren. I tillegg er de forpliktet til å legitimere seg for å bevise at de er de samme personene som attesten er utstedt for. Legitimasjonen kan være pass, førerkort eller bankkort, og om disse blir akseptert eller ikke avhenger av en konkret vurdering.

Vigsleren har en sentral rolle i å sikre at alle vilkårene er oppfylt. Hvis vigsleren er i tvil om et vilkår er oppfylt, kan vielsen utsettes inntil det er skaffet bevis for at vilkåret er oppfylt. Hvis vigsleren vet at et vilkår for ekteskapet ikke er oppfylt, skal vigsleren ikke foreta vielsen.

I situasjoner der vigsleren nekter å foreta vielsen på andre grunnlag enn nevnt i § 13 andre ledd, kan hver av partene klage til statsforvalteren. Statsforvalteren kan da pålegge vigsleren å foreta vielsen.

Hvis vielsen er nektet på grunnlag av Ekteskapsloven § 14 tredje ledd, er dette et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren. En slik nektelse kan for eksempel være begrunnet i at en eller begge parter ikke har lovlig opphold i landet på tidspunktet for vielsen.

Alt i alt, Ekteskapsloven § 14 gir en viktig mekanisme for å sikre at alle ekteskap som inngås i Norge er gyldige og i samsvar med loven. Dette er en viktig prosedyre som beskytter individets rettigheter og gir juridisk klarhet.

Skriftlig erklæring om ekteskapsvilkår og dokumentasjon av tidligere ekteskap

skriftlig erklæring, ekteskapsvilkår, Ekteskapsloven § 7, dokumentasjon av tidligere ekteskap, attest for dødsfall, utenlandske dokumenter, tingrettens kompetanse, anerkjennelse av utenlandske skilsmisser, prøving av ekteskapsvilkår, prøvingsattest, statsforvalteren, folkeregistermyndighet, bokstavene d, e, f og g, juridiske formaliteter, gyldig ekteskapsinngåelse, skriftlig erklæring på ære og samvittighet, troverdige dokumenter, dokumentasjonskrav, formelle krav, norsk ekteskapslov, gyldige ekteskap, rettskraftig dom, oppløsning av ekteskap, egenerklæringsskjema, norsk rettssystem.

I dette blogginnlegget skal vi utforske betydningen av Ekteskapslovens § 7, spesifikt bokstavene d, e, f og g, som krever at partene skal gi skriftlig erklæring om ulike forhold knyttet til ekteskapsvilkårene før inngåelse av ekteskap. Vi vil også se på dokumentasjonskravene for tidligere ekteskap og hvilke attester som er nødvendige. La oss nå ta en nærmere titt på de juridiske formalitetene rundt ekteskapsinngåelse i Norge.

Skriftlig erklæring om ekteskapsvilkår

I henhold til § 7 bokstavene d, e, f og g i Ekteskapsloven skal partene gi en skriftlig erklæring på ære og samvittighet om flere viktige forhold før de kan inngå ekteskap. Disse inkluderer:

  1. Erklæring om at de ikke er så nært beslektet som nevnt i § 3 (d).
  2. Erklæring om eventuelle tidligere ekteskap eller uskiftet bo etter tidligere samboer etter arvelovens § 28 c (e).
  3. Erklæring om smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang (f).
  4. Erklæring om barn med noen annen eller adoptivbarn (g).

Dokumentasjon av tidligere ekteskap

For personer som tidligere har vært gift, krever § 7 bokstav e en spesiell prøving av ekteskapsvilkår. Hvis et tidligere ekteskap ble oppløst ved død, må det fremlegges en attest som bekrefter dødsfallet. Denne attesten kan komme fra både innenlandsk eller utenlandsk myndighet. Hvis dødsfallet er registrert i folkeregisteret, er dokumentasjonen tilstrekkelig.

Dokumenter fra utenlandske dødsfall

Folkeregisterforskriften gir retningslinjer for hvilke dokumenter som godtas ved registrering av dødsfall utenfor Norge. Hvis det ikke er mulig å fremlegge en attest som bekrefter dødsfallet, kan tingretten ved kjennelse avgjøre om andre fremlagte bevis kan godtas etter skifteloven § 8 andre jf. første ledd. Dette kan være aktuelt i situasjoner der det ikke finnes dokumentasjon, eller der dokumentene mangler troverdighet.

Anke og anerkjennelse av utenlandske skilsmisser

Dersom en dødsattest ikke blir godkjent av folkeregistermyndigheten, kan parten velge å legge frem opplysninger og bevis for tingretten etter § 7 bokstav e andre ledd. Dette kan være en mulighet hvis søknaden om utstedelse av prøvingsattest blir avslått. I slike tilfeller kan vedtaket ankes til statsforvalteren etter § 10 andre ledd.

Tingrettens kompetanse og anerkjennelse av utenlandske skilsmisser

Tingretten har myndighet til å gi skiftefritak etter ekteskapsloven § 8 sjette ledd. I saker som involverer dokumenter fra utenlandske land, kan det være utfordrende å verifisere dokumentene. Statsforvalteren vil normalt følge lignende praksis som folkeregistermyndigheten når det gjelder å godta dokumenter fra land hvor verifisering kan være problematisk.

Konklusjon

Ekteskapslovens § 7 og dens bokstaver d, e, f og g har betydning for skriftlig erklæring og dokumentasjon av ekteskapsvilkår. Det er viktig at alle formelle krav blir oppfylt før ekteskapet inngås, inkludert nødvendig dokumentasjon fra tidligere ekteskap. Hensikten med disse formalitetene er å sikre at ekteskapsinngåelsen skjer på en juridisk korrekt og gyldig måte.

Krav om dokumentasjon for lovlig opphold ved ekteskapsinngåelse i Norge

ekteskapsloven, ekteskap i Norge, utenlandsk statsborger, dokumentasjon lovlig opphold, lovlig opphold i riket, norsk lov, internasjonale standarder, rundskriv Q-2012-18, kirkelige vigslere, tingretter, byfogdembeter, fylkesmenn, politimestre, Sysselmannen på Svalbard, folkeregistermyndighetens prøving, utlendingsloven, utlendingsforskriften, utenlandske borgere, gyldig tillatelse, nordiske borgere, uten visum, prøving av ekteskapsvilkår, fysisk tilstedeværelse, visumpliktige utlendinger, Schengenvisum, inn- og utreisemuligheter.

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på kravene i ekteskapsloven § 7 bokstav k, som gjelder for utenlandske statsborgere som ønsker å inngå ekteskap i Norge. I motsetning til kravene i § 7 bokstav h, som kun gjelder for utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, er kravet om dokumentasjon av lovlig opphold relevant for alle utenlandske statsborgere som ønsker å binde seg i ekteskapets hellige bånd på norsk jord.

Det er viktig å være klar over at en gyldig ekteskapelig inngåelse krever at den utenlandske statsborgeren kan fremvise dokumentasjon som bekrefter vedkommendes lovlig opphold i riket. Denne bestemmelsen sikrer at ekteskapet blir anerkjent i tråd med norsk lov og internasjonale standarder.

For å få innsikt i hvilke dokumenter som kreves for å bevise lovlig opphold, henviser vi til rundskriv Q-2012-18, som er rettet mot kirkelige vigslere, tingretter, byfogdembeter, fylkesmenn, politimestre og Sysselmannen på Svalbard. Dette rundskrivet gir detaljert informasjon om de nødvendige dokumentene som må fremlegges. Det er viktig å merke seg at dette rundskrivet også gjelder for prøvingen utført av folkeregistermyndigheten.

Avgjørelsen om en utenlandsk statsborger har lovlig opphold i Norge blir basert på utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35) og utlendingsforskriften (forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286). Disse lovene regulerer adgangen til Norge for utenlandske borgere og deres opphold her. Det er viktig å merke seg at enhver utlending som har en gyldig tillatelse til å oppholde seg i Norge, anses å ha lovlig opphold. Noen utlendinger kan imidlertid ha lovlig opphold uten å ha formell dokumentasjon, som nordiske borgere og de som oppholder seg i Norge uten visum i opptil tre måneder.

I tilfeller der folkeregistermyndigheten er usikker på om den utenlandske statsborgeren faktisk har lovlig opphold i Norge, bør vedkommende bli henvist til å skaffe ytterligere dokumentasjon fra politiet eller Utlendingsdirektoratet. Dette kan spesielt være aktuelt i situasjoner hvor det kan oppstå tvil om en person som har lovlig opphold på prøvingstidspunktet, vil fortsette å ha dette ved vigselstidspunktet.

Det er viktig å merke seg at det i visse situasjoner kan oppstå tvil om varigheten av lovlig opphold. For eksempel gjelder dette for asylsøkere med pågående søknadsprosesser hos utlendingsmyndighetene eller personer med tidsbegrensede oppholdstillatelser. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å skaffe ytterligere bekreftelse fra Utlendingsdirektoratet om vedkommendes lovlig opphold.

Ekteskapsloven gir i utgangspunktet ikke hjemmel for å kreve fysisk tilstedeværelse under prøving av ekteskapsvilkårene. Dermed kan utenlandske statsborgere ha prøvingen utført før de ankommer Norge, noe som kan være praktisk for mange. Likevel kan det være situasjoner der fysisk tilstedeværelse er nødvendig for å vurdere om utlendingen har lovlig opphold for å inngå ekteskap i Norge.

I tilfeller hvor en visumpliktig utlending har fått et visum med spesifikke inn- og utreisemuligheter innenfor en tidsramme på 6 måneder, er det viktig å være oppmerksom på ankomstdatoen til Norge eller annet Schengen-land, da dette vil være avgjørende for vedkommendes lovlig opphold.

Prøving av ekteskapsvilkår og formaliteter for ekteskapsinngåelse

prøving av ekteskapsvilkår, Ekteskapsloven § 6, folkeregistermyndigheten, norske statsborgere, utenriksstasjonen, utenrikstjenesteloven, nordiske land, konvensjon, digitalisert prøvingsattest, beviskrav, forlovererklæring, dokumentasjon, ekteskapelig inngåelse, formaliteter, vigselsattest, vigsler, ekteskapelig gyldighet, juridiske forhold, rettigheter og plikter, norsk utenrikstjenestemann, personlig møte, norsk internasjonal privatrett, oppdatering av sivilstandsopplysninger, vigslerens kontor, Justisdepartementets rundskriv, utenlandsk rett.

I dette blogginnlegget skal vi utforske betydningen av § 6 i Ekteskapsloven, som pålegger prøving av ekteskapsvilkår før inngåelse av ekteskap. Vi vil også se på spesifikke unntak og prosedyrer som gjelder for norske statsborgere bosatt i utlandet. Videre vil vi belyse beviskravene og dokumentasjonsprosessen som er nødvendig for en vellykket prøving. La oss nå ta en nærmere titt på denne viktige lovgivningen som legger grunnlaget for ekteskapelig inngåelse i Norge.

Paragraf 6 – Prøving av ekteskapsvilkår

§ 6 i Ekteskapsloven fastsetter at før ekteskap kan inngås, må en prøving av ekteskapsvilkårene finne sted. Denne prøvingen utføres som hovedregel av folkeregistermyndigheten, men det er viktige unntak som vi vil utforske nærmere.

Unntak for norske statsborgere uten fødselsnummer

Det er et interessant unntak når det gjelder prøving for norske statsborgere som aldri har vært registrert i Det sentrale folkeregister, altså de som ikke har fått tildelt fødselsnummer. I slike tilfeller vil prøvingen bli foretatt av den norske utenriksstasjonen hvor vedkommende er fast bosatt.

Tilgang til opplysninger via utenrikstjenesteloven

Utenriksstasjonen har fått tilgang til opplysningene i folkeregisteret gjennom utenrikstjenesteloven § 14a. Regelverket for utenriksstasjonens prøving er nærmere beskrevet i forskrift for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann.

Samarbeid med nordiske land

Dersom prøving av ekteskapsvilkårene allerede er foretatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige, kan vigsel etter norsk rett gjennomføres uten ny prøving. Dette gjelder så lenge prøvingen fortsatt er gyldig, og det er basert på en konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige.

Beviskrav og dokumentasjon

I lovens § 7 er det en detaljert oppregning av bevisene som brudefolkene må skaffe i forbindelse med prøvingen av ekteskapsvilkårene. Begge parter må fylle ut egen erklæring før prøvingen, og det kreves også forlovererklæringer for hver av brudefolkene.

Ny digital praksis for prøvingsattesten

Prøvingsattesten er nå digitalisert, og den sendes ikke lenger til vigsler, men til brudefolkene selv. De må selv printe ut attesten og ta den med til vigsler. Dette endringen ble innført i mai 2018, med primært digital forsendelse, men fysisk forsendelse for de som ikke er digitale brukere.

Oppbevaring av erklæringer og dokumenter

Brudefolkenes egenerklæringer skal oppbevares i fem år, sammen med forlovererklæringer og andre relevante papirer. Dette gjelder også erklæring om skifte etter lovens § 8. Vigselsbøker skal beholdes ved vigslerens kontor inntil de skal avleveres til et passende statsarkiv.

Konklusjon

Ekteskapslovens § 6 er en viktig bestemmelse som pålegger prøving av ekteskapsvilkårene før ekteskap inngås. Regelverket er utformet for å sikre at alle nødvendige forhold blir grundig vurdert før to personer binder seg sammen juridisk. Vi har sett på spesielle unntak, dokumentasjonsprosessen, samt samarbeidet med nordiske land. Disse tiltakene er avgjørende for å opprettholde ekteskapets gyldighet og sikre at både rettigheter og plikter blir ivaretatt på en korrekt måte.

Ring oss