internasjonale standarder

Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner: en kortfattet oversikt

av
samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Innført for å sikre anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, har Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, også kjent som anerkjennelsesloven, en betydningsfull rolle i norsk rettssystem. Dette juridiske dokumentet er forankret i Haag-konvensjonen av 1. juni 1970 om anerkjennelse av skilsmisser og rettslige separasjoner, sammen med loven 2. juni 1978 nr. 39, som godkjente Norges ratifikasjon av Haag-konvensjonen.

I henhold til Ekteskapsloven av 4. juli 1991 [nr. 47] § 7 bokstav e tredje ledd, fastsettes det klart at bevis for opphør av ekteskapet eller det registrerte partnerskapet ved skilsmisse eller oppløsning etter § 24, må presenteres i form av bevillingen eller dommen, sammen med en attest som bekrefter dens endelige karakter. Spørsmålet om en utenlandsk skilsmisse skal bli anerkjent ved inngåelse av ekteskap i Norge, blir avgjort av departementet i samsvar med bestemmelsene i lov 2. juni 1978 nr. 38 § 4.

Det er viktig å understreke at anerkjennelsesloven gjelder for skilsmisser og separasjoner fra alle land, uavhengig av om det aktuelle landet har ratifisert Haag-konvensjonen av 1. juni 1970 eller ikke. Dette gjør loven relevant og anvendelig i et bredt internasjonalt spekter.

Lovens forarbeider inkluderer viktige dokumenter som Ot.prp.nr.33 (1977–1978), Innst.O.nr.42 (1977–1978), Forhandl. i Odelst. (1977–1978) s. 334–336, og Forhandl. i Lagt. (1977–1978) s. 51–52. Disse dokumentene gir en dypere innsikt i bakgrunnen og intensjonene som førte til lovens tilblivelse og kan være nyttige for en grundigere forståelse av dens praktiske anvendelse.

Siden anerkjennelseslovens ikrafttredelse den 1. september 1978, har den tjent som en essensiell juridisk mekanisme for å sikre anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner i Norge. Denne loven har styrket Norges engasjement for å følge internasjonale standarder for anerkjennelse av ekteskaplige oppløsninger og har bidratt til å fremme rettferdighet og likestilling i et stadig mer globalisert samfunn. Gjennom sin gyldighet og omfang har Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner blitt en hjørnestein i norsk rettssystem, og den fortsetter å spille en viktig rolle i behandlingen av utenlandske ekteskaplige oppløsninger i dagens moderne samfunn.

Krav om dokumentasjon for lovlig opphold ved ekteskapsinngåelse i Norge

av
ekteskapsloven, ekteskap i Norge, utenlandsk statsborger, dokumentasjon lovlig opphold, lovlig opphold i riket, norsk lov, internasjonale standarder, rundskriv Q-2012-18, kirkelige vigslere, tingretter, byfogdembeter, fylkesmenn, politimestre, Sysselmannen på Svalbard, folkeregistermyndighetens prøving, utlendingsloven, utlendingsforskriften, utenlandske borgere, gyldig tillatelse, nordiske borgere, uten visum, prøving av ekteskapsvilkår, fysisk tilstedeværelse, visumpliktige utlendinger, Schengenvisum, inn- og utreisemuligheter.

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på kravene i ekteskapsloven § 7 bokstav k, som gjelder for utenlandske statsborgere som ønsker å inngå ekteskap i Norge. I motsetning til kravene i § 7 bokstav h, som kun gjelder for utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, er kravet om dokumentasjon av lovlig opphold relevant for alle utenlandske statsborgere som ønsker å binde seg i ekteskapets hellige bånd på norsk jord.

Det er viktig å være klar over at en gyldig ekteskapelig inngåelse krever at den utenlandske statsborgeren kan fremvise dokumentasjon som bekrefter vedkommendes lovlig opphold i riket. Denne bestemmelsen sikrer at ekteskapet blir anerkjent i tråd med norsk lov og internasjonale standarder.

For å få innsikt i hvilke dokumenter som kreves for å bevise lovlig opphold, henviser vi til rundskriv Q-2012-18, som er rettet mot kirkelige vigslere, tingretter, byfogdembeter, fylkesmenn, politimestre og Sysselmannen på Svalbard. Dette rundskrivet gir detaljert informasjon om de nødvendige dokumentene som må fremlegges. Det er viktig å merke seg at dette rundskrivet også gjelder for prøvingen utført av folkeregistermyndigheten.

Avgjørelsen om en utenlandsk statsborger har lovlig opphold i Norge blir basert på utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35) og utlendingsforskriften (forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286). Disse lovene regulerer adgangen til Norge for utenlandske borgere og deres opphold her. Det er viktig å merke seg at enhver utlending som har en gyldig tillatelse til å oppholde seg i Norge, anses å ha lovlig opphold. Noen utlendinger kan imidlertid ha lovlig opphold uten å ha formell dokumentasjon, som nordiske borgere og de som oppholder seg i Norge uten visum i opptil tre måneder.

I tilfeller der folkeregistermyndigheten er usikker på om den utenlandske statsborgeren faktisk har lovlig opphold i Norge, bør vedkommende bli henvist til å skaffe ytterligere dokumentasjon fra politiet eller Utlendingsdirektoratet. Dette kan spesielt være aktuelt i situasjoner hvor det kan oppstå tvil om en person som har lovlig opphold på prøvingstidspunktet, vil fortsette å ha dette ved vigselstidspunktet.

Det er viktig å merke seg at det i visse situasjoner kan oppstå tvil om varigheten av lovlig opphold. For eksempel gjelder dette for asylsøkere med pågående søknadsprosesser hos utlendingsmyndighetene eller personer med tidsbegrensede oppholdstillatelser. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å skaffe ytterligere bekreftelse fra Utlendingsdirektoratet om vedkommendes lovlig opphold.

Ekteskapsloven gir i utgangspunktet ikke hjemmel for å kreve fysisk tilstedeværelse under prøving av ekteskapsvilkårene. Dermed kan utenlandske statsborgere ha prøvingen utført før de ankommer Norge, noe som kan være praktisk for mange. Likevel kan det være situasjoner der fysisk tilstedeværelse er nødvendig for å vurdere om utlendingen har lovlig opphold for å inngå ekteskap i Norge.

I tilfeller hvor en visumpliktig utlending har fått et visum med spesifikke inn- og utreisemuligheter innenfor en tidsramme på 6 måneder, er det viktig å være oppmerksom på ankomstdatoen til Norge eller annet Schengen-land, da dette vil være avgjørende for vedkommendes lovlig opphold.

Ring oss