nordiske land – Advokatfirmaet Wulff

Hvordan påvirker Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte Norge?

14. desember 2023 av Advokaten

arv, dødsboskifte, nordisk konvensjon, lovvalg, testament, rett til arv, lovgivning, tvisteløsning, foreldelse, gjeld, praktisk bistand, anerkjennelse, fullbyrding, norske borgere, nordiske land, arverettssaker, jurisdiksjon, rettferdig behandling, loven i den kontraherende staten, arv og testament, testamentets gyldighet, tvangsfullbyrdelse, arvelaters gjeld, formuegjenstander, tinglysning, rettigheter, rettslig ramme, lovgivning, lovvalg, dødsboskifte.

Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte er et viktig rettslig rammeverk som regulerer spørsmål knyttet til arv og dødsboskifte i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Konvensjonen, som trådte i kraft i 1936, har gjennomgått flere endringer og tillegg opp gjennom årene. Men hvordan påvirker denne konvensjonen egentlig Norge og nordiske land? I dette blogginnlegget vil vi utforske noen av hovedpunktene i konvensjonen og diskutere dens betydning for norske borgere.

1. Anvendelsesområde Konvensjonen gjelder for spørsmål knyttet til arv og testament etter en person som var statsborger og bosatt i en av de kontraherende statene. Dette betyr at den har innvirkning når det oppstår arverettssaker som involverer personer med tilknytning til de nordiske landene.

2. Lovvalg Konvensjonen fastsetter regler for hvilken lands lov som skal anvendes i spørsmål om rett til arv. Hovedprinsippet er at loven i den kontraherende staten der avdøde var bosatt ved sin død, skal gjelde. Dette gir en klar ramme for hvordan arvesaker skal håndteres, og unngår unødig komplikasjon ved å blande forskjellige lands lover.

3. Testament og lovgivning Konvensjonen gir også bestemmelser om gyldighet og lovligheten til tester og testament. Den fastslår hvilken lovgivning som skal følges når det gjelder testamentets form og innhold, og hvordan tilbakekall av et testament skal håndteres.

4. Tvisteløsning Konvensjonen inkluderer bestemmelser om hvordan tvister knyttet til arv skal løses. Den fastslår hvilke domstoler som har jurisdiksjon i slike saker og gir mulighet for enighet mellom partene om å løse tvister i en annen av kontraherende statene.

5. Foreldelse og gjeld Videre regulerer konvensjonen spørsmål om foreldelse av retten til arv og hvordan arvinger skal håndtere gjeld etter avdøde. Dette sikrer rettferdig behandling av alle involverte parter.

6. Praktisk bistand Konvensjonen gir også regler om praktisk bistand mellom de kontraherende statene. Dette inkluderer håndtering av formuegjenstander som finnes i andre stater enn der boet behandles, tinglysning av rettigheter, og andre praktiske aspekter ved dødsboskifte.

7. Anerkjennelse og fullbyrding Til slutt fastsetter konvensjonen prosedyrer for anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser og forlik knyttet til arv og dødsboskifte mellom de nordiske landene.

I sum gir Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte en klar og rettferdig struktur for behandling av arverettssaker i Norge og de andre nordiske landene. Den bidrar til å unngå komplikasjoner og uenigheter ved å fastsette klare regler for lovgivning, lovvalg og tvisteløsning. For norske borgere som er involvert i arvesaker som krysser landegrenser, gir denne konvensjonen en verdifull rettslig ramme som sikrer en rettferdig behandling av deres rettigheter.

Skilsmisse og separasjon fra andre nordiske land – En forståelse av den nordiske familierettskonvensjonen

13. november 2023 av Advokaten

Skilsmisse, Separasjon, Nordiske land, Nordisk familierettskonvensjon, 1931, Anerkjennelse, Statsborgerskap, Bopel, Juridisk rådgivning, Ektefeller, Ekteskapsloven, Anerkjennelsesloven, Jurisdiksjon, Nordisk konvensjon, Familierett, Fylkesmannen, Særskilt prøving, Stadfesting, Individuell vurdering, Profesjonell veiledning.

Det er mange aspekter å vurdere når det kommer til skilsmisse og separasjon, spesielt hvis en eller begge ektefeller er fra et annet nordisk land. I denne konteksten er det viktig å være kjent med den nordiske familierettskonvensjonen av 6. februar 1931 og dens relevans.

Den nordiske familierettskonvensjonen regulerer hvordan og når skilsmisse og separasjon fra andre nordiske land anerkjennes i Norge. Et viktig poeng i konvensjonen er at skilsmisser og separasjoner som faller inn under dens bestemmelser, anerkjennes i Norge uten særskilt prøving og stadfesting. Dette betyr at det ikke er nødvendig med et eget vedtak fra Fylkesmannen i slike saker.

For at konvensjonen skal være gjeldende, må begge ektefellene være statsborgere i et nordisk land, og det må være en tilknytning til minst to nordiske land ved saksanlegget, ved statsborgerskap eller ved bopel. Dette innebærer at konvensjonen ikke kommer til anvendelse hvis begge ektefellene er norske og bosatt i Norge. Videre er den heller ikke relevant dersom en av ektefellene har bosatt seg i et land utenfor Norden.

Faller en skilsmisse eller separasjon utenfor konvensjonens anvendelsesområde, må avgjørelsen i stedet anerkjennes av Fylkesmannen etter reglene i anerkjennelsesloven. Reglene i den nordiske familierettskonvensjonen går foran de generelle jurisdiksjonsreglene i ekteskapsloven § 30b.

Det har historisk sett vært få nordiske avgjørelser som har krevd særskilt anerkjennelse. Dette kan skyldes at det ofte kan bli oversett at konvensjonens virkeområde er begrenset til statsborgere i de nordiske land, og at andre nordiske avgjørelser krever anerkjennelse.

Det er viktig å merke seg at selv om den nordiske familierettskonvensjonen gir klare retningslinjer for anerkjennelse av skilsmisser og separasjoner, vil hver enkelt situasjon kreve individuell vurdering. Derfor anbefales det å søke juridisk råd ved behov.

Prøving av ekteskapsvilkår og formaliteter for ekteskapsinngåelse

1. september 2023 av Advokaten

I dette blogginnlegget skal vi utforske betydningen av § 6 i Ekteskapsloven, som pålegger prøving av ekteskapsvilkår før inngåelse av ekteskap. Vi vil også se på spesifikke unntak og prosedyrer som gjelder for norske statsborgere bosatt i utlandet. Videre vil vi belyse beviskravene og dokumentasjonsprosessen som er nødvendig for en vellykket prøving. La oss nå ta en nærmere titt på denne viktige lovgivningen som legger grunnlaget for ekteskapelig inngåelse i Norge.

Paragraf 6 – Prøving av ekteskapsvilkår

§ 6 i Ekteskapsloven fastsetter at før ekteskap kan inngås, må en prøving av ekteskapsvilkårene finne sted. Denne prøvingen utføres som hovedregel av folkeregistermyndigheten, men det er viktige unntak som vi vil utforske nærmere.

Unntak for norske statsborgere uten fødselsnummer

Det er et interessant unntak når det gjelder prøving for norske statsborgere som aldri har vært registrert i Det sentrale folkeregister, altså de som ikke har fått tildelt fødselsnummer. I slike tilfeller vil prøvingen bli foretatt av den norske utenriksstasjonen hvor vedkommende er fast bosatt.

Tilgang til opplysninger via utenrikstjenesteloven

Utenriksstasjonen har fått tilgang til opplysningene i folkeregisteret gjennom utenrikstjenesteloven § 14a. Regelverket for utenriksstasjonens prøving er nærmere beskrevet i forskrift for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann.

Samarbeid med nordiske land

Dersom prøving av ekteskapsvilkårene allerede er foretatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige, kan vigsel etter norsk rett gjennomføres uten ny prøving. Dette gjelder så lenge prøvingen fortsatt er gyldig, og det er basert på en konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige.

Beviskrav og dokumentasjon

I lovens § 7 er det en detaljert oppregning av bevisene som brudefolkene må skaffe i forbindelse med prøvingen av ekteskapsvilkårene. Begge parter må fylle ut egen erklæring før prøvingen, og det kreves også forlovererklæringer for hver av brudefolkene.

Ny digital praksis for prøvingsattesten

Prøvingsattesten er nå digitalisert, og den sendes ikke lenger til vigsler, men til brudefolkene selv. De må selv printe ut attesten og ta den med til vigsler. Dette endringen ble innført i mai 2018, med primært digital forsendelse, men fysisk forsendelse for de som ikke er digitale brukere.

Oppbevaring av erklæringer og dokumenter

Brudefolkenes egenerklæringer skal oppbevares i fem år, sammen med forlovererklæringer og andre relevante papirer. Dette gjelder også erklæring om skifte etter lovens § 8. Vigselsbøker skal beholdes ved vigslerens kontor inntil de skal avleveres til et passende statsarkiv.

Konklusjon

Ekteskapslovens § 6 er en viktig bestemmelse som pålegger prøving av ekteskapsvilkårene før ekteskap inngås. Regelverket er utformet for å sikre at alle nødvendige forhold blir grundig vurdert før to personer binder seg sammen juridisk. Vi har sett på spesielle unntak, dokumentasjonsprosessen, samt samarbeidet med nordiske land. Disse tiltakene er avgjørende for å opprettholde ekteskapets gyldighet og sikre at både rettigheter og plikter blir ivaretatt på en korrekt måte.