Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles. Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være…

Continue reading »

Er testament og ektepakt noe unge bør tenke på?

Mange tenker at testament og ektepakt er noe for eldre mennesker. Særlig hvis man er gift eller samboere med felles barn er det raskt å tenke at man er greit nok sikret gjennom retten til å sitte i uskifte. Problemet er imidlertid at uskifte ikke er en god løsning for unge mennesker. Den som sitter i uskifte kan ikke gifte seg på ny og kan ikke gi bort store gaver eller fast eiendom. Alt som gjenlevende senere erverver går inn i uskifteboet. Dette innebærer at…

Continue reading »

Ny arvelov med endring i reglene om pliktdel

Stortinget har vedtatt ny arvelov som ikke er trådt i kraft. Reglene om at livsarvinger er endret fra 1 000 000 til hvert barn til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Tidligere var det en særbestemmelse om at grensen skulle settes til 200 000 for barnebarn. Denne regelen er nå fjernet. I store trekk innebærer endringen økte begrensninger i hvilke midler som kan testamenteres bort.

Continue reading »

Dødsdisposisjoner i ektepakt

Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her. De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter. Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av…

Continue reading »

Uskifte med særeie

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet. Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at…

Continue reading »

Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner

Grunnen til at skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner er relevant er at adgangen til å gjøre dødsdisposisjoner er begrenset i både form og innhold etter arveloven. Dødsdisposisjoner må gjøres i testaments form, og disposisjonene kan ikke stride med arvelovens regler. En dødsdisposisjon er en handling som er ment å få virkning etter en persons død. En livsdisposisjon er på den andre siden en handling som får virkning mens personen er i live. Hvis disposisjonen får reell betydning for en person mens personen lever vil det…

Continue reading »

Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet. De viktigste unntakene er følgende: Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19. Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten…

Continue reading »

Gaver fra gjenlevende i uskifte

Etter arveloven § 19 første ledd kan gjenlevende ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse med mindre gjenlevende har fått samtykke fra arvingene. Det er antatt at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt. Hvis en slik gave likevel er gitt kan den omstøtes hvis gavemottakeren forstod eller burde ha forstått at ektemaken ikke hadde rett til å gi gaven. Hvis gavemottakeren var klar over at gjenlevende satt i uskiftebo…

Continue reading »

Testament av person som sitter i uskifte.

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd. I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv. I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over.…

Continue reading »