Dødsdisposisjoner i ektepakt

Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her. De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter. Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av…

Continue reading »

Uskifte med særeie

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet. Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at…

Continue reading »

Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner

Grunnen til at skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner er relevant er at adgangen til å gjøre dødsdisposisjoner er begrenset i både form og innhold etter arveloven. Dødsdisposisjoner må gjøres i testaments form, og disposisjonene kan ikke stride med arvelovens regler. En dødsdisposisjon er en handling som er ment å få virkning etter en persons død. En livsdisposisjon er på den andre siden en handling som får virkning mens personen er i live. Hvis disposisjonen får reell betydning for en person mens personen lever vil det…

Continue reading »

Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet. De viktigste unntakene er følgende: Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19. Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten…

Continue reading »

Gaver fra gjenlevende i uskifte

Etter arveloven § 19 første ledd kan gjenlevende ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse med mindre gjenlevende har fått samtykke fra arvingene. Det er antatt at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt. Hvis en slik gave likevel er gitt kan den omstøtes hvis gavemottakeren forstod eller burde ha forstått at ektemaken ikke hadde rett til å gi gaven. Hvis gavemottakeren var klar over at gjenlevende satt i uskiftebo…

Continue reading »

Testament av person som sitter i uskifte.

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd. I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv. I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over.…

Continue reading »

Hva arver ektefellen?

Hvor mye ektefellen arver avhenger av hvilke andre arvinger avdøde har. Har avdøde barn arver ektefellen 1/4, men likevel minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp som tilsvarer kr. 387 532. Har avdøde ikke etterkommere, men foreldre eller etterkommere etter foreldrene (det vil si søsken, nevøer/nieser, osv…) arver ektefellen halvparten av arven, men likevel minimum kr. 581 298. Har avdøde ikke arvinger som nevnt arver ektefellen alt. Hvis gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte frem til han eller hun dør vil han eller hun ikke arve…

Continue reading »

Avkortning i arv

Hvis en livsarving har mottatt en betydelig gave og de øvrige livsarvingene ikke har mottatt tilsvarende verdier kan arvelater bestemme at verdien skal avkortes i arven: § 38.​Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og…

Continue reading »

Uskifte

Hva er et uskifte og hvem kan sitte i uskifte. Et skifte etter et dødsfall betyr at man gjør opp boet etter avdøde. Altså at man fordeler aktiva (verdier) og passiva (gjeld) etter avdøde. Hvis man skal sitte i uskifte så betyr det at den som er i posisjon til å kreve uskifte, ektefelle etter arveloven kapittel eller samboere etter arveloven § 28 c, råder over avdødes bo frem til vedkommende dør eller boet skiftes av andre grunner.

Continue reading »