Hvem arver deg hvis du ikke har barn?

Dersom du ikke er gift og ikke har barn er det dine foreldre som arver deg. Dette følger av arveloven § 2 Arveloven § 2.  Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans. Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein. Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18…

Continue reading »

Salg av fast eiendom som er arvet – diskontinuitet

Skatteetaten har avgitt en bindende forhåndsuttalelse vedrørende salg av arvet eiendom. Saken gjaldt spørsmål om arv av to leiligheter/seksjoner var omfattet av reglene om diskontinuitet. Skattedirektoratet konkluderte med at vilkårene for diskontinuitet var oppfylt, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. Inngangsverdien på leilighetene/seksjonene til arvingene skulle derfor oppjusteres til markedsverdi på dødsfallstidspunktet for arvelater. Du kan lese hele uttalelsen her: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/bfu/salg-av-fast-eiendom-som-er-arvet—diskontinuitet/

Continue reading »

Testament skrevet i utlandet

Mockup11

Et testament som er skrevet i utlandet, kan være gyldig i Norge. Hvis testamentet følger de norske testamentseglene er det i utgangspunktet gyldig i Norge. Eksempler på norske testamentsegler er kravet til skriftlighet og kravet til vitnebekreftelser. Er testamentet ikke gyldig etter de norske reglene, vil det fortsatt kunne være gyldig i Norge. Vilkårene følger av arveloven § 54: § 54.1 Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i…

Continue reading »

Testamentsvitner

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.   Arveloven § 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator…

Continue reading »

Hva er et skifte?

Et skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden. Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer. Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort…

Continue reading »

Pliktdelsarv

Slik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue. Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik: 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er…

Continue reading »

Hva er proklama?

Proklama er en kunngjøring som annonseres i Norsk Lysingsblad og lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde. Krav som ikke meldes innen den fastsatte frist bortfaller. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav. En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyret for proklama. Dersom boet ønskes overtatt til privat skifte, må arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan av ulike grunner være uklart…

Continue reading »

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19: 19.1Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.2 Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan…

Continue reading »

Gjensidig testament

To eller flere personer kan opprette et testament der de tilgodeser hverandre. Testamentet som opprettes er et gjensidig testament. Så lenge partene som inngår i testamentet lever, kan det gjensidige testamentet endres eller tilbakekalles etter reglene i kapittel 8 i arveloven. Et vilkår for endring eller tilbakekalling for gjensidige testament er imidlertid at den eller de andre partene får kunnskap om endringene eller tilbakekallet før den som har gjort endringene eller tilbakekalt testamentet er død, jf. arveloven § 57 tredje ledd. Adgangen til å gjøre…

Continue reading »

Tolkning av testament

Hvis testamentet er uklart så er hovedregelen at man skal søke å tolke testamentet i tråd med testators vilje. Det vil si man skal søke å finne ut hva avdøde sannsynligvis mente. Dette selv om ordlyden peker i en annen retning. Dersom avdøde kalte kjellerrommet sitt med sin klokkesamling for «garasjen» og han i testamentet skrev at nevøen skulle arve alle klokkene i garasjen, så er det nærliggende å legge til grunn at han mente alle klokkene i kjellerrommet og ikke den ene klokken som…

Continue reading »