Dødsdisposisjoner i ektepakt

Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her. De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter. Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av…

Continue reading »

Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner

Grunnen til at skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner er relevant er at adgangen til å gjøre dødsdisposisjoner er begrenset i både form og innhold etter arveloven. Dødsdisposisjoner må gjøres i testaments form, og disposisjonene kan ikke stride med arvelovens regler. En dødsdisposisjon er en handling som er ment å få virkning etter en persons død. En livsdisposisjon er på den andre siden en handling som får virkning mens personen er i live. Hvis disposisjonen får reell betydning for en person mens personen lever vil det…

Continue reading »

Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet. De viktigste unntakene er følgende: Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19. Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten…

Continue reading »

Testament av person som sitter i uskifte.

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd. I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv. I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over.…

Continue reading »

Avkortning i arv

Hvis en livsarving har mottatt en betydelig gave og de øvrige livsarvingene ikke har mottatt tilsvarende verdier kan arvelater bestemme at verdien skal avkortes i arven: § 38.​Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og…

Continue reading »

Kan arvelater gjøre ektefellen arveløs?

Reglene om arv på grunnlag av ekteskap er inntatt i arveloven kapittel II. I arveloven § 7 gis arvelater hjemmel til å avgrense ektefellens arverett: § 7.Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død.​Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han.​ Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda​3 kan…

Continue reading »

Hva er sammensatt skifte?

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør. Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som…

Continue reading »

Trenger du advokat for å skrive testament eller ektepakt?

Som utgangspunkt er det ikke et krav om advokat for å skrive testament. Grunnen til at det likevel kan være lurt å bruke advokat er at testamentet vil ikke være gyldig hvis man ikke har fulgt formkravene i arveloven. Videre vil testament som strider med pliktdelsreglene være ugyldig. Får du hjelp av en advokat som er oppdatert på reglene kan du sikre et gyldig testament der du oppnår så mye som mulig av du ønsker. Ønsker du hjelp til å skrive testament eller bistand i…

Continue reading »

Trenger du testament? Hva arver barna?

Hvis du ikke skriver testament arver barna alt som ikke ektefelle eller samboer arver. Ektefelles arverett er beskrevet her. Samboers arverett er beskrevet her. Alle barna arver like mye. Hvis et barn har dødd og etterlatt seg barn, arver barnets barn den arven barnet i utgangspunkt skulle hatt. Dette kan illustreres med ett eksempel. La oss si at du har en sønn og en datter. Sønnen dør før deg og etterlater seg to barn. Fordelingen av arven mellom barna blir da 1/2 til datter og…

Continue reading »

Krav til testamentsvitner

Ett av grunnvilkårene for at et testament er gyldig er at to vitner er til stede når testamentet signeres av testator. Testamentsvitnene skal signere navnene sine på testamentet og bør også i påskrift opplyse at testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Det er imidlertid ikke slik at hvem som helst kan være testamentvitne. Arveloven stiller enkelte krav til vitnene.  Et første krav står i arveloven § 52: § 52.​ Testamentsvitna skal vere minst 18 år og ikkje sinnssjuke eller i…

Continue reading »