Har du innsigelser mot et testament?

Et testament kan være ugyldig av flere ulike årsaker, men hvordan går man fram hvis man mener testamentet er ugyldig? Hvis du har innsigelser mot et testament må du varsle tingretten. Arveloven § 70 annet ledd: Motsegn som går ut på at ein testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan ikkje gjerast gjeldande av ein arving etter loven eller etter testament, med mindre minst ein av arvingane har varsla tingretten innan 6 månader etter at han fekk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og…

Continue reading »

Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner. I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som…

Continue reading »

Kollisjon mellom to testamenter

I noen tilfeller etterlater avdøde seg flere testamenter. Utgangspunktet er da at alle legges til grunn. Men hva skjer dersom Per gis arverett til sommerhytten på Herøy i et testament og Pål gis samme arverett i et annet testament? Her oppstår det en direkte kollisjon mellom to testamenter. Spørsmålet blir da om arvelater har ment at sommerhytten skal være et sameie, eller om arvelater har endret mening underveis men glemt å tilbakekalle et av testamentene. Her må man prøve å finne frem til hva som…

Continue reading »

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament. Tidligere fastsatte arveloven § 46 at «Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten». Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015. Det følger nå av § 46 første ledd: «Har avdøde ikkje slektningar,​ ektemake​ eller sambuar som arvar han,​ og har han ikkje gjort testament om…

Continue reading »

Oppbevaring av testament

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er…

Continue reading »

Testament skrevet i utlandet

Mockup11

Et testament som er skrevet i utlandet, kan være gyldig i Norge. Hvis testamentet følger de norske testamentseglene er det i utgangspunktet gyldig i Norge. Eksempler på norske testamentsegler er kravet til skriftlighet og kravet til vitnebekreftelser. Er testamentet ikke gyldig etter de norske reglene, vil det fortsatt kunne være gyldig i Norge. Vilkårene følger av arveloven § 54: § 54.1 Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i…

Continue reading »

Testamentsvitner

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.   Arveloven § 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator…

Continue reading »

Pliktdelsarv

Slik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue. Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik: 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er…

Continue reading »

Gjensidig testament

To eller flere personer kan opprette et testament der de tilgodeser hverandre. Testamentet som opprettes er et gjensidig testament. Så lenge partene som inngår i testamentet lever, kan det gjensidige testamentet endres eller tilbakekalles etter reglene i kapittel 8 i arveloven. Et vilkår for endring eller tilbakekalling for gjensidige testament er imidlertid at den eller de andre partene får kunnskap om endringene eller tilbakekallet før den som har gjort endringene eller tilbakekalt testamentet er død, jf. arveloven § 57 tredje ledd. Adgangen til å gjøre…

Continue reading »

Tolkning av testament

Hvis testamentet er uklart så er hovedregelen at man skal søke å tolke testamentet i tråd med testators vilje. Det vil si man skal søke å finne ut hva avdøde sannsynligvis mente. Dette selv om ordlyden peker i en annen retning. Dersom avdøde kalte kjellerrommet sitt med sin klokkesamling for «garasjen» og han i testamentet skrev at nevøen skulle arve alle klokkene i garasjen, så er det nærliggende å legge til grunn at han mente alle klokkene i kjellerrommet og ikke den ene klokken som…

Continue reading »