dødsboskifte

Hvordan påvirker Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte Norge?

av
arv, dødsboskifte, nordisk konvensjon, lovvalg, testament, rett til arv, lovgivning, tvisteløsning, foreldelse, gjeld, praktisk bistand, anerkjennelse, fullbyrding, norske borgere, nordiske land, arverettssaker, jurisdiksjon, rettferdig behandling, loven i den kontraherende staten, arv og testament, testamentets gyldighet, tvangsfullbyrdelse, arvelaters gjeld, formuegjenstander, tinglysning, rettigheter, rettslig ramme, lovgivning, lovvalg, dødsboskifte.

Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte er et viktig rettslig rammeverk som regulerer spørsmål knyttet til arv og dødsboskifte i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Konvensjonen, som trådte i kraft i 1936, har gjennomgått flere endringer og tillegg opp gjennom årene. Men hvordan påvirker denne konvensjonen egentlig Norge og nordiske land? I dette blogginnlegget vil vi utforske noen av hovedpunktene i konvensjonen og diskutere dens betydning for norske borgere.

1. Anvendelsesområde Konvensjonen gjelder for spørsmål knyttet til arv og testament etter en person som var statsborger og bosatt i en av de kontraherende statene. Dette betyr at den har innvirkning når det oppstår arverettssaker som involverer personer med tilknytning til de nordiske landene.

2. Lovvalg Konvensjonen fastsetter regler for hvilken lands lov som skal anvendes i spørsmål om rett til arv. Hovedprinsippet er at loven i den kontraherende staten der avdøde var bosatt ved sin død, skal gjelde. Dette gir en klar ramme for hvordan arvesaker skal håndteres, og unngår unødig komplikasjon ved å blande forskjellige lands lover.

3. Testament og lovgivning Konvensjonen gir også bestemmelser om gyldighet og lovligheten til tester og testament. Den fastslår hvilken lovgivning som skal følges når det gjelder testamentets form og innhold, og hvordan tilbakekall av et testament skal håndteres.

4. Tvisteløsning Konvensjonen inkluderer bestemmelser om hvordan tvister knyttet til arv skal løses. Den fastslår hvilke domstoler som har jurisdiksjon i slike saker og gir mulighet for enighet mellom partene om å løse tvister i en annen av kontraherende statene.

5. Foreldelse og gjeld Videre regulerer konvensjonen spørsmål om foreldelse av retten til arv og hvordan arvinger skal håndtere gjeld etter avdøde. Dette sikrer rettferdig behandling av alle involverte parter.

6. Praktisk bistand Konvensjonen gir også regler om praktisk bistand mellom de kontraherende statene. Dette inkluderer håndtering av formuegjenstander som finnes i andre stater enn der boet behandles, tinglysning av rettigheter, og andre praktiske aspekter ved dødsboskifte.

7. Anerkjennelse og fullbyrding Til slutt fastsetter konvensjonen prosedyrer for anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser og forlik knyttet til arv og dødsboskifte mellom de nordiske landene.

I sum gir Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte en klar og rettferdig struktur for behandling av arverettssaker i Norge og de andre nordiske landene. Den bidrar til å unngå komplikasjoner og uenigheter ved å fastsette klare regler for lovgivning, lovvalg og tvisteløsning. For norske borgere som er involvert i arvesaker som krysser landegrenser, gir denne konvensjonen en verdifull rettslig ramme som sikrer en rettferdig behandling av deres rettigheter.

Hva er skifte?

av
Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.

hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.

Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.

Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.

Skifte av bo av liten verdi

av

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi:

§ 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket,​ overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

Med formuleringen «må antas bare å gi en minimal arvelodd» har lovgiver ment å gi skifteretten rom for en skjønnsmessig vurdering. Lovgiver har derfor ikke villet tallfeste dette i lovteksten, men har gått ut fra at regelen vil være aktuell i bo der aktiva utgjør opptil ca grunnbeløpet i folketrygden med fradrag for begravelsesutgiftene. Retten bør gjøre anmerkning om hvilke midler man antar er i boet når attest utstedes.

Dersom du ønsker å påta deg ansvar på denne måten må et eget skjema (Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi) fylles ut og sendes til tingretten.

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800



Hva er et skifte?

av

skifteEt skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden.

Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer.

Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort arv)

Ring oss