Hva er skifte?

Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte. hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg…

Continue reading »

Hva kan skjevdeles?

Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle skjevdele «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.» Det må altså foreligge verdier som stammer fra arv, gave eller fra før ekteskapet. Verdiene må klart kunne føres tilbake til slike midler. I dette ligger det at hvis midlene er blitt sammenblandet slik at midlenes identitet er tapt, så kan midlene ikke klart føres tilbake…

Continue reading »

Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles. Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være…

Continue reading »

Er testament og ektepakt noe unge bør tenke på?

Mange tenker at testament og ektepakt er noe for eldre mennesker. Særlig hvis man er gift eller samboere med felles barn er det raskt å tenke at man er greit nok sikret gjennom retten til å sitte i uskifte. Problemet er imidlertid at uskifte ikke er en god løsning for unge mennesker. Den som sitter i uskifte kan ikke gifte seg på ny og kan ikke gi bort store gaver eller fast eiendom. Alt som gjenlevende senere erverver går inn i uskifteboet. Dette innebærer at…

Continue reading »

Skilsmisse og arveoppgjør med borettslagsleilighet som har fellesgjeld

Ved opphør av ekteskap skal det gjøres verdien av felleseiemidlene fordeles. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdier som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet skjevdeles. Hvis en eiendel er beheftet med lån ved inngåelsen av ekteskap kan bare den ikke-belånte andelen av eiendelen skjevdeles. Er en bolig verd kr. 1 000 000 og beheftet med kr. 800 000 i gjeld er det altså 1/5 av boligens verdi på skjæringstidspunktet som kan skjevdeles. Når det gjelder borettslagsleiligheter med fellesgjeld skal det tas hensyn til fellesgjelden…

Continue reading »

Skilsmisse der den ene har tatt opp mye lån

Ekteskapet medfører som utgangspunkt ikke et ansvar for den annens gjeld jf. ekteskapsloven § 40. Det er et lite praktisk unntak fra denne regelen i ekteskapsloven § 41. Gjeld har imidlertid stor betydning ved spørsmål om hva som går til likedeling. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis ektefellene eier en bolig sammen til en verdi av kroner 2 000 000 og dette er alt de eier og de har anskaffet boligen sammen med likedelingsmidler. Det er ikke lån knyttet til boligen. Hvis den ene…

Continue reading »

Hvordan kan vi hjelpe med ektepakt?

Advokatfirmaet Wulff har fastpris ved utarbeidelse av ektepakt på kroner 3750 inkludert mva. Dette kan synes å være mye for å fylle ut et skjema, men vi har som mål å sikre at ektefellene vet konsekvensene av ektepakten de inngår og kan hjelpe med å finne de riktige løsningene som ivaretar ektefellenes ønsker i størst mulig grad. Av og til kan ikke ektefellene lovlig inngå den ektepakten de har sett for seg, og da er det vår jobb å finne ut hva ektefellene kan avtale…

Continue reading »

Når er det fornuftig å avtale særeie i ektepakt?

Særeie innebærer et unntak for likedeling etter ekteskapsloven. Midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, men det kan ofte oppstå tvister knyttet til verdistigning på skjevdelingsgjenstander. Det er flere gode grunner til å avtale særeie. I det følgende skal tre av disse grunnene nevnes. Den første gode grunnen er er hvis den ene parten har en bedrift og ønsker å holde bedriften utenfor deling. Hvis ektefelle A har en bedrift og ektefelle B dør, risikerer ektefelle A…

Continue reading »

Dødsdisposisjoner i ektepakt

Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her. De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter. Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av…

Continue reading »

Uskifte med særeie

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet. Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at…

Continue reading »