Hvordan kan vi hjelpe med ektepakt?

Advokatfirmaet Wulff har fastpris ved utarbeidelse av ektepakt på kroner 3750 inkludert mva. Dette kan synes å være mye for å fylle ut et skjema, men vi har som mål å sikre at ektefellene vet konsekvensene av ektepakten de inngår og kan hjelpe med å finne de riktige løsningene som ivaretar ektefellenes ønsker i størst mulig grad. Av og til kan ikke ektefellene lovlig inngå den ektepakten de har sett for seg, og da er det vår jobb å finne ut hva ektefellene kan avtale…

Continue reading »

Når er det fornuftig å avtale særeie i ektepakt?

Særeie innebærer et unntak for likedeling etter ekteskapsloven. Midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, men det kan ofte oppstå tvister knyttet til verdistigning på skjevdelingsgjenstander. Det er flere gode grunner til å avtale særeie. I det følgende skal tre av disse grunnene nevnes. Den første gode grunnen er er hvis den ene parten har en bedrift og ønsker å holde bedriften utenfor deling. Hvis ektefelle A har en bedrift og ektefelle B dør, risikerer ektefelle A…

Continue reading »

Dødsdisposisjoner i ektepakt

Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her. De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter. Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av…

Continue reading »

Uskifte med særeie

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet. Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at…

Continue reading »

Hva er særeie?

Særeie er motsetningen til felleseie og er et begrep som bare er av betydning for forholdet mellom ektefeller. Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at alt ektefellene eier inngår i felleseie. Det er to måter særeie kan oppstå på. Den første er at særeie avtales i ektepakt.Den andre er at det blir bestemt av giver eller arvelater at en eiendel skal være særeie. Særeie innebærer at eiendelen ikke er gjenstand for likedeling. I motsetning til ved krav om skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 vil verdiøkning av særeie…

Continue reading »

Testament av person som sitter i uskifte.

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd. I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv. I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over.…

Continue reading »

Hvilken betydning har pantesikkerhet ved fradrag for gjeld ved skilsmisse?

Advokatfirmaet Wulff på Helgeland – Ring 751 75 800 Er du ikke jurist bør dette innlegget leses først. Ved spørsmål om gjelden kan trekkes fra likedelingsmidlene har det ingen betydning hvilken pantesikkerhet gjelden har. Hvis kvinnen som eksempel har en bolig som er skjevdelingsmidler, og det blir tatt opp et lån i boligen for anskaffelse av en hytte som er likedelingsmidler, kan det gjøres fradrag for lånet som ble brukt til erverv eller anskaffelse av hytta i likedelingsmidlene. Dette innebærer at skjevdelingskravet knyttet til boligen…

Continue reading »

Skilsmisse der ektefellen har sløst bort pengene.

Som utgangspunkt vil begge ektefelle få mindre ved en skilsmisse hvis den ene av ektefellene har brukt opp likedelingsmidlene. Hvis den ene har brukt penger på en utilbørlig måte som har svekket delingsgrunnlaget kan det imidlertid kreves vederlag etter ekteskapsloven § 63 (2). Det kan også kreves vederlag etter samme bestemmelse hvis ektefellen kort tid før ekteskapets slutt har brukt likedelingsmidler for å betale ned på gjeld som som ikke skal trekkes fra likedelingsmidlene etter § 58. Som eksempel kan tilfelle nevnes der en ektefelle…

Continue reading »

Bruk av likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie.

Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet,…

Continue reading »

Hva skjer med barnas eiendeler ved skilsmisse?

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler. Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen…

Continue reading »