Separasjon og skilsmisse

For å kunne kreve skilsmisse må ektefellene ha vært separert i ett år, eller det må ha gått to år siden samlivet opphørte. I tillegg kan personer som er utsatt for overgrep og tvangsekteskap kreve skilsmisse. Hvis man ønsker å skille seg raskest mulig bør man begjære separasjon til fylkesmannen. Separasjon kan begjæres uavhengig av om partene er enige. Skjæringstidspunktet, det vil si det tidspunktet det skal tas utgangspunkt i når formuen mellom ektefellene skal deles, er det sentrale for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene.…

Continue reading »

Hva er skjæringstidspunktet i ekteksapsloven?

Det er bare de midler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som inngår i skiftet. Midler som ektefellene har skaffet etter dette tidspunkt inngår ikke i delingsgrunnlaget. Hvis eiendeler eller verdier går tapt etter skjæringstidspunktet, skal de likevel deles. Det kan ikke kreves fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet jf. ekteskapsloven § 60 siste ledd. Skjæringstidspunktet er satt til tidspunktet for samlivsbruddet eller hvis samlivet/ekteskapet opphører på annen måte. Dette følger av ekteskapsloven § 60.  

Continue reading »

Når kan en ektefelle kreve at verdiene i et ekteskap blir fordelt?

Kapittel 12 i ekteskapsloven regulerer deling av formuen ved separasjon og skilsmisse. Det følger av ekteskapsloven § 57 at en ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller: Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er…

Continue reading »

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles…

Continue reading »

Kreditorvern og ektepakt

Det kan være flere gode grunner til å opprette ektepakt for å beskytte seg mot kreditorforfølgelse.  Ved å gi den andre ektefellen boligen i gave så beskytter man seg mot at egne kreditorer kan ta utlegg i boligen. Det er enkelte omstøtelsesregler man bør være obs på her. En tabbe som mange gjør når de skal beskytte seg mot kreditorforfølgelse er at de avtaler særeie. Dette er ikke nødvendig. Selv om boligen er felleseie kan kreditorene ikke ta utlegg i den hvis den er den…

Continue reading »

Eieforhold og formuesforhold

Begrepene eneeie, sameie, særeie og felleseie kan være forvirrende. Eneeie og sameie er begreper som beskriver eierskapet, mens særeie og felleseie er begreper som beskriver formuesfordelingen. Så lenge ekteskapet består er det eierskapet som er av betydning. Ektefellene har råderett over eiendelene de eier. Hvis de eier en ting sammen så må de råde over tingen i samsvar med sameieloven. Eierskapet er også av betydning ved ekteskapets opphør. Utgangspunktet er at hver av ektefellene har rett til å beholde tingene de eier ved et skilsmisseoppgjør.…

Continue reading »

Særeie i live, felleseie ved død?

Særeie i live, felleseie ved død kalles også for «skilsmissesæreie».  Kort fortalt innebærer denne ordningen at formuesforholdet mellom ektefellene i live er særeie, men at formuesforholdet ved dødsfall endres til felleseie. Ektefellens adgang til denne ordningen følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd:  § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde…

Continue reading »

Inngåelse av ekteskap- vilkår

I norsk rett er det en rekke vilkår som må være oppfylt før en kan inngå gyldig ekteskap. Det sondres i ekteskapsretten mellom materielle og formelle ekteskapsvilkår. De materielle vilkårene angir betingelsene for å inngå ekteskap og kan således anses som «ekteskapshindringer». De formelle vilkårene omhandler i hvilke former ekteskapsinngåelsen må skje. Vilkårene for ekteskapsinngåelse er fastsatt i ekteskapsloven. Du finner loven her. Materielle vilkår Alderskravet. § 1 a. Ekteskapsalder. Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den…

Continue reading »

Ektepakt – Avtale om unntak fra deling (særeie)

Hovedregelen ved skilsmisse er at alt man eier er felleseie. I tillegg til reglene om skjevdeling (ekteskapsloven § 59) har man regler om særeie. Særeie kan oppstå på mer enn èn måte, men den vanligste måten er at det opprettes ektepakt. En ektepakt er et standardisert skjema som du kan laste ned gratis her: Ektepakt (Brønnøysundregistrene)  Ektepakter kan ikke gjøres på andre måter enn i fastsatte skjema. Husk også at det skal være to vitner som er tilstede samtidig som partene i ektepakten og som…

Continue reading »

Avtalefrihet om det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse

Ved en skilsmisse skal det foretas et skifte. Det vil si at man skal gjøre opp det økonomiske forholdet ekteparet har hatt sammen. Her er det mange momenter som kan gjøre seg gjeldende. Det kan være rett til å overta spesifikke eiendeler, som felles bolig, det kan være skjevdelingskrav, særeie eller særgjeld. uansett hva som er et riktig oppgjør så har ektefellene lov til å avtale ha de selv vil. Dette fremgår av ekteskapsloven § 65: Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven…

Continue reading »