ektefelleskifte – Advokatfirmaet Wulff

I en tid hvor stadig flere ekteskap oppløses, er det viktig å forstå hvordan verdier skal fordeles når ektefeller går hver til sitt. En sentral problemstilling i denne sammenheng er fastsettelsen av verdien på eiendeler som skal deles mellom partene. Hva skjer når ektefellene ikke blir enige om verdien ved avtale?

Som en hovedregel vil omsetningsverdien av eiendelene legges til grunn hvis ektefellene ikke kommer til enighet. Dette innebærer at verdien som en gjenstand ville hente på det åpne markedet brukes som referansepunkt. Omsetningsverdien kan fastsettes ved å legge gjenstanden ut for salg eller ved å innhente en uavhengig takstmann som begge ektefellene er enige om.

Dersom ektefellene ikke klarer å enes om den fastsatte taksten, er det mulig å kreve en skiftetakst i henhold til ekteskapsloven § 69. Skiftetakst er en rettslig bindende verdifastsettelse av gjenstanden som gjennomføres av skifteretten. Normalt sett blir skiftetaksten satt til omsetningsverdien av eiendelen.

Skiftetakst kan kreves uavhengig av om skiftet skjer offentlig eller privat. Kostnadene knyttet til taksten eller skiftetaksten anses som en fellesutgift for ektefellene.

Men hva skjer hvis man er misfornøyd med skiftetaksten og ønsker en ny takst, kalt overtakst? Det er adgang til å begjære en overtakst, men det er viktig å merke seg at en ubegrunnet begjæring om overtakst, der den som begjærer overtakst ikke får medhold i at taksten må settes annerledes, kan føre til at den som begjærer overtakst må dekke alle omkostningene knyttet til overtaksten selv.

Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene har også en løsning. Enhver av ektefellene kan kreve at slike eiendeler blir solgt i henhold til ekteskapsloven § 71.

I en tid hvor økonomiske interesser og verdier spiller en viktig rolle i ekteskapelige konflikter, er kunnskap om hvordan verdier fastsettes og fordeles en essensiell komponent. Det er derfor viktig å søke rådgivning fra en juridisk ekspert for å sikre en rettferdig og korrekt verdifastsettelse i tilfeller der ektefeller ikke kan enes om dette selv.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.