sammensatt skifte – Advokatfirmaet Wulff

Når ekteskapet ender i skilsmisse, må felleseiet skiftes. Felleseie inkluderer alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie omfatter eiendeler bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver/arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. Vanligvis er privat skifte det mest hensiktsmessige ved ektefelleskifte, men begge parter kan kreve offentlig skifte hvis det er nødvendig.

Ved dødsfall kan den gjenlevende under visse betingelser velge å sitte i uskifte eller å gjennomføre skifte. Når et skifte omfatter både ektefelleskifte og fordeling av dødsboet, kalles det et sammensatt skifte. Prosessen begynner med fordeling mellom gjenlevende og dødsboet i henhold til ekteskapsloven før dødsboet avvikles etter arvelovens regler.

Skifte er også betegnelsen på prosessen med å gjøre opp et dødsbo. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge mellom privat skifte eller offentlig skifte. Valget avhenger av eventuelle tvister, deres art og gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er generelt sett den mest økonomiske løsningen og foretrekkes som hovedregel.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.