Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør

Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør, hva er felleseie, hva er særeie, hva er skjevdelingskrav, hvordan fungerer formuesordninger, hva er ekteskapslovens normalordning, hva er økonomisk oppgjør ved skilsmisse, hva er forskjellen mellom særeie og felleseie, hva er betydningen av skjevdelingskrav, hvorfor er skjevdelingskrav viktige?

Ved oppløsning av ekteskapet, enten det er på grunn av død eller skilsmisse, står ektefellene overfor en rekke økonomiske spørsmål. Sentralt i denne prosessen er hvordan formuen skal fordeles mellom ektefellene. I dette innlegget vil vi utforske de viktige aspektene ved økonomisk oppgjør i ekteskap, med fokus på formuesordninger som felleseie, særeie, og skjevdelingskrav.

Felleseie: deling i likhetens navn

Ekteskapsloven fastsetter at ekteskapets normalordning er felleseie. Dette betyr at alle midler og eiendeler som ektefellene har ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felles eiendom. Ved ekteskapets opphør, enten det er ved død eller skilsmisse, skal denne felles formuen deles likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie: bevaring av individuell eiendom

Særeie er en alternativ formuesordning som ektefellene kan avtale. Dette innebærer at enkelte deler eller hele formuen til hver ektefelle beholdes som deres individuelle eiendom. Særeie kan også fastsettes av giver eller arvelater. Når særeie er avtalt, blir eiendelene ikke delt ved ekteskapets opphør.

Skjevdelingskrav: unntak fra hovedregelen

Selv om hovedregelen er felleseie, gir loven rom for unntak i form av skjevdelingskrav. Dette er viktige bestemmelser som gir ektefeller muligheten til å beholde en større del av sin individuelle eiendom ved ekteskapets opphør. Skjevdelingskrav kan være basert på spesielle bidrag til formuen, som arv eller gave, og gir en viss grad av fleksibilitet i fordelingen av eiendeler.

Vederlagskrav i ekteskapsloven: Når kan det kreves?

vederlagskrav, økonomisk oppgjør, ekteskapsloven, formuefordeling, særeie, skilsmisse, separasjon, deling av eiendeler, ekteskapets opphør, juridisk rådgivning, likedeling, økonomisk kompensasjon, formuefordeling ved skilsmisse, økonomisk rettferdighet, ekteskapsoppløsning, formue, ekteskapsavtaler, rettigheter ved skilsmisse, familierett, økonomisk ansvar, samlivsbrudd, rettslige rettigheter, rettferdig økonomisk oppgjør, deling av formue, juridisk hjelp ved skilsmisse, skjevdeling, personlig formue, særeieavtaler, økonomisk avtale, ekteskapspartnere.

I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.

Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.

En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.

Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.

I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.

Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.

Hva er forlodds krav i ekteskapsloven?

forlodds krav, ekteskapsoppløsning, ektefelleavtaler, formuefordeling, juridisk rådgivning, personlige verdier, rettigheter i ekteskap, ekteskapsloven, økonomisk oppgjør, likedeling, formuebeskyttelse, ekteskapets opphør, eiendelsfordeling, arv og gave, familiebilder, familiepapirer, rettigheter i trygdeordninger, pensjonsordninger, livsforsikring, gjenkjøpsverdi, personlig bruksrett, unntak fra deling, økonomisk rettferdighet, skjevdeling, vederlag ved forlodds, personskadeerstatning, trygd og forsikring, verdifordeling, omsorg for barna, barnevogn og lekegrind, rettslige rettigheter.

I ekteskapsloven § 61 finner vi bestemmelser som omhandler forlodds krav, en juridisk term som kan virke komplisert, men som har stor betydning når det gjelder fordeling av formue ved ekteskapets opphør. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og forstå hva den innebærer.

Forlodds krav er regler som gir ektefeller muligheten til å ta ut visse aktiva før den endelige fordelingen av boet. Dette er viktige unntak fra hovedregelen om likedeling, som gir ektefeller rett til å kreve visse eiendeler som sine egne, uten å inkludere dem i den samlede formuefordelingen.

Hva kan tas ut som forlodds? Først og fremst er helt personlige verdier unntatt fra delingen. Dette inkluderer eiendeler som klær, familiepapirer og familiebilder, som ofte har stor følelsesmessig verdi for ektefeller.

I tillegg kan visse økonomiske rettigheter også holdes utenfor delingen. Dette inkluderer rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger og livrente eller livsforsikringer som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres.

Dersom den ene ektefellen eier verdier som verken kan selges eller overdras på annen måte, er også disse unntatt fra delingen. Eksempler kan være en personlig bruksrett til en hytte eller annen eiendom som ikke kan deles.

Ved større verdier som er unntatt fra delingen, har den andre ektefellen likevel mulighet til å kreve vederlag for å unngå å bli urimelig stilt i økonomisk forstand. Dette sikrer en rettferdig balanse mellom ektefellene.

En annen viktig situasjon der forlodds krav kan gjøre seg gjeldende, er når en ektefelle har vært utsatt for personskade. I slike tilfeller har vedkommende rett til å holde den beholdne verdien av utbetalt erstatning, trygd eller forsikring utenfor likedelingen. Dette er under forutsetning av at beløpet skal dekke fremtidige tap som følge av skaden.

Til slutt, ting som er anskaffet til særlig bruk for barna, for eksempel barnevogn, lekegrind og lignende, beholdes av den ektefellen som har omsorgen for barna. Verdier knyttet til slike ting blir heller ikke inkludert i likedelingen.

Skjevdeling etter ekteskap: Hvordan fungerer det juridisk?

skjevdeling, ekteskapsloven, formuefordeling, arv og gave, økonomiske rettigheter, rettferdig fordeling, skjevdelingsregler, verdifastsettelse, skjæringstidspunkt, skjevdelingskrav, økonomisk oppgjør, juridisk rådgivning, skjevdeling av eiendeler, særeie, skjevdeling av gjeld, ekteskapsoppløsning, skjevdelingsprosessen, rettslig prosess, skilsmisse og formue, nettoverdi, skjevdelingsrett, skjevdeling av arv, skjevdeling av gaver, arv og formue, skjevdeling av eiendom, arv og rettigheter, skjevdeling av verdiøkning, skjevdeling av avkastning, ekteskap og verdifordeling, økonomisk tvist.

Etter ekteskapsloven § 58 er hovedregelen for fordeling av ektefellers formue i et ekteskap at det skal skje likt. Men som med de fleste regler, finnes det unntak. Ett av disse unntakene er reglene om skjevdeling, som er beskrevet i ekteskapsloven § 59. La oss utforske hvordan skjevdeling fungerer og hvilke kriterier som gjelder.

I ekteskapsloven § 59, første ledd, står det: “Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”

Skjevdelingsregelen innebærer at ektefellene, i utgangspunktet, kan kreve at verdien av eiendeler de eide før ekteskapet skal ekskluderes fra fordelingen mellom dem. Det samme gjelder for verdier som erverves gjennom arv eller gaver mens ekteskapet varer. Målet med disse reglene var å redusere behovet for avtaler om fullstendig særeie, selv om skjevdeling ikke nødvendigvis er et likestilt alternativ.

Det er viktig å merke seg at skjevdelingsreglene kun gjelder for verdier som kan føres tilbake til spesifikke midler. Naturalia kan ikke kreves skjevdelt. Videre må disse verdiene stamme fra før ekteskapet ble inngått eller erverves under ekteskapet gjennom arv eller gave fra en tredjepart.

Kravet om skjevdeling er også nettobasert. Dersom en ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved ekteskapets inngåelse, vil det ikke være grunnlag for skjevdeling. Dette er annerledes når det gjelder verdier som er ervervet gjennom arv eller gave etter at ekteskapet er inngått. Her kan mottakeren i de fleste tilfeller kreve hele verdien skjevdelt, med mindre det er knyttet gjeld til gaven eller arven.

Noen typiske situasjoner der skjevdeling kan komme i spill inkluderer nedbetaling av gjeld, verdiøkning av eiendeler, og avkastning som renter på bankinnskudd eller utbytte fra aksjer. Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmålet om avkastning og skjevdeling fortsatt er gjenstand for debatt og juridisk uenighet.

Det er også viktig å forstå at skjevdeling ikke skjer automatisk. En ektefelle som mener at han eller hun har rett til skjevdeling, må aktivt kreve dette. Dersom ektefellene ikke blir enige om skjevdeling, vil det være opp til domstolen å avgjøre om det foreligger et gyldig skjevdelingskrav. Det bør også bemerkes at i tilfeller der skjevdelingsregelen fører til urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.

Skjevdeling er et komplekst juridisk område, og rådgivning fra en kvalifisert jurist er ofte nødvendig for å forstå rettighetene og pliktene knyttet til denne bestemmelsen.

Hva er unntakene til likedeling av verdier i en skilsmisse?

ekteskapsskilsmisse, formuefordeling, likedeling, vermånsfordeling, skjæringstidspunkt, gjeld og verdifordeling, økonomisk oppgjør, ektefelleavtale, juridisk rådgivning, felleseiemidler, særeiemidler, skiftetakst, nettoverdi, økonomiske rettigheter, ektefellekonflikt, ekteskapsoppløsning, forholdsmessig fradrag, rettslig prosess, økonomisk tvist, skilsmisseavtale, verdi ved avtale, ekteskapsloven, eiendeler og gjeld, rettferdig fordeling, fordeling av formue, skjevdeling, verdifordelingsprosessen, avtalebrudd, verdifastsettelse, formuesoppgjør, overtakst, salg av eiendeler.

I utgangspunktet følger ekteskapsloven en klar og rettferdig prinsipp om at alle verdier skal deles likt mellom ektefellene. Dette kalles likedeling, og det er nedfelt i ekteskapsloven § 58. Men selv om dette prinsippet er klart, kan det oppstå unntakssituasjoner som gir rom for ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. La oss se nærmere på de faktorene som kan påvirke denne prosessen.

Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. Dette betyr at hver part har rett til halvparten av verdien av det den andre ektefellen eier, inkludert eiendeler de eier sammen. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er nettoverdien av eiendelene som skal deles. Dette betyr at ektefellene først kan trekke fra den gjelden hver av dem er ansvarlig for.

Når ektefeller er sammen ansvarlige for gjeld, vil det bli gjort et fradrag for den forholdsmessige delen av gjelden som ektefellen er forpliktet til overfor kreditorene. I tillegg, hvis en ektefelle bare har midler som tilhører felleseie, kan det gjøres fradrag for all gjeld de har.

Men hva skjer når gjelden er knyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie? I slike tilfeller kan det bare kreves fradrag hvis den totale verdien av særeiet og eventuelle skjevdelingsmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden. For annen gjeld, som for eksempel studiegjeld, kan det gjøres et forholdsmessig fradrag.

Det kan også oppstå situasjoner der en ektefelle har større gjeld enn verdien av hans eller hennes eiendeler. I slike tilfeller vil det ikke være likedelingsmidler tilgjengelig. Likevel har denne ektefellen krav på halvparten av verdien av felleseiemidlene som tilhører den andre ektefellen.

Det er viktig å merke seg at verdiene som skal inkluderes i delingsgrunnlaget er de som eksisterte ved skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet kan variere, og det kan være når separasjon eller skilsmisse ble begjært, da samlivet ble brutt, da ektefellene avtalte deling, eller når krav om deling ble levert til retten. Verdier og gjeld som ektefellene skaffer seg etter skjæringstidspunktet, skal normalt sett ikke inkluderes i likedelingen.

Selv om likedeling er hovedprinsippet, viser disse unntakene at det kan oppstå ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. Derfor er det viktig å forstå de juridiske aspektene knyttet til verdifordeling og søke juridisk rådgivning i tilfeller der det oppstår tvister eller spørsmål om fordelingen av eiendeler i en ekteskapsskilsmisse.

Fastsettelse av verdier ved ektefelleskifte: Hva skjer når avtalen mangler?

ektefelleskifte, verdifastsettelse, skiftetakst, omsetningsverdi, ektefelleavtale, verdifordeling, økonomisk skilsmisse, takstmann, eiendelsverdi, ekteskapsoppløsning, eiendomsfordeling, rettslig verdisetting, ektefelles rettigheter, skifterett, ekteskapsloven, formuesoppgjør, juridisk rådgivning, rettslig prosess, økonomisk tvist, avtalebrudd, ektefellekonflikt, økonomisk oppgjør, overtakst, salg av eiendeler, rettferdig fordeling, rettstvist, takstbransje, ekteskapsskilsmisse, verdifastsettelsesprosessen, skilsmisseavtale, verdiberegning.

I en tid hvor stadig flere ekteskap oppløses, er det viktig å forstå hvordan verdier skal fordeles når ektefeller går hver til sitt. En sentral problemstilling i denne sammenheng er fastsettelsen av verdien på eiendeler som skal deles mellom partene. Hva skjer når ektefellene ikke blir enige om verdien ved avtale?

Som en hovedregel vil omsetningsverdien av eiendelene legges til grunn hvis ektefellene ikke kommer til enighet. Dette innebærer at verdien som en gjenstand ville hente på det åpne markedet brukes som referansepunkt. Omsetningsverdien kan fastsettes ved å legge gjenstanden ut for salg eller ved å innhente en uavhengig takstmann som begge ektefellene er enige om.

Dersom ektefellene ikke klarer å enes om den fastsatte taksten, er det mulig å kreve en skiftetakst i henhold til ekteskapsloven § 69. Skiftetakst er en rettslig bindende verdifastsettelse av gjenstanden som gjennomføres av skifteretten. Normalt sett blir skiftetaksten satt til omsetningsverdien av eiendelen.

Skiftetakst kan kreves uavhengig av om skiftet skjer offentlig eller privat. Kostnadene knyttet til taksten eller skiftetaksten anses som en fellesutgift for ektefellene.

Men hva skjer hvis man er misfornøyd med skiftetaksten og ønsker en ny takst, kalt overtakst? Det er adgang til å begjære en overtakst, men det er viktig å merke seg at en ubegrunnet begjæring om overtakst, der den som begjærer overtakst ikke får medhold i at taksten må settes annerledes, kan føre til at den som begjærer overtakst må dekke alle omkostningene knyttet til overtaksten selv.

Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene har også en løsning. Enhver av ektefellene kan kreve at slike eiendeler blir solgt i henhold til ekteskapsloven § 71.

I en tid hvor økonomiske interesser og verdier spiller en viktig rolle i ekteskapelige konflikter, er kunnskap om hvordan verdier fastsettes og fordeles en essensiell komponent. Det er derfor viktig å søke rådgivning fra en juridisk ekspert for å sikre en rettferdig og korrekt verdifastsettelse i tilfeller der ektefeller ikke kan enes om dette selv.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

skifte etter ekteskap, økonomisk oppgjør, partskonstellasjoner, skilsmisseoppgjør, dødsbooppgjør, ektefelleskifte, arverett, uskifte etter død, sammensatt skifte, testamentariske arvinger, særeie, arvelov, oppgjørsregler, økonomisk rettferdighet, arvefordeling, rettigheter ved skilsmisse, formuesdeling, arveoppgjør, skifteprosess, arveprosess, arv etter død, arvekrav, arv og skifte, rettigheter som gjenlevende, avdødes gjeldsansvar, arverettigheter, booppgjør etter død, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, arvskifte, arvefordelingsregler, arv og testament


Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Eiendomsmeglingstjenester: En gjennomgang av faser og oppdrag

Eiendomsmeglingstjenester: En gjennomgang av faser og oppdrag

Eiendomsmeglingstjenester kan variere avhengig av hva megleren skal formidle. En vanlig eiendomsmeglingsoppdrag omfatter tilrettelegging og markedsføring av eiendommen, salgsforhandlinger (budrunden), opprettelse av kjøpekontrakt og gjennomføring av det økonomiske oppgjøret mellom kjøper og selger.

Megleren har også ansvar for å sørge for at kjøper får tinglyst hjemmel (skjøte) til eiendommen, at selgers heftelser blir slettet og kjøpers eventuelle lån blir tinglyst på eiendommen. Oppgjørsprosessen gjennom megler skal sikre at kjøper og selger ikke utsettes for økonomisk risiko i denne fasen.

Men det er verdt å merke seg at dersom eiendommen blir solgt uten bruk av megler, kan likevel eiendomsmeglerforetak og advokater (på oppdrag fra kjøper eller selger eller begge parter) påta seg å gjennomføre det økonomiske oppgjøret (såkalt oppgjørsoppdrag). Ved slike oppdrag oppretter eiendomsmegleren gjerne også skriftlig kjøpekontrakt, dersom kjøper og selger ikke har ordnet dette selv.

Det er verdt å merke seg at et slikt begrenset eiendomsmeglingsoppdrag reguleres også av eiendomsmeglingsloven, men megler har da ikke ansvar for prosessen forut for avtaleinngåelsen, dvs. markedsføringen og opplysningene om eiendommen, og heller ikke budrunden.

Når du velger å selge en eiendom, er det viktig å vurdere nøye hvilken type eiendomsmeglingsoppdrag som passer best for din situasjon. Hvis du vil ha hjelp fra en megler, kan du velge mellom et fullt salgsoppdrag eller et begrenset oppgjørsoppdrag, avhengig av hva som passer best for dine behov.

Uansett hvilken type oppdrag du velger, er det viktig å huske på at eiendomsmeglingsbransjen er regulert av eiendomsmeglingsloven for å beskytte både kjøper og selger. Det er derfor viktig å velge en megler som er lisensiert og har god kjennskap til lovgivningen for å sikre at salget av eiendommen din går så smidig som mulig.

Advokat Marita Pedersen tar oppgjørsmegler-oppdrag.

Ring oss