nettoverdi – Advokatfirmaet Wulff

Etter ekteskapsloven § 58 er hovedregelen for fordeling av ektefellers formue i et ekteskap at det skal skje likt. Men som med de fleste regler, finnes det unntak. Ett av disse unntakene er reglene om skjevdeling, som er beskrevet i ekteskapsloven § 59. La oss utforske hvordan skjevdeling fungerer og hvilke kriterier som gjelder.

I ekteskapsloven § 59, første ledd, står det: «Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

Skjevdelingsregelen innebærer at ektefellene, i utgangspunktet, kan kreve at verdien av eiendeler de eide før ekteskapet skal ekskluderes fra fordelingen mellom dem. Det samme gjelder for verdier som erverves gjennom arv eller gaver mens ekteskapet varer. Målet med disse reglene var å redusere behovet for avtaler om fullstendig særeie, selv om skjevdeling ikke nødvendigvis er et likestilt alternativ.

Det er viktig å merke seg at skjevdelingsreglene kun gjelder for verdier som kan føres tilbake til spesifikke midler. Naturalia kan ikke kreves skjevdelt. Videre må disse verdiene stamme fra før ekteskapet ble inngått eller erverves under ekteskapet gjennom arv eller gave fra en tredjepart.

Kravet om skjevdeling er også nettobasert. Dersom en ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved ekteskapets inngåelse, vil det ikke være grunnlag for skjevdeling. Dette er annerledes når det gjelder verdier som er ervervet gjennom arv eller gave etter at ekteskapet er inngått. Her kan mottakeren i de fleste tilfeller kreve hele verdien skjevdelt, med mindre det er knyttet gjeld til gaven eller arven.

Noen typiske situasjoner der skjevdeling kan komme i spill inkluderer nedbetaling av gjeld, verdiøkning av eiendeler, og avkastning som renter på bankinnskudd eller utbytte fra aksjer. Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmålet om avkastning og skjevdeling fortsatt er gjenstand for debatt og juridisk uenighet.

Det er også viktig å forstå at skjevdeling ikke skjer automatisk. En ektefelle som mener at han eller hun har rett til skjevdeling, må aktivt kreve dette. Dersom ektefellene ikke blir enige om skjevdeling, vil det være opp til domstolen å avgjøre om det foreligger et gyldig skjevdelingskrav. Det bør også bemerkes at i tilfeller der skjevdelingsregelen fører til urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.

Skjevdeling er et komplekst juridisk område, og rådgivning fra en kvalifisert jurist er ofte nødvendig for å forstå rettighetene og pliktene knyttet til denne bestemmelsen.

I utgangspunktet følger ekteskapsloven en klar og rettferdig prinsipp om at alle verdier skal deles likt mellom ektefellene. Dette kalles likedeling, og det er nedfelt i ekteskapsloven § 58. Men selv om dette prinsippet er klart, kan det oppstå unntakssituasjoner som gir rom for ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. La oss se nærmere på de faktorene som kan påvirke denne prosessen.

Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. Dette betyr at hver part har rett til halvparten av verdien av det den andre ektefellen eier, inkludert eiendeler de eier sammen. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er nettoverdien av eiendelene som skal deles. Dette betyr at ektefellene først kan trekke fra den gjelden hver av dem er ansvarlig for.

Når ektefeller er sammen ansvarlige for gjeld, vil det bli gjort et fradrag for den forholdsmessige delen av gjelden som ektefellen er forpliktet til overfor kreditorene. I tillegg, hvis en ektefelle bare har midler som tilhører felleseie, kan det gjøres fradrag for all gjeld de har.

Men hva skjer når gjelden er knyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie? I slike tilfeller kan det bare kreves fradrag hvis den totale verdien av særeiet og eventuelle skjevdelingsmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden. For annen gjeld, som for eksempel studiegjeld, kan det gjøres et forholdsmessig fradrag.

Det kan også oppstå situasjoner der en ektefelle har større gjeld enn verdien av hans eller hennes eiendeler. I slike tilfeller vil det ikke være likedelingsmidler tilgjengelig. Likevel har denne ektefellen krav på halvparten av verdien av felleseiemidlene som tilhører den andre ektefellen.

Det er viktig å merke seg at verdiene som skal inkluderes i delingsgrunnlaget er de som eksisterte ved skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet kan variere, og det kan være når separasjon eller skilsmisse ble begjært, da samlivet ble brutt, da ektefellene avtalte deling, eller når krav om deling ble levert til retten. Verdier og gjeld som ektefellene skaffer seg etter skjæringstidspunktet, skal normalt sett ikke inkluderes i likedelingen.

Selv om likedeling er hovedprinsippet, viser disse unntakene at det kan oppstå ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. Derfor er det viktig å forstå de juridiske aspektene knyttet til verdifordeling og søke juridisk rådgivning i tilfeller der det oppstår tvister eller spørsmål om fordelingen av eiendeler i en ekteskapsskilsmisse.

Skjevdeling etter ekteskap: Hvordan fungerer det juridisk?

Hva er unntakene til likedeling av verdier i en skilsmisse?