Dødsdisposisjoner i ektepakt

Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her. De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter. Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av…

Continue reading »

Hva er særeie?

Særeie er motsetningen til felleseie og er et begrep som bare er av betydning for forholdet mellom ektefeller. Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at alt ektefellene eier inngår i felleseie. Det er to måter særeie kan oppstå på. Den første er at særeie avtales i ektepakt.Den andre er at det blir bestemt av giver eller arvelater at en eiendel skal være særeie. Særeie innebærer at eiendelen ikke er gjenstand for likedeling. I motsetning til ved krav om skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 vil verdiøkning av særeie…

Continue reading »

Hvilken betydning har pantesikkerhet ved fradrag for gjeld ved skilsmisse?

Advokatfirmaet Wulff på Helgeland – Ring 751 75 800 Er du ikke jurist bør dette innlegget leses først. Ved spørsmål om gjelden kan trekkes fra likedelingsmidlene har det ingen betydning hvilken pantesikkerhet gjelden har. Hvis kvinnen som eksempel har en bolig som er skjevdelingsmidler, og det blir tatt opp et lån i boligen for anskaffelse av en hytte som er likedelingsmidler, kan det gjøres fradrag for lånet som ble brukt til erverv eller anskaffelse av hytta i likedelingsmidlene. Dette innebærer at skjevdelingskravet knyttet til boligen…

Continue reading »

Bruk av likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie.

Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet,…

Continue reading »

Forskjellen på et forloddskrav og skjevdelingskrav etter ekteskapsloven

En viktig forskjell mellom forloddskrav og skjevdelingskrav er at forloddskrav er noe «ektefellen» kan kreve. Dette innebærer at en arvinger ved skifte etter dødsfall ikke kan kreve eiendelene som forlodd. Når noe holdes utenfor delingen som forloddskrav innebærer det at verdien av eiendelen må ses bort fra i det videre oppgjøret. Når en verdi skjevdeles vil det innebære at ektefellen beholder både verdien av tingen. Denne forskjellen får betydning fradrag for gjeld, men ikke for eiendeler som holdes utenfor som forloddskrav etter ekteskapsloven § 61…

Continue reading »

Annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c)

En ektefelle som ikke krever noe skjevdelt eller har særeie kan fullt ut gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette innebærer at summen av all gjeld trekkes fra summen av alle verdier, og så deles den nettoen som gjenstår. Hvis midler skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse og eller død, gjelder det bestemte regler for fradrag for gjeld. Gjelden skal trekkes fra de midler den er brukt til å anskaffe. Det finnes imidlertid gjeld som ikke er brukt til å anskaffe ting. Dette…

Continue reading »

Skilsmisse og nettokrav

Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld. Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels. Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet.…

Continue reading »

Likedeling og skjevdeling av verdistigning i ekteskap.

Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles. Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan…

Continue reading »

Er den økonomiske fordelingen ved skilsmisse etter ekteskapsloven rettferdig?

Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan verdiene skal fordeles ved ekteskapets slutt med mindre ektefellene har avtalt noe annet ved ektepakt. Det er stor variasjon når det gjelder de økonomiske forholdene i ekteskap. I noen ekteskap har begge mye midler. I andre ekteskap har begge lite midler. Det er også mange ekteskap der den ene tjener mye bedre enn den andre. Noen har med seg mye midler inn i ekteskapet. Andre starter ekteskapet på bar bakke. I og med at variasjonen er stor, er det vanskelig…

Continue reading »

Skilsmisse og gjeld

Ved skilsmisse skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at hver av partene beholder sine ting. Hvis man eier ting sammen må man bli enige om hvem som skal beholde tingen, eller selge den. Når tingene er fordelt skal det gjøres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at verdien av tingene skal likedeles. Dette gjelder imidlertid ikke midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller midler han har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Hvis en ektefelle beholder bilen sin…

Continue reading »