Skilsmisse og arveoppgjør med borettslagsleilighet som har fellesgjeld

Ved opphør av ekteskap skal det gjøres verdien av felleseiemidlene fordeles. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdier som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet skjevdeles. Hvis en eiendel er beheftet med lån ved inngåelsen av ekteskap kan bare den ikke-belånte andelen av eiendelen skjevdeles. Er en bolig verd kr. 1 000 000 og beheftet med kr. 800 000 i gjeld er det altså 1/5 av boligens verdi på skjæringstidspunktet som kan skjevdeles. Når det gjelder borettslagsleiligheter med fellesgjeld skal det tas hensyn til fellesgjelden…

Continue reading »

Skilsmisse der den ene har tatt opp mye lån

Ekteskapet medfører som utgangspunkt ikke et ansvar for den annens gjeld jf. ekteskapsloven § 40. Det er et lite praktisk unntak fra denne regelen i ekteskapsloven § 41. Gjeld har imidlertid stor betydning ved spørsmål om hva som går til likedeling. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis ektefellene eier en bolig sammen til en verdi av kroner 2 000 000 og dette er alt de eier og de har anskaffet boligen sammen med likedelingsmidler. Det er ikke lån knyttet til boligen. Hvis den ene…

Continue reading »

Hvilken betydning har pantesikkerhet ved fradrag for gjeld ved skilsmisse?

Advokatfirmaet Wulff på Helgeland – Ring 751 75 800 Er du ikke jurist bør dette innlegget leses først. Ved spørsmål om gjelden kan trekkes fra likedelingsmidlene har det ingen betydning hvilken pantesikkerhet gjelden har. Hvis kvinnen som eksempel har en bolig som er skjevdelingsmidler, og det blir tatt opp et lån i boligen for anskaffelse av en hytte som er likedelingsmidler, kan det gjøres fradrag for lånet som ble brukt til erverv eller anskaffelse av hytta i likedelingsmidlene. Dette innebærer at skjevdelingskravet knyttet til boligen…

Continue reading »

Skilsmisse der ektefellen har sløst bort pengene.

Som utgangspunkt vil begge ektefelle få mindre ved en skilsmisse hvis den ene av ektefellene har brukt opp likedelingsmidlene. Hvis den ene har brukt penger på en utilbørlig måte som har svekket delingsgrunnlaget kan det imidlertid kreves vederlag etter ekteskapsloven § 63 (2). Det kan også kreves vederlag etter samme bestemmelse hvis ektefellen kort tid før ekteskapets slutt har brukt likedelingsmidler for å betale ned på gjeld som som ikke skal trekkes fra likedelingsmidlene etter § 58. Som eksempel kan tilfelle nevnes der en ektefelle…

Continue reading »

Bruk av likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie.

Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet,…

Continue reading »

Hva skjer med barnas eiendeler ved skilsmisse?

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler. Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen…

Continue reading »

Forskjellen på et forloddskrav og skjevdelingskrav etter ekteskapsloven

En viktig forskjell mellom forloddskrav og skjevdelingskrav er at forloddskrav er noe «ektefellen» kan kreve. Dette innebærer at en arvinger ved skifte etter dødsfall ikke kan kreve eiendelene som forlodd. Når noe holdes utenfor delingen som forloddskrav innebærer det at verdien av eiendelen må ses bort fra i det videre oppgjøret. Når en verdi skjevdeles vil det innebære at ektefellen beholder både verdien av tingen. Denne forskjellen får betydning fradrag for gjeld, men ikke for eiendeler som holdes utenfor som forloddskrav etter ekteskapsloven § 61…

Continue reading »

Annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c)

En ektefelle som ikke krever noe skjevdelt eller har særeie kan fullt ut gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette innebærer at summen av all gjeld trekkes fra summen av alle verdier, og så deles den nettoen som gjenstår. Hvis midler skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse og eller død, gjelder det bestemte regler for fradrag for gjeld. Gjelden skal trekkes fra de midler den er brukt til å anskaffe. Det finnes imidlertid gjeld som ikke er brukt til å anskaffe ting. Dette…

Continue reading »

Hva betyr rådighetsdel i forbindelse med oppgjør etter ekteskap?

Rådighetsdel er et uttrykk som brukes for å beskrive det ektefellen eide ved skjæringstidspunktet. En ektefelle har som utgangspunkt rett til å beholde eiendelene på sin rådighetsdel etter ekteskapsloven § 66, men må ofte fordele verdien av eiendelene etter reglene om likedeling i ekteskapsloven § 58. Når noe går til likedeling etter ekteskapsloven § 58 innebærer det at verdien av tingen på personens rådighetsdel skal deles likt mellom ektefellene. Når noe går til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 innebærer det at verdien tingen ikke skal…

Continue reading »

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter. Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan, på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge…

Continue reading »