Uskifte med særeie

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet. Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at…

Continue reading »

Gaver fra gjenlevende i uskifte

Etter arveloven § 19 første ledd kan gjenlevende ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse med mindre gjenlevende har fått samtykke fra arvingene. Det er antatt at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt. Hvis en slik gave likevel er gitt kan den omstøtes hvis gavemottakeren forstod eller burde ha forstått at ektemaken ikke hadde rett til å gi gaven. Hvis gavemottakeren var klar over at gjenlevende satt i uskiftebo…

Continue reading »

Testament av person som sitter i uskifte.

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd. I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv. I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over.…

Continue reading »

Uskifte

Hva er et uskifte og hvem kan sitte i uskifte. Et skifte etter et dødsfall betyr at man gjør opp boet etter avdøde. Altså at man fordeler aktiva (verdier) og passiva (gjeld) etter avdøde. Hvis man skal sitte i uskifte så betyr det at den som er i posisjon til å kreve uskifte, ektefelle etter arveloven kapittel eller samboere etter arveloven § 28 c, råder over avdødes bo frem til vedkommende dør eller boet skiftes av andre grunner.

Continue reading »

Hva skjer med retten til uskifte hvis jeg gifter meg igjen?

Dersom du sitter i uskifte etter din avdøde ektefelle faller retten din til fortsatt å sitte i uskifte bort ved at du velge å gifte deg på nytt. Dette følger av arveloven § 23, 1. ledd; Arveloven § 23.  Retten til uskifte fell bort når attlevande ektemake gifter seg. Det same gjeld når attlevande ektemake er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, likevel slik at føresegna i § 13 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Continue reading »

Trenger du testament? Hva arver samboeren?

Det er bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen som har rett på arv fra den andre. Arven man har krav på er 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet er p.t. 96 883 og arveretten er derfor på kr. 387 532. Samboere med felles barn kan også har krav på å få sitte i uskifte. Samboere som ikke fyller kriteriet om felles barn må tilgodese hverandre i testament for å kunne arve hverandre. Har du spørsmål knyttet til arveoppgjør eller hvordan samboere kan sikre hverandre…

Continue reading »

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte. Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883. Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet. Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere…

Continue reading »

Hva er et skifte?

Et skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden. Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer. Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort…

Continue reading »

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19: 19.1Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.2 Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan…

Continue reading »

Rett til å sitte i uskifte

Retten for ektefeller til å sitte i uskifte følger av arveloven § 9. Dersom avdøde har særkullsbarn må disse samtykke i uskifte med deres arv. Etter arveloven § 28f kan også samboere sitte i uskifte.   Arveloven § 9. Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven. Tilsvarende rett har attlevande ektemake med omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt (jfr lov om ekteskap § 43) eller når arvingane gir…

Continue reading »