uskifte

Hvem er parter ved oppgjør etter ekteskapsloven?

av
barnearbeid norge

Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap.

Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem.

Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde. Dette skifte gjennomføres etter de samme regler som for skifte mellom ektefeller, men etter skiftet er gjennomført må dødsboet skiftes. Denne type skifter kalles sammensatt skifte.

Den tredje mulige partskonstellasjonen er to dødsbo. Hvis den ektefellen som døde sist satt i uskifte frem til hun døde, vil det måtte skiftes mellom de to dødsboene før arven gjøres opp. Dette er uproblematisk hvis ektefellene bare hadde felles barn som arvinger og ikke har skrevet testament, da arvingene etter begge dødsboene da er de samme, og det er da ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det er skrevet testament eller arvingene er ektefellenes foreldre, eller en av ektefellene hadde særkullsbarn, så vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer, og det vil måtte skiftes mellom boene før dødsboene skiftes. Som utgangspunkt deles formuen i uskifteboet i to like store deler, men det er unntak fra dette ved særeie jf. arveloven § jf. arveloven § 26.

Hva er skifte?

av
Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.

hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.

Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.

Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.

Er testament og ektepakt noe unge bør tenke på?

av
testament og ektepakt

Mange tenker at testament og ektepakt er noe for eldre mennesker. Særlig hvis man er gift eller samboere med felles barn er det raskt å tenke at man er greit nok sikret gjennom retten til å sitte i uskifte.

Problemet er imidlertid at uskifte ikke er en god løsning for unge mennesker. Den som sitter i uskifte kan ikke gifte seg på ny og kan ikke gi bort store gaver eller fast eiendom.

Alt som gjenlevende senere erverver går inn i uskifteboet. Dette innebærer at hvis man skal skifte senere må man dele med arvingene det man har bygget opp av formue etter ektefellens død. Hvis man er under 50 år vil det være lenge å sitte i uskifte og ikke kunne råde fritt over eiendelene.

Ektefeller har mulighet å sikre hverandre gjennom både ektepakt og testament. Slik kan de sikre å sitte igjen med det meste av midler ved den enes død, uten å måtte sitte i utskifte. Ektepakt og testament er derfor noe som er vel så relevant for unge som for eldre.

Uskifte med særeie

av

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet.

Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at det regnes et forholdstall ut fra begge parters særeie samt felleseie. Felleseiet deles i to med lik størrelse til avdøde og lengstlevende. Sett at avdøde hadde 1/3 av boets verdi som særeie mens lengstlevende ikke hadde særeie eller holdt dette utenfor boet etter ekteskapsloven § 43 andre ledd. I dette tilfellet vil 2/3 av boet gå til avdødes arvinger ved skifte, mens 1/3 går til lengstlevende eller hennes arvinger. Selv om boet har økt betydelig i verdi etter førstavdødes død vil gjenlevende i dette tilfellet bare ha krav på 1/3 hvis hun velger å skifte på et senere tidspunkt.

Når er en forskjellsbehandling usaklig?
Uskifte med særeie

Gaver fra gjenlevende i uskifte

av

Etter arveloven § 19 første ledd kan gjenlevende ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse med mindre gjenlevende har fått samtykke fra arvingene.

Det er antatt at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt.

Hvis en slik gave likevel er gitt kan den omstøtes hvis gavemottakeren forstod eller burde ha forstått at ektemaken ikke hadde rett til å gi gaven. Hvis gavemottakeren var klar over at gjenlevende satt i uskiftebo burde gavemottakeren av en fast eiendom forstått at gjenlevende ikke kunne gi en slik gave. Manglende kunnskap om forbudet mot denne type gaver etter § 19 vil ikke være av betydning. Tvilstilfeller oppstår særlig der det er betalt vederlag for en eiendom, men det er usikkerhet knyttet til om overføringen hadde et gaveelement.

Søksmål om omstøtelse må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaveoverføringen. Det kreves ikke at arvingene skal vite at gaveoverføring har skjedd. Det er tilstrekkelig at «arvingene – bedømt ut fra hva alminnelige, forstandige personer forstår – vet så mye at de har grunn til å aksjonere» jf. Høyesteretts dom Rt. 1997 s. 1037.

Gaver i uskifte

Testament av person som sitter i uskifte.

av

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd.

I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv.

I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over. Etter arveloven § 26 andre ledd må det fastsettes en andel av boet ut fra hvilke midler ektefellene hadde i særeie da uskifteboet tok til.

Som eksempel nevnes hvis mannen hadde 1/3 av de totale midlene som sitt særeie, og resten var felleseie, og mannen dør først og kona sitter i uskifte med særeiemidlene etter ektepakt, så vil kona kunne råde over 1/3 av de totale midlene i testament. Hun må også her i tillegg forholde seg til pliktdeleregelen.

Testament i uskifte

Uskifte

av

Hva er et uskifte og hvem kan sitte i uskifte. Et skifte etter et dødsfall betyr at man gjør opp boet etter avdøde. Altså at man fordeler aktiva (verdier) og passiva (gjeld) etter avdøde. Hvis man skal sitte i uskifte så betyr det at den som er i posisjon til å kreve uskifte, ektefelle etter arveloven kapittel eller samboere etter arveloven § 28 c, råder over avdødes bo frem til vedkommende dør eller boet skiftes av andre grunner.

Hva skjer med retten til uskifte hvis jeg gifter meg igjen?

av

Dersom du sitter i uskifte etter din avdøde ektefelle faller retten din til fortsatt å sitte i uskifte bort ved at du velge å gifte deg på nytt. Dette følger av arveloven § 23, 1. ledd;

Arveloven § 23. 

Retten til uskifte fell bort når attlevande ektemake gifter seg.

Det same gjeld når attlevande ektemake er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, likevel slik at føresegna i § 13 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Trenger du testament? Hva arver samboeren?

av

Det er bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen som har rett på arv fra den andre. Arven man har krav på er 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet er p.t. 96 883 og arveretten er derfor på kr. 387 532.

Samboere med felles barn kan også har krav på å få sitte i uskifte.

Samboere som ikke fyller kriteriet om felles barn må tilgodese hverandre i testament for å kunne arve hverandre.

Har du spørsmål knyttet til arveoppgjør eller hvordan samboere kan sikre hverandre økonomisk? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

Er du gift? Ektefellers arverett er nærmere beskrevet her.

 

Samboeres arverett er regulert i arveloven § 28b:

«Den som var sambuar​ med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda​ ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar​ etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde.​ Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever.​»

Samboeres rett til å sitte i uskifte er regulert i arveloven § 28c:

«Den som var sambuar​ med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

a) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.​

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.​

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.​

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.​

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.​»

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

av

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.

Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.

Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.

Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.

Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.

 

Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.

Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger​ etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda​ ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Ring oss