Hva er et skifte?

skifteEt skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden.

Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer.

Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort arv)

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19:

  • 19.1Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.2

Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan arvingene kreve at disposisjonen omstøtes. Her må en være oppmerksom på at det løper en frist på ett år for å reise søksmål.

Rett til å sitte i uskifte

28PopO

Retten for ektefeller til å sitte i uskifte følger av arveloven § 9. Dersom avdøde har særkullsbarn må disse samtykke i uskifte med deres arv.

Etter arveloven § 28f kan også samboere sitte i uskifte.

 


Arveloven § 9.
Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.
Tilsvarende rett har attlevande ektemake med omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt (jfr lov om ekteskap § 43) eller når arvingane gir samtykke. Nyttar ektemaken denne retten, høyrer også hans eiga særeige til uskiftebuet om ikkje anna er fastsett i ektepakt eller i avtale med arvingane, eller særeiga har grunnlag i påbod av givar eller arvelatar. For arving som er mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen og også fylkesmannen samtykkje etter første punktum, og fylkesmannen må i tilfelle også samtykkje i avtale med arvingane som nemnd i andre punktum. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten. Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.


 

Arveloven § 10.
I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer. Er den særskilde livsarvingen mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykkje, og det krevst også samtykkje frå fylkesmannen. Fylkesmannen bør som regel berre samtykkje når fylkesmannen meiner det vil være til gagn også for den særskilde livsarvingen at attlevande ektemake får rett til uskifte. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten.

Arveloven § 28f

Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige.

Arveloven § 19 – Uskifte

ReiseWulff(Arveloven kapittel kapittel 3)

Arveloven § 19 regulerer hvilke grenser som gjelder for gjenlevende som sitter i usikftet bo. dette er en mye brukt bestemmelse da vi som advoater ofte møter på situasjoner der eiendom eller andre store verdier er ført ut av uskifteboet uten at betalingen står i forhold til verdien.

 

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet. 

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve.

Bobehandling

lyspæreklasseAdvokatvokatfirmaet Wulff jobber bistår som bostyrer i konkursbo og dødsbo.

Som bostyrer i konkursbo er det tingretten som oppnevner oss. I dødsbo hender det at vi oppnevnes som bostyrer i offentlig skifte av tingretten, men som oftest er det arvingene selv som engasjerer oss til å bistå med å skifte boet privat. I private skifter bestemmer du selv hvor mye vi skal gjøre. Vi kan håndtere alt eller bare de områdene du ikke ønsker å håndtere selv.

Ring oss