Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen? Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres…

Continue reading »

Må en eiendomsoverføring mellom ektefeller tinglyses for å være gyldig?

I sin artikkel om Tom og Anne-Elisabeths ektepakt skriver NRK følgende «Endringene om å overføre boligen til Tom Hagens særeie fra 1993 ble imidlertid ikke bokført i grunnboken, som innebærer at Anne-Elisabeth Hagen fortsatt ville eid sin del av huset.« Dette bygger på en misforståelse. Tinglysning av eiendomsoverdragelse i grunnboken er av betydning for ekstinksjon fra kreditorer eller godtroende erververe. Det vil si at man tinglyser for å bli hjemmelshaver for hindre at den som står tinglyst som hjemmelshaver selger eiendommen til noen andre, eller…

Continue reading »

Ektepakten mellom Tom Hagen og Anne- Elisabeth Hagen

I forbindelse med pågripelsen av Tom Hagen publiserte VG en artikkel om ekteparets ektepakt. I VGs artikkel fremheves det at ektepakten potensielt kunne blitt satt til side som urimelig og advokat Mette Yvonne Larsen siteres på at ektemannen ville blitt «flådd av en domstol». I VGs artikkel fremstilles skilsmisseoppgjøret som et mulig motiv for drapet. NRK omtaler også samme ektepakt. I NRKs artikkel uttaler John Asland ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo seg om at det er liten grunn til å tro at hun…

Continue reading »

Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles. Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være…

Continue reading »

Er testament og ektepakt noe unge bør tenke på?

Mange tenker at testament og ektepakt er noe for eldre mennesker. Særlig hvis man er gift eller samboere med felles barn er det raskt å tenke at man er greit nok sikret gjennom retten til å sitte i uskifte. Problemet er imidlertid at uskifte ikke er en god løsning for unge mennesker. Den som sitter i uskifte kan ikke gifte seg på ny og kan ikke gi bort store gaver eller fast eiendom. Alt som gjenlevende senere erverver går inn i uskifteboet. Dette innebærer at…

Continue reading »

Hva koster en ektepakt?

Advokatfirmaet Wulff har fastpris på ektepakt på kroner 3750 inkludert mva. Brønnøysundregistret tar kroner 1516 i gebyr for tinglysning av ektepakten og dette kommer i tillegg hvis det ønskes at ektepakten skal tinglyses. I forbindelse med ektepakt gjøres det ofte en del andre disposisjoner som kan inkluderes i prisen fra oss, men som innebærer gebyrer fra staten eller andre aktører. Hvis ektepakten innebærer overdragelse av eiendom tar kartverket kroner 525 for tinglysning av skjøte for fast eiendom og kroner 430 for tinglysning av skjøte for…

Continue reading »

Hvordan kan vi hjelpe med ektepakt?

Advokatfirmaet Wulff har fastpris ved utarbeidelse av ektepakt på kroner 3750 inkludert mva. Dette kan synes å være mye for å fylle ut et skjema, men vi har som mål å sikre at ektefellene vet konsekvensene av ektepakten de inngår og kan hjelpe med å finne de riktige løsningene som ivaretar ektefellenes ønsker i størst mulig grad. Av og til kan ikke ektefellene lovlig inngå den ektepakten de har sett for seg, og da er det vår jobb å finne ut hva ektefellene kan avtale…

Continue reading »

Når er det fornuftig å avtale særeie i ektepakt?

Særeie innebærer et unntak for likedeling etter ekteskapsloven. Midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, men det kan ofte oppstå tvister knyttet til verdistigning på skjevdelingsgjenstander. Det er flere gode grunner til å avtale særeie. I det følgende skal tre av disse grunnene nevnes. Den første gode grunnen er er hvis den ene parten har en bedrift og ønsker å holde bedriften utenfor deling. Hvis ektefelle A har en bedrift og ektefelle B dør, risikerer ektefelle A…

Continue reading »

Dødsdisposisjoner i ektepakt

Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her. De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter. Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av…

Continue reading »

Uskifte med særeie

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet. Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at…

Continue reading »