formuesdeling – Advokatfirmaet Wulff

Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør

8. januar 2024 av Advokaten

Ved oppløsning av ekteskapet, enten det er på grunn av død eller skilsmisse, står ektefellene overfor en rekke økonomiske spørsmål. Sentralt i denne prosessen er hvordan formuen skal fordeles mellom ektefellene. I dette innlegget vil vi utforske de viktige aspektene ved økonomisk oppgjør i ekteskap, med fokus på formuesordninger som felleseie, særeie, og skjevdelingskrav.

Felleseie: deling i likhetens navn

Ekteskapsloven fastsetter at ekteskapets normalordning er felleseie. Dette betyr at alle midler og eiendeler som ektefellene har ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felles eiendom. Ved ekteskapets opphør, enten det er ved død eller skilsmisse, skal denne felles formuen deles likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie: bevaring av individuell eiendom

Særeie er en alternativ formuesordning som ektefellene kan avtale. Dette innebærer at enkelte deler eller hele formuen til hver ektefelle beholdes som deres individuelle eiendom. Særeie kan også fastsettes av giver eller arvelater. Når særeie er avtalt, blir eiendelene ikke delt ved ekteskapets opphør.

Skjevdelingskrav: unntak fra hovedregelen

Selv om hovedregelen er felleseie, gir loven rom for unntak i form av skjevdelingskrav. Dette er viktige bestemmelser som gir ektefeller muligheten til å beholde en større del av sin individuelle eiendom ved ekteskapets opphør. Skjevdelingskrav kan være basert på spesielle bidrag til formuen, som arv eller gave, og gir en viss grad av fleksibilitet i fordelingen av eiendeler.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

11. juni 2023 av Advokaten

skifte etter ekteskap, økonomisk oppgjør, partskonstellasjoner, skilsmisseoppgjør, dødsbooppgjør, ektefelleskifte, arverett, uskifte etter død, sammensatt skifte, testamentariske arvinger, særeie, arvelov, oppgjørsregler, økonomisk rettferdighet, arvefordeling, rettigheter ved skilsmisse, formuesdeling, arveoppgjør, skifteprosess, arveprosess, arv etter død, arvekrav, arv og skifte, rettigheter som gjenlevende, avdødes gjeldsansvar, arverettigheter, booppgjør etter død, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, arvskifte, arvefordelingsregler, arv og testament

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Trenger man en ektepakt?

11. mai 202310. mai 2023 av Advokaten

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.