skilsmisseoppgjør – Advokatfirmaet Wulff

Når forsvinner retten til å begjære offentlig skifte?

30. januar 2024 av Advokaten

Spørsmålet om offentlig skifte kan virke komplisert, spesielt når man vurderer retten til å begjære det og hva som kan føre til at denne retten bortfaller. I utgangspunktet er det ingen lovfestet frist for å begjære offentlig skifte i Norge. Imidlertid er det viktig å være klar over at retten til å begjære offentlig skifte kan falle bort i visse situasjoner, spesielt når partene inngår en avtale om oppgjøret mellom dem.

Retten til offentlig skifte

Før vi dykker dypere inn i temaet, la oss først minne oss selv om hva offentlig skifte innebærer. Offentlig skifte er en juridisk prosess der en domstol intervenerer for å hjelpe ektefeller med å fordele eiendeler og gjeld i tilfelle samlivsbrudd eller skilsmisse. Dette skjer når ektefellene ikke klarer å bli enige om en privat avtale for oppgjøret.

Avtale som utløsende faktor

Nå, til spørsmålet om når retten til offentlig skifte kan falle bort. Svaret er klart – retten til offentlig skifte vil normalt falle bort når ektefellene inngår en bindende avtale om oppgjøret mellom dem. Dette prinsippet er hjemlet i ekteskapsloven, nærmere bestemt i § 65.

I følge denne loven skal oppgjøret mellom ektefellene først og fremst gjøres i form av en avtale mellom dem. Dette innebærer at hvis partene har klart å komme til enighet om hvordan de ønsker å fordele eiendeler og gjeld i tilfelle skilsmisse eller samlivsbrudd, vil retten til offentlig skifte normalt ikke lenger være tilgjengelig.

Avtalen som bindende dokument

Når ektefellene har en skriftlig avtale om oppgjøret, betraktes denne avtalen som bindende. Det betyr at begge parter er juridisk forpliktet til å følge avtalen. Dermed blir det ikke anledning til å begjære offentlig skifte i etterkant, med mindre det oppstår spesielle omstendigheter som gjør avtalen urimelig for en av partene.

Domstolens rolle ved tvist

Dersom det oppstår uenigheter eller tvister om tolkning eller tvangsfullbyrdelse av en eksisterende avtale om oppgjør, må disse tvistene normalt avgjøres i domstolen. Domstolen vil da vurdere om avtalen er rimelig for begge parter eller om den gir en part en urimelig fordel på bekostning av den andre.

Konklusjon

Så, for å oppsummere, retten til å begjære offentlig skifte kan falle bort når ektefellene inngår en bindende avtale om oppgjøret mellom seg. Det er derfor viktig å være klar over konsekvensene av en slik avtale og sørge for at den er rimelig og rettferdig for begge parter. Hvis det oppstår tvister, vil domstolen være ansvarlig for å avgjøre saken.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

11. juni 2023 av Advokaten

skifte etter ekteskap, økonomisk oppgjør, partskonstellasjoner, skilsmisseoppgjør, dødsbooppgjør, ektefelleskifte, arverett, uskifte etter død, sammensatt skifte, testamentariske arvinger, særeie, arvelov, oppgjørsregler, økonomisk rettferdighet, arvefordeling, rettigheter ved skilsmisse, formuesdeling, arveoppgjør, skifteprosess, arveprosess, arv etter død, arvekrav, arv og skifte, rettigheter som gjenlevende, avdødes gjeldsansvar, arverettigheter, booppgjør etter død, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, arvskifte, arvefordelingsregler, arv og testament

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Hvem er parter ved oppgjør etter ekteskapsloven?

7. januar 2020 av Advokaten

Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap.

Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem.

Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde. Dette skifte gjennomføres etter de samme regler som for skifte mellom ektefeller, men etter skiftet er gjennomført må dødsboet skiftes. Denne type skifter kalles sammensatt skifte.

Den tredje mulige partskonstellasjonen er to dødsbo. Hvis den ektefellen som døde sist satt i uskifte frem til hun døde, vil det måtte skiftes mellom de to dødsboene før arven gjøres opp. Dette er uproblematisk hvis ektefellene bare hadde felles barn som arvinger og ikke har skrevet testament, da arvingene etter begge dødsboene da er de samme, og det er da ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det er skrevet testament eller arvingene er ektefellenes foreldre, eller en av ektefellene hadde særkullsbarn, så vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer, og det vil måtte skiftes mellom boene før dødsboene skiftes. Som utgangspunkt deles formuen i uskifteboet i to like store deler, men det er unntak fra dette ved særeie jf. arveloven § jf. arveloven § 26.