skifte etter ekteskap – Advokatfirmaet Wulff

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Når kan en deling skje etter ekteskapsloven skilsmisseadvokat

Ekteskapet er en institusjon som binder to mennesker sammen i en juridisk og sosial avtale. Den norske ekteskapsloven regulerer mange aspekter ved ekteskap, og en av de mest sentrale bestemmelsene er deling av formuen i tilfelle ekteskapet oppløses.

Ekteskapsloven § 57 fastsetter de tilfellene hvor en ektefelle kan kreve deling av samlede formue som er felleseie. Det kan være når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse, når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje, eller når den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet.

Det er viktig å merke seg at hvis ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.

Videre kan deling også kreves når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig eller når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd. Hvis en ektefelle dør etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført.

Det er viktig å merke seg at også en ektefelles kreditor kan kreve deling gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning. Det er derfor viktig å være klar over delingsreglene i ekteskapsloven og sørge for å ha en klar og tydelig ektepakt hvis det er ønskelig.

Alt i alt gir § 57 i ekteskapsloven en klar oversikt over når deling av formuen skal skje, og dette er et viktig verktøy for å sikre at både ektefellen og arvingene får det de har krav på etter oppløsningen av ekteskapet.