gave – Advokatfirmaet Wulff

Fullmektigens inhabilitet – Konsekvenser i fremtidsfullmakter

29. februar 2024 av Advokaten

fremtidsfullmakt, inhabilitet, fullmektig, verge, fullmaktsgiver, familieinteresser, eigendomssalg, arv, vederlag, gave, utføre fullmakt, fremtidsfullmaktsavtale, personlig interesse, konsekvenser, statsforvalter, fremtidsfullmaktens betydning, juridisk rådgivning, økonomiske beslutninger, fremtidsplanlegging, familiær konflikt, juridiske spørsmål, fremtidsfullmaktens grenser, rettslige tiltak

I en fremtidsfullmakt er fullmektigen normalt sett den personen som er betrodd med å ivareta fullmaktsgiverens interesser. Imidlertid kan det oppstå situasjoner der fullmektigen blir inhabil, og i slike tilfeller kan det få betydelige konsekvenser for utførelsen av fullmakten.

Inhabilitet oppstår når fullmektigen har, eller kan ha, en personlig interesse i saken som skal håndteres. Dette gjelder også hvis fullmektigens nærmeste familie har, eller kan ha, en egeninteresse i saken. I slike tilfeller er fullmektigen pålagt å kontakte statsforvalteren, som vil ta nødvendige skritt for å utnevne en verge til å håndtere spørsmål der fullmektigen er inhabil.

La oss se på noen eksempler. Hvis fullmektigen selv eller fullmektigens nærmeste familie ønsker å kjøpe eiendommen til fullmaktsgiveren, vil fullmektigen være inhabil. Det samme gjelder hvis det er snakk om utdeling av forskudd på arv eller store gaver til fullmektigen og hans eller hennes familie.

Men det er viktig å merke seg at denne situasjonen kan unngås hvis du som fullmaktsgiver bestemmer at fullmektigen skal kunne representere deg selv når vedkommende har en interesse i saken. Dette må imidlertid klart fremgå av fremtidsfullmakten, inkludert hva fullmektigen kan gjøre på dine vegne og eventuelle begrensninger som gjelder. Alternativt kan du i fremtidsfullmakten bestemme at en annen person kan tre inn og treffe beslutninger i slike spørsmål.

Hvis ingenting annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter fra midlene til fullmaktsgiveren. I tillegg kan fullmektigen, når det er rimelig, ta et passende vederlag, med mindre noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten. Fullmektigen kan også gi vanlige gaver på vegne av fullmaktsgiveren, men andre gaver kan bare gis hvis de er spesifikt angitt i fullmakten.

Ekteskap – Økonomiske aspekter og forskjeller mellom felleseie, særeie og sameie

1. februar 2024 av Advokaten

Hva er eneeie og sameie, hva er forskjellen mellom felleseie og særeie, hvordan påvirker ekteskap økonomien, hvilke rettigheter har ektefellene ved oppløsning, kan kreditorene ta beslag i felles eiendeler, hva er formuesordninger i ekteskapet, hvordan fungerer sameie mellom ektefeller, hva er skjevdelingskrav, hva er forskjellen mellom eiendomsrett og deling, hva er hovedregelen i ekteskapsloven?

Når to personer inngår ekteskap, bringer de med seg sine liv, deres historie og deres økonomiske forhold inn i en juridisk ramme som kan være komplisert. Dette blogginnlegget vil utforske de økonomiske sidene av ekteskap, spesielt med tanke på forskjellene mellom felleseie, særeie og sameie.

Eneeiendom og sameie

For det første, la oss se på forskjellen mellom eneeie og sameie. Eneeiendom refererer til eiendeler som tilhører kun en av ektefellene. Dette betyr at hvis du eier noe før ekteskapet, forblir det din eiendom under ekteskapet. På den annen side er sameie når ektefellene eier noe sammen, vanligvis med en 50/50-deling, men det kan også være en annen fordeling av eierskapet.

Den viktige tingen å merke seg her er at eneeiendom er beskyttet mot den andre ektefellens kreditorer. Dette betyr at hvis den ene ektefellen har økonomiske problemer, kan ikke kreditorene ta beslag i eiendeler som tilhører den andre ektefellen, selv om de er i sameie i noe annet.

Formuesordninger: Felleseie og særeie

Når det gjelder formuesordninger, er det to hovedalternativer: felleseie og særeie. Felleseie er den vanligste formuesordningen i henhold til ekteskapsloven. Dette betyr at alt som ektefellene eier ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felleseie. Ved oppløsning av ekteskapet, enten ved skilsmisse eller død, deles denne formuen likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie, derimot, innebærer at ektefellene avtaler at deler eller hele deres formue skal være adskilt. Dette kan også fastsettes av giver eller arvelater. Med særeie beholdes eiendelene atskilt, og de deles ikke ved ekteskapets opphør.

Sameie mellom ektefeller

Sameie mellom ektefeller refererer til situasjonen der ektefeller eier en gjenstand sammen. Dette kan være alt fra en bil til en hytte eller en bolig. Sameiere har vanligvis like rettigheter til å bruke og råde over den felles eiendelen, og kostnader og utgifter for vedlikehold deles også vanligvis likt mellom dem.

Sameie kan oppstå på forskjellige måter, for eksempel gjennom en avtale mellom ektefellene, gaver, arv eller bidrag til anskaffelsen av eiendelen. Det er viktig å merke seg at inngåelsen av ekteskapet ikke automatisk gjør eiendelene til et sameie mellom ektefellene. Hver ektefelle beholder eierskapet til det de har brakt inn i ekteskapet og de eiendelene de skaffer seg underveis.

Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør

8. januar 2024 av Advokaten

Ved oppløsning av ekteskapet, enten det er på grunn av død eller skilsmisse, står ektefellene overfor en rekke økonomiske spørsmål. Sentralt i denne prosessen er hvordan formuen skal fordeles mellom ektefellene. I dette innlegget vil vi utforske de viktige aspektene ved økonomisk oppgjør i ekteskap, med fokus på formuesordninger som felleseie, særeie, og skjevdelingskrav.

Felleseie: deling i likhetens navn

Ekteskapsloven fastsetter at ekteskapets normalordning er felleseie. Dette betyr at alle midler og eiendeler som ektefellene har ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felles eiendom. Ved ekteskapets opphør, enten det er ved død eller skilsmisse, skal denne felles formuen deles likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie: bevaring av individuell eiendom

Særeie er en alternativ formuesordning som ektefellene kan avtale. Dette innebærer at enkelte deler eller hele formuen til hver ektefelle beholdes som deres individuelle eiendom. Særeie kan også fastsettes av giver eller arvelater. Når særeie er avtalt, blir eiendelene ikke delt ved ekteskapets opphør.

Skjevdelingskrav: unntak fra hovedregelen

Selv om hovedregelen er felleseie, gir loven rom for unntak i form av skjevdelingskrav. Dette er viktige bestemmelser som gir ektefeller muligheten til å beholde en større del av sin individuelle eiendom ved ekteskapets opphør. Skjevdelingskrav kan være basert på spesielle bidrag til formuen, som arv eller gave, og gir en viss grad av fleksibilitet i fordelingen av eiendeler.

Hvordan Barnas Eiendeler Behandles ved Skilsmisse

12. juni 2023 av Advokaten

Barnas eiendeler, Skilsmisse, Komplisert, Emosjonell prosess, Barnas interesser, Forståelse, Ekteskapsloven, Deling, Forloddskrav, Daglig omsorg, Økonomisk oppgjør, Historisk kontekst, Skifteloven, Åpenbart urimelig, Behandling, Bankkontoer, Penger, Skifteoppgjør, Likedeling, Fornuftig løsning, Opprette konto, Navigere, Prosess, Vanskelig tid, Foreldre, Beslutninger, Barnas velferd, Juridisk veiledning, Familieprosess, Ektefeller, Arv, Gave, Oppgjør, Rettigheter, Skilsmisseavtale, Barnefordeling, Familierett, Barnefordelingsavtale, Skilsmissebarn, Samværsrett, Barnepass, Foreldremyndighet

Skilsmisse kan være en komplisert og emosjonell prosess, og det er mange elementer å ta hensyn til – spesielt når det gjelder barn og deres eiendeler. Forståelse av hvordan barnas eiendeler behandles ved skilsmisse er avgjørende for å sikre at barnas interesser ivaretas.

Regulering av Barnas Eiendeler

Ekteskapsloven § 61 bokstav e) bestemmer at eiendeler som er kjøpt for spesiell bruk for barna, kan holdes utenfor delingen som forloddskrav av den forelderen som har den daglige omsorgen for barna. Dette betyr at det ikke skal foretas et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Historisk Kontekst

Før innføringen av ekteskapsloven i 1991 var det en lignende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det et forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke medførte et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må derfor anses å gjelde selv om det fører til et resultat som kan virke urimelig.

Behandling av Barnas Bankkontoer

Hva skjer med penger som er satt på barnas konto? Dette er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen derimot står i en av ektefellenes navn, skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig løsning kan være å opprette en egen konto for barnet der midlene settes inn, og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Konklusjon

Å navigere i prosessen med skilsmisse kan være utfordrende, men å forstå hvordan barnas eiendeler blir behandlet kan bidra til å lette prosessen. Husk at barnas interesser alltid bør være i sentrum for alle beslutninger som tas. Ved å ha denne kunnskapen, kan foreldrene bedre sikre barnas velferd i en slik vanskelig tid.

Skjevdeling i ektepakt – Når og hvordan kan man fravike retten?

14. mai 2023 av Advokaten

Skjevdeling er en av de økonomiske ordningene som kan påvirke utfallet av et ekteskap når det opphører. Ved å inngå en ektepakt kan dere avtale om retten til skjevdeling og tilpasse den etter deres individuelle behov og ønsker.

Det er mulig å inngå en ektepakt hvor dere avtaler at retten til skjevdeling skal fravikes, helt eller delvis. Dette kan gjelde verdier dere hadde med inn i ekteskapet, samt verdier dere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet.

Videre kan dere også avtale ulike betingelser for skjevdelingsformuen:

Tidsbegrensning: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis skiftet skjer etter et bestemt tidspunkt. Dette kan gi økonomisk trygghet for begge parter, spesielt i lengre ekteskap.
Ved felles barn: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis dere får barn sammen. Dette kan bidra til økonomisk stabilitet for familien og sikre en rettferdig fordeling av verdier.
Ulik rett ved skilsmisse og død: Dere kan avtale at retten til å kreve skjevdeling skal være ulik ved skilsmisse og død. Dette gir muligheten for å skreddersy avtalen etter deres personlige forhold og ønsker.

Det er viktig å merke seg at dere ikke kan avtale i en ektepakt hva som skal skjevdeles når ekteskapet opphører. Hensikten med skjevdeling er å bevare hver parts personlige verdier og beskytte dem mot deling ved ekteskapets opphør.

Konklusjon: En ektepakt gir dere muligheten til å tilpasse skjevdelingsreglene etter deres individuelle behov og ønsker. Ved å avtale ulike betingelser og kombinere alternativer, kan dere skape en avtale som passer deres unike situasjon og bidrar til en rettferdig og trygg økonomisk ordning ved ekteskapets opphør.

Trenger man en ektepakt?

11. mai 202310. mai 2023 av Advokaten

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Gave og gavesalg

19. november 201919. november 2019 av Advokaten

I de fleste sammenhenger er gave et uproblematisk begrep som de fleste forstår innholdet av. Tvilen oppstår ved såkalte gavesalg, som er både gave og salg. Det vil si at en ting selges til underpris på grunn av et giverløfte. Gavesalg vil både være en gave og et salg og det vil avhenge av konteksten og spørsmålet om det skal legges vekt på gaveaspektet eller salgaspektet ved transaksjonen.

Det er flere grunner til å skille mellom overføringer av verdier i form av gaver og i form av salg. Her er noen av de viktigste:

Ved tolkning av et gaveløfte er det større grunn til å legge vekt på givers subjektive oppfatning av ordene han har brukt enn det er ved salg, der det må legges til grunn en objektiv tolkning med mindre det er en subjektiv enighet mellom partene som fraviker den objektive tolkningen.
Det er begrensninger i adgangen til å gi gaver for personer som sitter i uskifte.
Gaver kan regnes som forskudd på arv. Det kan ikke salg.
Ektefeller som mottar gaver vil kunne skjevdele disse
En giver kan bestemme at gaven skal være særeie for ektefellen som mottar gaven. Dette kan ikke en selger bestemme. Grunnen til dette er at det er vanskelig å se legitime grunner for selgere å skulle blande seg inn i kjøpers ekteskaplige fordeling av formue, sammenholdt med at en slik åpning ville gitt en av ektefellene mulighet til å ensidig gjøre felleseie om til særeie gjennom transaksjoner, og slik unndratt midler som egentlig skulle gå til deling.