sameie

Odelsretten – en rettighet som går i arv

av
odelsrett, arverett, familiens eiendom, nedarving, odelsloven, odelsrettshavere, sameie, særkullsbarn, eiendomsoverføring, arv, norske lover, familiearv, juridiske rettigheter, odelsrettsarv, eiendomsbeskyttelse, odelsrettspraksis, arv og odelsrett, rettigheter i arv, arv i Norge, odelsrettsbetingelser, odelsrettsregler, generasjonsoverføring, familiens historie, odelsrettsarvinger

Odelsretten, en viktig arverett i norsk lov, er en tradisjonsrik juridisk praksis som går tilbake i tid. Denne rettigheten har blitt formet gjennom århundrer, og dens betydning har vært knyttet til bevaring av familiens eiendom.

Ifølge norsk odelslov har ikke bare den som opprinnelig ervervet eiendommen gjennom odelsrett denne rettigheten. Også hans eller hennes etterkommere har odelsrett, under visse betingelser. For at etterkommere av odleren skal ha odelsrett, må de være født før eiendommen blir overført til noen som ikke har odelsrett. Dette prinsippet er en sentral del av odelsretten, da det sikrer at familieeiendommen forblir innenfor familien.

I tillegg til direkte etterkommere av odleren, kan også etterkommere av andre som har hatt odelsrett, arve denne rettigheten. Dette skjer når noen av foreldrene har hatt hele eiendommen med odelsrett, eller når en av besteforeldrene har vært den siste eieren av hele eiendommen med odelsrett. Denne regelen utvider odelsretten til et bredere spekter av familiemedlemmer, og den er avgjørende for å bevare rettigheten innenfor familien.

Det er også verdt å merke seg at dersom eiendommen blir løst fra odelsretten, for eksempel ved salg til en utenforstående, vil både barn av den som kjøper eiendommen og barn av tidligere odelsrettshavere beholde sin odelsrett. Dette prinsippet er viktig for å forhindre at odelsretten blir permanent tapt når eiendommen skifter eier.

En interessant bestemmelse i odelsloven er unntaket for «etterkommere av sameieren med odelsrett». Dette betyr at det ikke er nødvendig for foreldrene eller besteforeldrene til disse etterkommerne å ha eid hele eiendommen med odelsrett. Dette prinsippet gjelder imidlertid kun for etterkommere av sameiere med odelsrett og ikke generelt for alle etterkommere. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at felles barn av samboere eller ektefeller med odelsrett også får nedarvet odelsrett. Selv særkullsbarn av sameiere med odelsrett har rett til å arve odelsretten. Dette gjør det klart at både samboere og ektefeller kan eie eiendom hvor kun den ene har odelsrett, uten at dette medfører krav om løsning for de med odelsrett.

Kan seksjonseiere ha eksklusiv bruksrett til visse deler av fellesarealene?

av
Hva er forskjellen mellom eierseksjonssameier og borettslag? Hvordan fungerer bruksrettigheter i eierseksjonssameier? Hvilke fellesarealer har seksjonseierne vanligvis tilgang til? Kan seksjonseiere ha eksklusiv bruksrett til visse deler av fellesarealene? Hvordan kan eksklusiv bruksrett til fellesarealene i borettslag oppnås? Er vedlikeholdsplikten for fellesarealene overført til seksjonseierne? Hva er betydningen av å ha klare vedtekter angående bruksrettigheter? Hvordan avgjøres eksklusiv bruksrett til fellesarealer i borettslag? Hvilke unntak finnes når det gjelder bruksrett til fellesarealer i eierseksjonssameier? Hvilken rolle spiller generalforsamlingen i reguleringen av bruksrettighetene? Er det forskjeller i reguleringen av bruksrettigheter mellom eierseksjonssameier og borettslag? Hvordan kan misforståelser om bruksrettigheter unngås i bofellesskap? Er det vanlig å ha fellesarealer i eierseksjonssameier? Hvordan påvirker høyden på etasjen eksklusiv bruksrett til fellesarealene? Hvordan kan eksklusiv bruksrett til fellesarealene dokumenteres? Er det mulig å endre reguleringen av bruksrett til fellesarealer i ettertid? Hva er konsekvensene av å ha uklare vedtekter angående bruksrettigheter? Hvordan kan en endring i bruksrett til fellesarealer påvirke sameiets dynamikk? Hvordan kan bruksretten til fellesarealene påvirke eiendomsverdien? Er det vanlig å ha hagearealer i borettslag? Hvilke prosedyrer må følges for å endre bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan en generalforsamling endre bruksrettighetene i et borettslag? Er det mulig å overføre vedlikeholdsplikten til seksjonseierne i eierseksjonssameier? Hvordan kan man løse tvister om bruksrettigheter i bofellesskap? Hvordan kan man sikre en rettferdig fordeling av bruksrett til fellesarealer? Er det vanlig med hageflekker tilknyttet eierseksjonssameier? Hvordan kan man bevare harmonien mellom beboere og fellesskap i bofellesskap? Hvordan kan sameierne beskytte sine bruksrettigheter til fellesarealene? Hvordan kan man tolke privatrettslige avtaler om bruksrett til fellesarealer? Er det vanlig å ha restriksjoner på hva man kan gjøre med fellesarealer? Hvordan kan en sameier sikre sine rettigheter til fellesarealene? Hvordan kan man sikre en tydelig kommunikasjon om bruksrett til fellesarealer? Hvordan påvirker eksklusiv bruksrett til fellesarealer eiendomsverdien? Hvordan kan man unngå konflikter om bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan generalforsamlingen endre bruksrettighetene i et eierseksjonssameie? Hvordan kan man sikre at alle sameiere er klar over sine bruksrettigheter? Hvordan kan bruksrett til fellesarealer påvirke salgsprisen på en eiendom? Hvordan kan man endre vedtekter angående bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan en sameier få godkjent endringer på fellesarealer? Hvordan kan en sameier dokumentere sin eksklusive bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan en sameier sikre at vedlikeholdsplikten overholdes? Hvordan kan man sikre at generalforsamlingen tar hensyn til alles interesser ved endringer i bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan man sikre at bruksrett til fellesarealer blir rettferdig fordelt?

I eierseksjonssameier og borettslag, som representerer ulike former for bofellesskap, er det viktig å forstå forholdet mellom bruksenheter og fellesarealer. I eierseksjonssameier har hver seksjonseier eksklusiv bruksrett til sin enhet, inkludert hoveddelen og eventuelle tilleggsdeler. Fellesarealer, som gangveier og hageområder, deles vanligvis likt mellom seksjonseierne, men det er unntak fra denne hovedregelen. For eksempel kan førsteetasjens leilighetseiere ha eksklusiv bruksrett til hageflekker i tilknytning til sine seksjoner. Dette reguleres av vedtektene og situasjonsplanen for sameiet. Borettslag, derimot, består av andeler og fellesarealer.

I utgangspunktet er fellesarealene for alle andelseiere, men det er mulig å få eksklusiv bruksrett til deler av disse arealene. Slike ordninger må godkjennes av generalforsamlingen med 2/3 flertall. Ofte er det allerede ved stiftelsen av borettslaget bestemt at visse deler av hagen skal være forbeholdt spesifikke andeler. Det er viktig å merke seg at selv om en seksjonseier eller andelseier har eksklusiv bruksrett til et fellesareal, betyr ikke dette nødvendigvis at vedlikeholdsplikten også overføres til dem. Vedlikeholdsplikten forblir vanligvis hos sameiet eller borettslaget, med mindre det er spesifikt vedtektsfestet annerledes. I begge tilfeller er det avgjørende å klargjøre bruksrettigheter og eventuelle begrensninger for å unngå tvister og misforståelser i fremtiden. Gjennom klare vedtekter og fornuftig regulering av bruksrettigheter kan man sikre et harmonisk og rettferdig samspill mellom beboere og fellesskapet de er en del av.

Ekteskap – Økonomiske aspekter og forskjeller mellom felleseie, særeie og sameie

av
Hva er eneeie og sameie, hva er forskjellen mellom felleseie og særeie, hvordan påvirker ekteskap økonomien, hvilke rettigheter har ektefellene ved oppløsning, kan kreditorene ta beslag i felles eiendeler, hva er formuesordninger i ekteskapet, hvordan fungerer sameie mellom ektefeller, hva er skjevdelingskrav, hva er forskjellen mellom eiendomsrett og deling, hva er hovedregelen i ekteskapsloven?

Når to personer inngår ekteskap, bringer de med seg sine liv, deres historie og deres økonomiske forhold inn i en juridisk ramme som kan være komplisert. Dette blogginnlegget vil utforske de økonomiske sidene av ekteskap, spesielt med tanke på forskjellene mellom felleseie, særeie og sameie.

Eneeiendom og sameie

For det første, la oss se på forskjellen mellom eneeie og sameie. Eneeiendom refererer til eiendeler som tilhører kun en av ektefellene. Dette betyr at hvis du eier noe før ekteskapet, forblir det din eiendom under ekteskapet. På den annen side er sameie når ektefellene eier noe sammen, vanligvis med en 50/50-deling, men det kan også være en annen fordeling av eierskapet.

Den viktige tingen å merke seg her er at eneeiendom er beskyttet mot den andre ektefellens kreditorer. Dette betyr at hvis den ene ektefellen har økonomiske problemer, kan ikke kreditorene ta beslag i eiendeler som tilhører den andre ektefellen, selv om de er i sameie i noe annet.

Formuesordninger: Felleseie og særeie

Når det gjelder formuesordninger, er det to hovedalternativer: felleseie og særeie. Felleseie er den vanligste formuesordningen i henhold til ekteskapsloven. Dette betyr at alt som ektefellene eier ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felleseie. Ved oppløsning av ekteskapet, enten ved skilsmisse eller død, deles denne formuen likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie, derimot, innebærer at ektefellene avtaler at deler eller hele deres formue skal være adskilt. Dette kan også fastsettes av giver eller arvelater. Med særeie beholdes eiendelene atskilt, og de deles ikke ved ekteskapets opphør.

Sameie mellom ektefeller

Sameie mellom ektefeller refererer til situasjonen der ektefeller eier en gjenstand sammen. Dette kan være alt fra en bil til en hytte eller en bolig. Sameiere har vanligvis like rettigheter til å bruke og råde over den felles eiendelen, og kostnader og utgifter for vedlikehold deles også vanligvis likt mellom dem.

Sameie kan oppstå på forskjellige måter, for eksempel gjennom en avtale mellom ektefellene, gaver, arv eller bidrag til anskaffelsen av eiendelen. Det er viktig å merke seg at inngåelsen av ekteskapet ikke automatisk gjør eiendelene til et sameie mellom ektefellene. Hver ektefelle beholder eierskapet til det de har brakt inn i ekteskapet og de eiendelene de skaffer seg underveis.

Eierforholdene i ekteskapet

av
ekteskapsretten, sameie, eneeie, eierforhold, ekteskapsloven, rettigheter i ekteskap, økonomi i ekteskap, ekteskapsavtale, deling av eiendeler, felles bolig, vanlig innbo, samtykke i ekteskap, eierforhold i ekteskap, formelle dokumenter, særeie, felleseie, rettigheter som ektefelle, juridisk rådgivning, ektefellers eiendeler, eierskap i ekteskap, eiendomsrett i ekteskap, ektefellers ansvar, ektefellers bidrag, helhetsvurdering, domstol i ekteskap, økonomiske forhold, verdifordeling i ekteskap.

Hvordan reguleres eierforholdene mellom ektefellene innenfor rammen av ekteskapsretten? Begrepene «sameie» og «eneeie» spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen. Disse begrepene beskriver hvordan eiendeler fordeles og hvilken kontroll hver ektefelle har over dem under ekteskapet. La oss utforske disse eierforholdene og deres implikasjoner i detalj.

«Eneeie» er et begrep som indikerer at en ektefelle eier en bestemt eiendel helt og holdent. Dette innebærer at ektefellen har full rett til å disponere over denne eiendelen uten å måtte be om tillatelse fra den andre ektefellen. Dette prinsippet gjelder både for eiendeler som en ektefelle eide før ekteskapet og for de som er anskaffet i ekteskapet. Med andre ord kan en ektefelle som har noe i eneeie, fritt selge, leie ut eller gi bort denne eiendelen uten samtykke fra partneren.

Likevel er det viktige unntak fra denne regelen. Felles bolig og vanlig innbo krever samtykke fra begge ektefellene for at en ektefelle skal kunne disponere over dem, i samsvar med ekteskapslovens §§ 32 og 33. Dette sikrer at beslutninger som angår familiens hjem og felles eiendeler blir tatt i samråd mellom ektefellene.

På den andre siden har vi «sameie,» som betyr at ektefellene eier en eiendel sammen. Det antas vanligvis at hver ektefelle eier en like stor andel av eiendelen, med mindre noe annet er avtalt eller det er klare bevis for en annen fordeling. Ektefeller kan også avtale en annen fordeling av eierskapet. Eiendeler som er anskaffet under ekteskapet, blir ikke automatisk felles eiendom; det må påvises at begge ektefellene har bidratt til anskaffelsen på en eller annen måte, for eksempel ved pengeinnskudd, arbeid eller nedbetaling av lån. For eiendeler som har tjent til felles personlig bruk, som felles bolig og vanlig innbo, vil også en ektefelles arbeid i hjemmet bli vektlagt i vurderingen, i henhold til ekteskapsloven § 31.

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen om hvorvidt en eiendel er i eneeie eller sameie avhenger av en grundig helhetsvurdering. Formelle dokumenter som skjøter eller ansvar for pantelån er bare en del av denne vurderingen. Selv om den ene ektefellen er oppført som eier på skjøtet for fast eiendom, betyr det ikke nødvendigvis at den andre ektefellen er utelukket fra å bli sameier hvis de har bidratt til ervervet av eiendommen. Tvister om eierforholdene må imidlertid avgjøres av en domstol.

Det er viktig å skille mellom begrepene «sameie» og «eneeie» og begrepene «felleseie» og «særeie.» De førstnevnte handler om hvem som har eiendomsrett til en ting, mens de sistnevnte refererer til hvordan verdier fordeles mellom ektefellene.

I en verden der økonomiske forhold og eiendomsrettigheter stadig kan kompliseres, er det avgjørende å forstå disse begrepene innenfor ekteskapsretten. Det kan være lurt å søke juridisk rådgivning for å sikre at eierforholdene mellom ektefellene er klart definert og forstått, og at eventuelle spørsmål eller uenigheter blir håndtert på en rettferdig måte. Ekteskapsretten gir rammene, men det er opp til ektefellene å utforme sine egne eierforhold innenfor disse rammene.

Odelsloven: Begrensninger og Utvidelser

av
internasjonal arverett, lovvalg ved arv, arvelov, arv i utlandet, arv og utenlandsboende, arverettigheter, arv og testament, grenseoverskridende arv, arvinger i forskjellige land, juridisk arverådgivning, internasjonale arvesaker, internasjonal arveplanlegging, arv og lovvalg, arv og rettigheter, arv og utenlandsopphold, arveprosess i utlandet, arveadvokat, arv og internasjonale avtaler, arv og juridisk kompetanse, arv og internasjonalt lovverk, arvebehandling i ulike land, arv og kulturforskjeller, arvepraksis i utlandet, arv og arvelover, internasjonal arverettspraksis, arv og formuerett, arverettslige spørsmål, arv og juridisk rådgiver, arv og internasjonale lover, arv og rettssaker, arv og grensekryssende eiendeler international inheritance law, choice of law in inheritance, inheritance law, inheritance abroad, inheritance and foreign residents, inheritance rights, inheritance and will, cross-border inheritance, heirs in different countries, legal inheritance advice, international inheritance cases, international inheritance planning, inheritance and choice of law, inheritance and rights, inheritance and foreign residency, inheritance process abroad, inheritance lawyer, inheritance and international agreements, inheritance and legal expertise, inheritance and international legislation, inheritance processing in different countries, inheritance and cultural differences, inheritance practices abroad, inheritance and inheritance laws, international inheritance law practice, inheritance and property law, inheritance legal questions, inheritance and legal advisor, inheritance and international laws, inheritance and legal cases, inheritance and cross-border assets

I det norske rettssystemet utgjør odelsretten en sentral del av lovgivningen som regulerer overføring av eiendom i landbruket. Odelsretten gir rett til å kjøpe tilbake eiendommen til en forutbestemt pris når den overføres utenfor familien. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at det finnes visse begrensninger i odelsloven, spesielt knyttet til grunn som er tatt i bruk til industrielle føretak.

Odelsloven § 3 fastslår klare begrensninger når det gjelder odelsrett knyttet til grunn som har blitt benyttet til bergverk, fabrikk og andre industrielle formål. Når grunnen er avsatt til slike formål og har til hensikt å tjene det industrielle føremålet, kan odelsrett ikke hevdes. Det er viktig å merke seg at loven også tar hensyn til eventuelle fremtidige utvidelser som kan anses som rimelige og naturlige. Dette betyr at hvis det er forventet at industrien vil utvide seg på eiendommen i fremtiden, kan odelsrett heller ikke gjøres gjeldende.

Når et industrielt føretak er av en slik karakter og størrelse at det kan anses som en del av en jordbrukseigedom, vil de samme reglene gjelde for eiendommen som for andre jordbruksarealer. Det innebærer at odelsretten kan gjelde for den delen av eiendommen som er tilknyttet jordbruket, selv om det er et industrielt anlegg på området. Det er viktig å foreta en konkret vurdering av hvilken del av eiendommen som er tilhørende jordbruket, og hvilken del som er dedikert til industriell virksomhet.

På samme måte som det er begrensninger knyttet til grunn som er anvendt til industrielle formål, er det også klare retningslinjer for vatn, foss, elv, bruksrett og sameigepart i forhold til odelsretten. Spesifikt fastslår odelsloven § 4 at det ikke kan hevdes særskilt odelsrett til et vatn, en foss eller ei elv. Det samme gjelder for bruksrett over annen eiendom som tilhører en fremmed person.

Selv i tilfeller av sameie, hvor en person har en sameigepart i eiendommen, kan odelsrett ikke gjøres gjeldende med mindre sameieparten er tilknyttet særskilt registrert grunneigedom. Dette betyr at odelsretten kun vil kunne være aktuell hvis sameieparten er knyttet til en bestemt og individuelt registrert grunneiendom.

Det er viktig å ha en grundig forståelse av odelslovens bestemmelser og de spesifikke begrensningene som gjelder for odelsrett knyttet til industrielle føretak, vatn, foss, elv, bruksrett og sameigepart. For de som er involvert i odelsrelaterte transaksjoner eller eier eiendommer som kan være berørt av odelsrett, er det tilrådelig å konsultere en juridisk ekspert for å få riktig veiledning og råd i samsvar med gjeldende lovverk. Å ha en solid forståelse av odelsloven vil bidra til å unngå tvister og sikre en rettferdig og lovlig overføring av eiendommer innenfor landbruket.

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

av

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Fordeling mellom samboere – vederlag

av

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles.

Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt grunnlag for noe annet. Ett av disse grunnlagene er erverv av sameieandel gjennom såkalt felles prosjekt. For erverv gjennom felles prosjekt kreves det imidlertid både bidrag til anskaffelsen og et fellesskap rundt eiendelen.

Hvis du ikke har krav på eierskap til eiendelen kan du kanskje likevel kreve vederlag. Vederlag er en sum som settes på bakgrunn av skjønn. For å kunne kreve vederlag er det to vilkår som kommer frem av praksis fra Høyesterett. (Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168.) Det første er at det må være rimelig at vederlag tilkjennes. Dette innebærer at du ikke vil få vederlag hvis du ikke får frem hvorfor det er rettferdig at du skal bli tilkjent vederlag. Det andre vilkåret er at du må ha tilført den andre samboeren en berikelse. Den andre samboeren må altså sitte igjen med mer midler enn det han eller hun ville ha gjort uten din innsats.

 

 

Eierseksjonssameie

av

Et eierseksjonsameie er et sameie bestående av fast eiendom. Hver av sameierne eier en ideell andel i sameiet og har full bruksrett til sin seksjon. Eierseksjonsameie er vanligst i mindre sameier, mens større blokker er organisert som borettslag.

Eierseksjonsameier er regulert i eierseksjonsameieloven. Sammenlignet med borettslag har hver sameier ofte større frihet til å råde over sin seksjon i eierseksjonsameie. Adgangen til å leie ut sin seksjon er betydelig større i eierseksjonsameier enn i borettslag. Styreverv og forvaltning av sameiet skjer ofte av eierne uten betaling, og felleskostnadene kan derfor være lavere enn i profesjonelt drevne borettslag.

 

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

av

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles ved død. Det er videre mulig å opprette gjensidig testament for å sikre at mest mulig tilkommer den andre ved et dødsfall. På grunn av reglene om pliktdelsarv er det ikke mulig for ektefeller med barn å avtale at den andre ektefellen skal overta alt ved død, med mindre barna fraskriver seg retten til arven. Med løsningen som er skissert overfor sikrer man likevel at den gjenlevende ektefellen sitter igjen med 5/6 av ektefellenes eiendeler hvis man forutsetter at begge ektefellene eier like mye.

Dette kan vises med et eksempel. La oss si at Peder og Kari begge har særkullsbarn og eier hver 1 200 000. Hvis Peder dør blir hans særeie omgjort til felleseie. Kari beholder fortsatt sitt særeie som særeie. Peders 1 200 000 skal likedeles mellom dødsboet og Kari. Kari får dermed 600 000 fra Peders rådighetsdel. Fra dødsboet har Kari krav på 1/3 av 600 000 på grunn av testamentet. Det vil si 200 000.

Kari får derfor beholde 1 200 000 som er hennes særeie, 600 000 fra likedelingen av felleseie og 200 000 i testamentsarv. Hun får altså 2 000 000 mens Peders barn får 400 000. Hvis Kari hadde dødd først ville Peder sittet igjen med 2 000 000. Hvis ekteskapet hadde blitt oppløst ved skilsmisse ville begge beholdt 1 200 000 som var deres særeie.

Testament og ektepakt kan skrives på samme dokument, men husk at formkravene for vitnene ikke er de samme for ektepakt og testament.

Oppløsning av sameie

av

P_9Eier du en eiendom sammen med noen og ønsker å oppløse sameie? Uansett hvor liten din sameiebrøk er så har du ingen plikt til å forbli i et sameie. Enhver sameier kan begjære et sameie oppløst dersom det ikke inngås en avtale frivillig mellom eierne.

Det følger av sameieloven § 15 at en sameier etter rimelig frist kan begjære sameiet oppløst. Det følger videre av bestemmelsen at eiere har forkjøpsrett og hvilke regler som gjelder for bud fra sameiere.

 

§ 15.

Etter varsel med rimeleg frist har kvar av sameigarane rett til å få sameiga oppløyst.

Kan tingen ikkje delast utan skade, skal han seljast gjennom namsmyndighetene etter reglane i tvangsfullbyrdelseslova så langt dei høver. Under elles like vilkår har ein sameigar førerett til å få sitt bod godteke. Gjev to eller fleire sameigarar like bod, og ingen av dei byd høgare, gjeld § 11 andre stykket tilsvarande dersom dei vil halda fram som sameigarar. Vil dei ikkje halde fram som sameigarar, skal det bodet som fyrst vart gjeve, godtakast. Svarar dei like boda til den høgste prisen tingen kan overtakast for, skal likevel tingretten ved lutkast eller på annan måte avgjere kva for bod som skal godtakast.

Krav om tvangssal kan fullførast utan at det ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, når det ikkje er gjort motmæle mot kravet eller motmælet klårt er grunnlaust. Avgjerda høyrer under tingretten og skal takast i orskurd som kan ankast.

Kongen kan gjeva nærare føresegner om oppløysing og fullføring av krav om oppløysing.

Paragrafen her gjeld ikkje grunn som ligg i sameige mellom bruk.

Ring oss